God søndag! 😀

På fredag hadde jeg min siste dag som journalist på Side2-Nettavisen. Mange har spurt meg om hvorfor og hva jeg skal gjøre nå, så derfor blir det et lengre blogginnlegg om dette nå.

Etter mange runder i tankeboksen med drodling frem og tilbake så valgte jeg selv å levere oppsigelse. Det er viktig for meg å presiere at dette var helt frivillig, uten dramatikk og ingen intern konflikt eller noe lignende. Jeg vet det er mange mediehus som er i den situasjonen der ansatte blir tilbudt sluttpakke, det er permisjoner og folk blir sagt opp, men dette er altså ikke tilfelle for Mediehuset Nettavisen. Faktisk så er vel de en av de få mediehusene som ansetter nye folk 😉 Jeg begynte i Side2 i 2010, først i ni uker praksis da jeg studerte siste året på bachelorgraden i medier og kommunikasjon. Deretter fikk jeg lov til å jobbe som sommervikar og siden den gang har jeg mer eller mindre “klamret meg fast”. De siste årene har jeg vært fast ansatt med 50 prosent stilling, og jeg har jobbet alt fra 50-80 prosent. Det har utvilsomt vært noen helt fantastiske, lærerike og spennende år. Jeg har utviklet meg som både person og som journalist, jeg har opplevd så utrolig mye og fått vært med på alt i fra to presseturer til Mexico og Paradise Hotel, testing av ulike treningstimer, vurdert matprodukter, smakt på nye mat- og drikkenyheter, vært på seminarer, møtt så utrolig mange spennende folk, og lista bare fortsetter. I tillegg har jeg hatt verdens beste kollegaer og etter noen dager med hjemmekontor har jeg satt så utrolig stor pris på å kunne komme på Side2, se og snakke med andre folk og være del av et sosialt arbeidsmiljø. Man kan jo fort litt en “enstøing” når man er selvstendig næringsdrivende og har hjemmekontor. Så jeg har virkelig hatt det helt topp i disse årene. Jeg føler meg utrolig heldig som har fått lov til å være en del av Side2-redaksjonen i så mange år.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

 Likevel har jeg det siste halve året kjent på at jeg ønsker å utvikle meg på andre områder. Det er også flere jobbprosjekter jeg ønsker å prioritere som jeg rett og slett ikke har hatt tid til fordi jeg har hatt så mye å gjøre. Jeg vet, det er et luksusproblem for en som faktisk jobber for seg selv. Jeg vet hvor heldig jeg er som har det nettverket jeg har og de kontaktene jeg har fått de siste årene (jeg startet enkeltmannsforetak  2013). 

Vi har testet MYE forskjellig! 😀

Side2-jubileumsfest i fjor <3

Jeg etter 90 minutter med yoga i 40 grader….

I Tufteparken hvor Lasse Tufte får meg til å pushe grenser som ender opp med shoulder stand.

Klar for Side2-julebord!

På Magnat Center der Tomas Fjeldberg hadde en introduksjonstime for Side2 med vektløft-trening.

Sup-Yoga!

Jeg har fått kake fordi jeg var “Nettavisens mest leste journalist” – det var  jo stas da. (Og jeg har ikke jobba 100 prosent en gang ;p )

På “Paradise Hotel”.

Vakre, deilige, varme Mexico!!

Disse bildene representerer bare en brøkdel av moroa jeg har fått vært med på i løpet av disse årene på Side2.

Men tilbake til nåværende situasjon. Jeg brenner for helse, trening og kosthold og det er disse temaene jeg ønsker å jobbe mer med, både når det gjelder formidling og inspirasjon, men også på et mer inviduelt nivå. Jeg har i flere år snakket om å ta personlig-trener-utdanning, hovedsakelig fordi jeg skriver og jobber mye med trening som frilansjournalist, og jeg ønsker å ha mer kunnskap og forståelse om trening, både teoretisk og praktisk. Med andre ord så er jeg sulten på mer kunnskap og kompetanse. Jeg har også en liten drøm om å forsøke meg som personlig trener. Jeg vet hvor mye det gir meg å veilede andre innen ernæring, og denne følelsen håper jeg også på å oppnå som PT – den takknemligheten som mange uttrykker når de “får et helt nytt liv” med enkle grep tilpasset deres liv og hverdag er virkelig noe som gir meg så utrolig mye. 

Som frilanser og selvstendig næringsdrivende vet man aldri hvordan “lønna blir neste måned” eller om man har noen jobboppdrag om et halvt år. Det er selvfølgelig kjempeskummelt og det var med skrekkblandet fryd at jeg sa opp min faste stilling i Side2. Samtidig så kunne jeg aldri ha gått i fra “en viss fast inntekt i måneden” til “ingenting”. Jeg har for tiden flere faste oppdrag som selvstendig næringsdrivende som jeg vet gir meg en viss fast sum inn på konto i måneden. Men om disse avtalene også gjelder på samme tid til neste år aner man jo ikke. Det er også kjipt å miste flere fordeler man har som fast ansatt i en bedrift, som for eksempel et sosialt og godt arbeidsmiljø, gode forsikringsavtaler, telefon og internett, feriepenger og pensjonssparing (dette er det selvfølgelig bare å spare opp selv også, men det blir liksom en del av pakka som forsvinner likevel). Uansett så er jeg evig optimist og magefølelsen min sier at dette er det riktige valget nå. Og jeg synes også det er viktig å huske på at hvis man ikke tar noen sjanser, så vet man heller aldri hva man går glipp av. 😉

Selv om jeg nå er ferdig i Side2-Nettavisen så er det hvertfall ikke slik at jeg ikke har nok å gjøre i tiden fremover. Jeg har flere saker som frilansjournalist å jobbe med, jeg arbeider tett med nettstedet BedreTrent.no som er en del av Proteinfabrikken, jeg leverer saker til Akademiet for personlig trening, jeg holder foredrag og er gjesteforeleser her og der, og det er også et par “hemmelige prosjekter” på gang som jeg forhåpentligvis kan fortelle mer om i begynnelsen av neste år. I tillegg så fortsetter jeg som trenings- og kostholdsblogger for Side2 og nå har jeg virkelig lyst til å bygge opp bloggen til det jeg vet den kan bli. Jeg er i gang med å utvikler ny header, sette opp en tidsplan for faste ukesinnlegg (det kommer til å bli flere oppskrifter, treningsøvelser og kostholdsprat, og mindre av “meg som privatperson” og så videre. Gode bilder skal også prioriteres for å si det sånn. 

Så må jeg også innrømme at jeg synes det er superdigg å styre dagene selv med den friheten man har når man har hjemmekontor. Selvfølgelig er det møter og avtaler som man må møte opp på, men likevel har man mye større frihet til å legge opp uka og å “ta med seg kontoret hvor som helst”. I tillegg skal det bli godt å slippe “rushtrafikken” og å måtte tvinge seg ut i kulda klokka halv åtte om morgenen nå som vinteren nærmer seg. ;p Så ser jeg det på som en stor fordel å være den kontrollfreaken som jeg faktisk er når man skal jobbe 100 prosent for seg selv. Jeg er avhengig av to-do-lister, kalenderbok og post-it-lapper for å ikke miste oversikten. Jeg vet det er perioder hvor man kanskje må sitte langt på natt for å bli ferdig med en sak innen deadline, men samtidig så vet jeg også at det er perioder hvor jeg kan ta helt fri midt i uka når andre “må på jobb”. Det at Fredrik også har veldig varierende arbeidstider ser jeg på som en fordel når også jeg “kan styre alt sjæl”. Han er personlig trener, noe som betyr at han kan begynne 7 en dag, og klokka 18 neste dag. Hvis vi vil finne på noe sammen midt i uka (enten det er å reise bort eller bare gå ut å spise lunsj sammen), eller “ta en langhelg uten å ta ut ferie” så har vi faktisk ganske mange muligheter til å få til nettopp det. Det skal også bli deilig å slippe turnusarbeid i ferier når “alle andre har fri”, mens jeg har måttet reist innover igjen til Oslo på grunn av jobb etter bare 1-2 netter hjemme med familien og venner. 

Som en venninne sa til meg her om dagen: “Du er virkelig ikke en 8-16-person du”. Og det stemmer nok, i alle fall slik jeg vil leve livet mitt nå. I januar starter PT-studiene hvor eksamen er rundt juni-juli. Hva jeg gjør om ett år er ikke godt å si, men samtidig er dette også en tanke som gir meg sommerfugler i magen – på en utelukkende god måte. Det jeg vet er at magefølelsen sier at dette er et helt riktig valg for meg, og man skal jo stole på magefølelsen sin ikke sant? 😉

Og “den som intet våger, intet vinner” var det noen som sa en gang…

– Silje Bjørnstad –

Copyright bilder: Mediehuset Nettavisen / Privat