Motivasjon, treningsglede og mestringsfølelse er to nøkkelord for meg når det gjelder målsetning og trening. Jeg må være motivert for det jeg skal gjøre på trening og jeg må vite at den motivasjonen kommer til å gjøre at jeg trener noe som gjør at jeg opplever treningsglede og mestring.
Og her er jo vi mennesker veldig forskjellige, og bra er det! Hvor kjedelig hadde det ikke vært om alle hadde drevet med det samme, hatt akkurat de samme målene og hatt “et fasitsvar” på hvor man får motivasjon fra?
Dette tror jeg nemlig er så viktig å være klar over, enten man er en treningskompis, en personlig trener, en livsstilscoach eller hva det nå enn måtte være – det som du synes er gøy og som gir motivasjon, synes ikke nødvendigvis alle andre er like gøy og motiverende. Det betyr ikke at man ikke skal prøve nye ting og utfordre seg selv (tenk på hva du eventuelt “kan gå glipp av” fordi du har en innstilling om at “dette funker ikke for meg uansett, så jeg gidder ikke å prøve en gang” “), men i perioder der dørstokkmila er blitt eviglang eller du føler du ikke har fremgang i det du gjør, så kan det være en idé å finne en eller annen form for motivasjonsboost.
For min egen del kan dette være alt i fra nytt treningsprogram med nye øvelser, nytt treningstøy, en treningsøkt med ei venninne, forsøke å perse i en øvelse det er lenge siden jeg har persa i, eller bare ta en skikkelig “lekeøkt” uten noen mål og mening annet enn å ha det gøy.
Noen ganger er det enkle ofte det beste og med nytt klubbtøy fra fitnessteamet pluss en superøkt med “fitnesstwin” Hanne i går, så er motivasjonsboost-lageret mitt fylt opp for de neste dagene. I alle fall “fitnessmotivasjonen”.
Det vil si, jeg er skjerpa for å fokusere på siste innspurt mot fitness-NM, jeg har planlagt de siste øktene som skal gjøres, jeg skal teste ut ulike “peak-week-måltider” og ikke minst er hodet mitt så gira og bestemt for å de målene jeg har satt meg.
Til og med “NM-sveisen” er blitt testa ut nå 😉
For de siste ukene begynner kropp og hode å bli sliten – både fordi man ofte har vært lenge på diett, men også fordi hodet nå vet at målet nærmer seg og man har kanskje begynt å se ekstra frem til bestemte måltider og matvarer, visualiering og det å tenke på konkurransedagen kan føre til ekstra stress og utrolighet i kroppen, og/eller at man ser frem til å starte på et nytt treningsprogram for å nevne noe. Man begynner for eksempel kanskje å lure på om man har gjort en “bra nok oppkjøring” og man begynner kanskje å sjekke ut andre konkurrenter på deltakerlisten som man sammenligner seg med. Men 14 dager før konkurranse er virkelig ikke tidspunktet å begynne å tvile på seg selv på!! 14 dager er faktisk ingenting når man har jobbet i flere måneder mot et bestemt mål.
Så i dag var det altså ikke mer enn et par musefletter og en hettegenser som skulle til for å kjenne på motivasjonen og konkurranseinstinktet slå til i skrotten.
Om to uker har jeg deltatt i min tredje athletic-fitness-konkurranse. Om to uker har jeg konkurrert i mitt første Norgesmesterskap. Om to uker vet jeg at ligger i sofaen full av brunkrem, mestringsfølelse og en sprengmett mage. Det er fitnessbobla i et nøtteskall, og jeg GLEDER meg til å ligge der å vite at jeg gjorde mitt beste i pullups, romaskin, dips og posering.
Jeg. Er. Så. KLAR!!!!
– Silje Bjørnstad –