I dag begynte jeg å gråte på trening

Jepp, i dag begynte jeg å grine etter dagens korte, men helt fantastisk digge treningsøkt. Det var bare følelsen av treningsglede og mestringsfølelse som tok kontroll, og følelsene sine kan man liksom ikke styre og jeg bare fikk tårer i øynene da jeg gikk ut av senteret. Det er ikke til å legge skjul på at det noen dager er ekstra tungt å komme seg på trening (og det blir ikke akkurat bedre av å ligge i kaloriunderskudd), men jeg er så jævlig stolt over at jeg kommer meg på trening og gjør det jeg skal. He he. Og det her høres kanskje rart ut, men selv om det er noen dager som det føles ut som at kroppen er på sitt svakeste, så har jeg aldri vært sterkere i hodet enn det jeg er nå. Denne konkurranseoppkjøringen er virkelig en erfaring og læringskurve jeg aldri kunne ha fått fra noe annet sted og det er så deilig å kjenne at hodet og kropp samarbeider, selv om den dørstokkmila til trening noen ganger er evig lang. 

Det er ikke til å unngå at mange har sine meninger og tanker om fitness, uten å ha peiling på hva de snakker om, og det er heller ikke til å unngå at mange blir "gærne" av å være i en sånn boble der diett og treningsøkter er førstepri i 2-4 måneder. Så derfor var det også så utrolig deilig å nok en gang få det beviset for meg selv at det er treningsglede, mestringsfølelse, prestasjon og fysisk og mental styrke som er det viktigste faktorene for at jeg gjør det jeg gjør nå (noe som jeg har vært tydelig på helt fra starten), ikke om jeg har fått sixpack eller cut i lårene.

Jeg mener, det endorfinrus-trynet her kan man bare ikke fake liksom:

Hehehe! 😉

– Silje Bjørnstad – 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg