..NM i fitness 8.oktober. Og jeg tenkte jeg kunne ta en oppdatering på status så langt.
Fysisk form: Som jeg har nevnt flere ganger så er jeg langt unna en typisk “bodybuilder-athletic-fitness-kropp”, men man må fokusere på å gjøre det beste ut av det man har. 😉 Uansett så ser jeg at dietten begynner å gi resultater i form av lavere fettprosent og tydeligere markeringer.
Mental form: “Det sitter i hodet” er en setning jeg sier til meg selv flere ganger i løpet av uka. Jeg lar meg aldri tvile på hvorfor jeg gjør dette eller lar eventuelle negative tanker ta styring. Jeg er målbevisst og motivasjonen er faktisk på topp selv om energinivået er varierende og det ikke alltid er like morsomt å øve på poseringer. Jeg gleder meg til treningsøktene og jeg koser meg med å være kreativ i matlagingen, nyter maten og synes det er helt topp “å lufte hodet” på gåturer. Å konkurrere i ahtletic fitness skal være en positiv opplevelse og reise som jeg faktisk trives med og som jeg gjør fordi jeg synes det er gøy. Dette er noe jeg selv velger, dette er noe som gir meg mestringsfølelse og erfaringer jeg ikke kunne ha fått andre steder. Jeg føler meg sterk, både mentalt og fysisk.
Diett: For meg er matplan og måltider noe som går av seg selv. Foodprep og spising går liksom litt på autopilot når man først er i “fitnessbobla” – det er bare noe som må gjøres. Som jeg har sagt tidligere så fokuserer jeg på all maten jeg faktisk kan spise, fremfor å drømme om alt “jeg skal holde meg unna”. Og jeg har mye digg og variert mat å velge mellom. Det er en myte at fitnessfolk kun spiser torsk og brokkoli. For min del er jeg ikke noe glad i torsk, og derfor spiser jeg ikke det. Kort fortalt så handler det om den totale mengden energi man spiser og sammensetningen av makronæringsstoffer, det er ikke én enkelt matvare som avgjør om du kommer i form eller ikke. Typiske matvarer og måltider jeg spiser er taco, speltlompepizza, proteinpannekaker, egg, kylling og ris med avokado, grillet biff med grønnsaksmos, kvarg/kesam, cottage cheese, Skyr, ost, havregrøt/havregryn, hjemmelaget hamburger av karbonadedeig, frukt, nøtter, bær, roastbiff, kylling- og kalkunpålegg, speltlomper. Flere “frimåltider” har jeg også hatt. 😀
Jeg har den siste uka hatt noen dager hvor jeg har kjent på en skikkelig sultfølelse for første gang i løpet av denne oppkjøringen. Når den kommer tar jeg først og drikker et glass sukkerfri saft, er jeg fortsatt sulten etter det så spiser jeg. Jeg går for eksempel aldri sulten til sengs, jeg skal IKKE sulte meg ned i sceneform. Det handler om å ha kontroll, det handler om å se løsninger fremfor å gå helt ned i kjelleren, og igjen så vet jeg at det sitter så utrolig mye i hodet. For mange handler mat om følelser og følelsen av sult kan komme av så mange andre grunner enn at man faktisk er sulten. Trøstespising, sitte-foran-TV-spising, kjede-seg-spising og så videre er bare noen eksempler til situasjoner hvor man bruker mat som en løsning uten at man kanskje egentlig er sulten. Og jeg sier ikke at dette er “rett eller galt”, men for min egen del vet at det er større sjanse for meg å kjenne på en slik “ha-lyst-på-noe-følelse” hvis jeg sitter foran TVen eller googler etter fristende kakebilder sammenlignet med hvis jeg for eksempel går ut en tur. Men igjen, er jeg faktisk sulten, ja, så spiser jeg noe. Det kan være alt i fra en Skyr til en lompe med pålegg til en proteinbar. Og selv om dette betyr at man får i seg noen ekstrakalorier enn det som var planlagt den dagen, så får jeg virkelig ikke hetta av den grunn. Da tenker jeg i stedet at jeg går en ekstra tur dagen etter, eventuelt spiser mindre eller bare psyker meg opp til å tenke at jeg får ekstra trykk på neste treningsøkt. Jeg tror uansett det er bedre å “skeie ut” på denne måten enn å la sultfølelsen knekke deg helt slik at man går bananas i matskapene med tanken om at “nå har jeg først spist for mye, så nå er alt tapt og jeg kan like så gjerne bare spise alt jeg har lyst på”. Det er stor forskjell på å spise en proteinbar ekstra på 200 kcal eller et eple på 60 kcal sammenlignet med å spise en ferdigpizza, en pose smågodt, en stor melkesjokolade og en bollepose. Just saying. Man skal klare å ha et normalt forhold til mat både under og etter konkurranseoppkjøring og det er så utrolig viktig å ikke henge seg opp i detaljene, men klare å se det totale bildet. Samtidig så skal en konkurranseoppkjøring for meg være en positiv opplevelse, det skal liksom ikke være 2-3 måneder med sult, lite energi, ikke noe treningsglede, torsk og brokkoli.
Trening: Energinivået den siste uka har vært mer varierende enn tidligere i oppkjøringsperioden. Jeg har bevisst begynt å redusere karbohydratnivået enkelte dager i uka, så det kan jo være det som gir sin effekt. Men jeg får uansett gjennomført det jeg skal og jeg følger enkelt og greit mottoet “Ikke tenke, bare gjøre”. 😉 Ellers så er jeg positivt overrasket at styrken holder seg greit. Denne uka perset jeg faktisk i frontbøy med 5 reps på 60 kilo på den kroppsvekta jeg har nå, og på dagens økt tok jeg 5×5 med 15 kilo ekstra i pullups som også er pers. (Ikke så rart at pullups blir lettere når man blir lettere selv da, men fortsatt gøy med perser!). Uansett så er treningslyst, treningsglede og endorfinrusen på plass som vanlig!
Posering: Øvelse gjør mester og posering er vel noe man aldri kan øve nok på. Det er en del av gamet og det ER viktig å kunne ha fine poseringer på scenen slik at man får vist frem sin fysikk og utstråling på best mulig måte. Jeg ser stadig ting som kan bli bedre samtidig som jeg også ser ting som har blitt bedre når jeg poserer. Det er også deilig å kjenne at kroppen ikke er like stiv som i begynnelsen av oppkjøringen, men at jeg faktisk klarer å vri meg og stramme muskelgrupper uten å få helt krampe.
(Bildene er fra Oslo Grand Prix i april tidligere i år)
Seks uker igjen, og jeg gleder meg!
– Silje Bjørnstad –
