God tirsdag!
Jeg startet dagen med en deilig treningsøkt som inkluderte både styrke og kondisjon. Masse trøkk og energi i dag! 😀
Det ble blant annet 5x5benkpress med kloss hvor jeg bruker 3 sekunder ned og kjører så eksplosivt opp som jeg bare kan (min løsning på “kloss” var da å feste vannflaska under trenings-BH-en. Derfor den bulken midt på overkroppen der ;p ), 6x4reps “speedknebøy” (vanlig tempo ned, så eksplosivt opp som jeg bare kan), 4x15reps hipthrust med “hold” i topp-posisjon (denne gir i alle fall meg j…. god kontakt med muskulaturen i baken for å si det sånn), bein-sidehev i kabel, liggende roing i supersett med brystpress og rygghev.
Så tok jeg noen ro-intervaller, og bare det å sette seg ned på romaskinen har sitti langt inne de par siste ukene ;p Det er ingen tvil om at trening generelt er ferskvare, og man blir ikke akkurat bedre på det man ikke prioriterer. Så jeg visste godt at utholdenheten og kondisjonen ikke var på topp, men guri malla så digg det er når det er gjort!!!
Det er en del som lurer på om jeg skal i gang med en ny oppkjøringsrunde med Athletic Fitness til høsten. Allerede nå er det flere fitnessutøvere som er godt i gang med sin oppkjøring til høstens konkurranser. Selv kan jeg ikke fatte at det har snart gått 3 måneder siden AF-debutkonkurransen i Sandefjord 20.mars 2016!!!
Når det gjelder høstsesongen så aner jeg virkelig ikke hva jeg har lyst til. En dag så er motivasjonen og lysten på topp, og hodet mitt sier bare “Du vet du kommer til å angre hvis du ikke blir med!”.
Når jeg ser tilbake på filmer fra konkurransene, backstage-bilder og leser tidligere blogginnlegg fra forrige konkurranseoppkjøring så får jeg sommerfugler i magen og blir bare kjempegira.
(Bilder tatt av Espen B. Andersson)
Likevel så dukker det opp tanker og følelser hvor jeg kjenner at jeg heller at jeg bør bruke månedene fremover på å spise mer, trene tyngre, bygge opp mer styrke og muskelmasse.
Så, jeg har gitt meg selv junimåneden for å ta en endelig avgjørelse.
Hvis hodet og kroppen henger med så begynner jeg på konkurransediett 1.juli, men hvis det blir diettstart skal jeg tillate meg noen flere dager med «frimåltider» denne gangen. Rett og slett fordi jeg sist gang gikk ned 11-12 kilo på 3-3,5 måneder, og det er ikke like mange kilo og fettmasse som må av denne gangen. Nåværende kroppsvekt er på 54-55 kilo, cirka 3-4 kilo over konkurransevekten jeg hadde i vår. Men det er ikke bare dietten som skal gjennomføres i en konkurranseoppkjøring. I athletic fitness er det styrkerunder med chins, romaskin og dips, og man må jo øve på det man vil bli god på.
Og det er nok her den største utfordringen ligger for min del.
Jeg trives så godt med å kjenne at jeg blir sterkere for hver uke i øvelser jeg ikke har prioritert på flere måneder, som for eksempel å trene tunge baseøvelser som knebøy, markløft og benkpress. Det er fortsatt et lite stykke opp til mine gamle perser i disse øvelsene for å si det sånn. Samtidig er det å sette seg frivillig på romaskinen noe som sitter langt inne, som jeg nevnte tidligere her, og kondisjonsformen er ikke slik den en gang var!
På en annen side så har jeg erfart at en konkurranseoppkjøring gir meg så utrolig mye mestringsfølelse og treningsglede på helt nye måter jeg aldri før har opplevd. Selv om man har økter og dager som er tyngre enn andre, så er det helt klart verdt det den dagen man står på scenen. Og det er jo fristende å se hvor bra man kan gjøre det i en ny sesong. Jeg har tidligere vært klar på at jeg uansett skal være med på athletic fitness i fremtiden uansett, men jeg vil bygge en bedre fysikk og bli bedre på styrkemomentene. Spørsmålet er da hva jeg skal prioritere de neste månedene. Skal jeg bare “gønne på” med det jeg har – eller skal jeg gi meg selv ett år helt fri fra konkurranse? Høsten 2017 har jeg som mål å stille uansett, så den er liksom satt 😉
Det var uansett litt om dagens status, så får jeg se hva magefølelsen og hodet sier i slutten av måneden. Det er i alle fall ingen tvil om jeg vil kjenne meg 100 prosent sikker på at jeg faktisk VIL konkurrere til høsten og at motivasjonen må være på topp før jeg kaster meg ut på et eventuelt treningsopplegg og diett rettet mot Athletic Fitness-konkurranser. Det er et egoistisk sirkus som krever 100 prosent fokus, både på trening, mat og posering. Man er i sin egen boble og må kanskje takke nei til enkelte sosiale settinger, stå over restaurantbesøk og så videre. Jeg vet i alle fall at jeg har folk som støtter meg hvis jeg bestemmer meg for å kjøre i gang med en ny oppkjøring nå i sommer. Kjæresten min Fredrik leker jo også med tanken på å stille, og hvis han bestemmer seg for å gå “all in” så vil det bare være noe som teller positivt for min avgjørelse. Det er lettere når det er to i samme leilighet som har samme mål for å si det sånn! He he.
Dette er ikke noe jeg kan gjøre halveis, da gjør jeg det bare tyngre for meg selv samtidig som jeg ikke får vist frem mitt beste. Jeg gjør det her for meg og min egen del, ingen andre.
For meg er treningsglede og en skadefri kropp uansett det viktigste!
– Silje Bjørnstad –
