Hei mandag!
Som jeg nevnte tidligere på bloggen så var det duket for “frimåltid” i går søndag. Det ble 280 grams entrecote med grønnsaker og rødvinssjy på Trancher og det var virkelig supergodt. (Men jeg vet at maten der aldri skuffer, så det var ingen overraskelse at den maten forsvant fort for å si det sånn 😉 )
Så var jeg egentlig ganske innstilt på sjokolademousse til dessert, men etter den middagen var jeg stappa så da reiste vi hjem og spiste is litt senere på kvelden i stedet 😉
Det er mange meninger og tanker rundt det med “frimåltid”, eller cheat meal om du vil, på diett. Personlig er jeg ikke begeistrert for selve begrepet “frimåltid” fordi det høres ut som man resten av tiden spiser på tvang og har det superduper-strengt (og for all del, det er sikkert noen som har det sånn også, men jeg selv ønsker ikke å ha den tankegangen om mat/måltider – jeg har masse ulike matvarer å velge mellom på min matplan og har stor variasjon i min diett, slik at jeg ikke ser på dette som “en tvang”. Mat er jo noe man må ha uansett), men kort forklart er dette et måltid som ikke er en del av den originale diettplanen.
Det igjen kan være både positivt og negativt. For min egen del fungerer “frimåltid” som en motivasjon for å faktisk følge matplanen 100 prosent ellers av tiden fordi jeg vet jeg har et “bonusmåltid” å se frem til. Samtidig så betyr ikke frimåltid for meg at man nå har sjansen til å spise gigantiske mengder næringsfattig mat og godteri. Et frimåltid for meg enkelt og greit være at jeg spiser mer av den diettmaten jeg ellers spiser (for eksempel mer frukt/nøtter/biff/ris/saus og så videre), eller at jeg kan gå ut å spise på restaurant eller kjøpe asiatisk take-away-mat for å ta noen eksempler. I tillegg til litt ekstra energi bidrar dette også med sosial matglede og tilfredstillelse av mat det er lenge siden jeg har spist slik at jeg koser meg ekstra mye og virkelig setter pris på å nyte måltidet.
Samtidig vet jeg at mange ikke får den samme positive opplevelsen av såkalte frimåltider på diett. Mange sliter med dårlig samvittighet når de først spiser noe som ikke er en del av matplanen og som ender opp i en ond sirkel ved å tenke at “nå har jeg først spist det jeg ikke skal spise, så nå kan jeg like så gjerne bare “gi opp” eller spise alt jeg har “nektet meg” de siste ukene – skaden er allerede skjedd”. En slik tankegang og følelse er lite hensiktsmessig og i stedet for å kjenne at kroppen jubler for et “frimåltid”, både fysisk og psykisk, så kan det ende med at man går bananas i matskapet, føler seg svak og opplever at motivasjonen for å fortsette forsvinner helt, og i verste fall så fører det til at man for et forstyrret forhold til mat og måltider. Jeg hører også om folk som får magetrøbbel når de spiser noe de har unngått i lang tid, og det kan jo skyldes flere ting som for eksempel at man faktisk har sensitiv mage eller at fordøyelsessystemet og tarmen “får sjokk” av store mengder fett eller store mengder mat i seg selv og dermed svarer med å sende ting i retur eller “rett igjennom systemet”.
Poenget mitt er at vi alle er forskjellige og selv om jeg har frimåltider på min konkurransediett så betyr jo ikke det at det er det som er riktig for alle andre. Hva som er best for hver enkelt vil jo selvfølgelig variere fra person til person. Men jeg er så opptatt av å vise at man hele tiden må se det store bildet fremfor å henge seg opp i detaljene. Som sagt så blir frimåltid for meg en motivasjon i seg selv til å følge diett. Jeg planlegger heller aldri mengden på frimåltidet og hva jeg da skal spise, men i stedet for å tenke at “nå er alt ødelagt” (det er det bare å droppe med en gang – man blir ikke “feit” av ETT måltid, på samme måte som at man ikke får “fitnesskropp” av ETT måltid heller 😉 ), så tenker jeg først og fremst “NAM” og “I morgen skal jeg virkelig gi gass på trening”.
– Silje Bjørnstad –
