Som frilansjournalist leverer jeg artikler og saker til flere ulike oppdragsgivere. En av de jeg skriver for er Akademiet for Personlig Trening og denne uken ble det publisert en sak hvor jeg kommenterer det jeg enkelt vil oppsummere med ett ord: Mathysteriet.
For i forrige uke scrollet jeg nedover Instagram og var deretter innom et par blogger som kunne by på “sunne oppskrifter”. Da slo det meg at nå skal alt vi spiser være glutenfri, laktosefri, sukkerfri, fettfri og ikke inneholde egg eller nøtter samtidig som den skal være proteinrikt, kortreist, økologisk dyrket, ha fairtrade-merke og for all del ikke inneholde E-stoffer/kunstige tilsetningsstoffer.
Ett innlegg kunne for eksempel by på “kalorivennlig og sukkerfri sjokoladekake uten egg, meieriprodukter, gluten og mel”. Et annet innlegg fristet med noe i duren “proteinrikt og økologisk havrebrød med økologisk havregryn og økologiske sesamfrø – selvfølgelig fri for sukker, hvetemel og laktose”.
Jeg skjønner og vet at det er mange som trenger allergivennlige oppskrifter og det er helt topp at det er fokus på å spise sunt og næringsrikt. Og det er ikke nødvendigvis det at folk deler sine oppskrifter og mattips som er problemet. Jeg tror en av de største utfordringene er hvordan andre folk oppfatter dette – og kanskje ikke tenker kritisk i forhold til all denne strømmen av “kostholdstips” og det som hører med. For at et produkt er “fri for ett-eller-annet”, eller “fri for ti ulike ingredienser” er ikke nødvendigvis synonymt med at det er sunt. Jeg vet det er mange som blir påvirket til å nekte seg både det ene og det andre, helt uten grunn. Jeg vet det er mange som får så begrensninger i kostholdet sitt som gjør at de aldri tør å gå ut å spise med andre og derfor finner på unnskyldning for å slippe. Jeg vet det er mange som til slutt for et så (sorry uttrykket) helt fucka forhold til mat og kropp at man til slutt sitter igjen med en liten gruppe matvarer som “er lov” til å spise – noe som kan bidra til underernæring og mangel på makronæringsstoffer (karbohydrat, fett og protein) og ulike vitaminer og mineraler.
Derfor måtte jeg skrive denne saken:
Nå har fokuset på «riktig» og «feil» mat gått over styr.
«Fri for»…alt!
Nå skal man spise mat som både er fri for gluten og laktose samtidig som det skal være sukkerfritt, ikke inneholde egg, være magert, inneholde få kalorier, og det skal for all del ikke inneholde E-stoffer eller kunstig tilsetning. I tillegg skal det være proteinrikt, økologisk dyrket, kortreist og ha fairtrade-merke. Og listen bare fortsetter! Da er det jammen ikke rart at det blir begrensninger i kostholdet. Man kan spørre seg selv om når ble det å spise helt vanlig og naturlig næringsrik mat så komplisert? Men det er ikke vanskelig å forstå at folk blir forvirret når det stadig dukker opp kostråd fra fjern og nær, fancy trenddietter og nye magiske produkter som lover både det ene og det andre. I tillegg kan alle avisoverskrifter, ukeblader og blogger bidra til at man lager seg en lang liste av «nei-mat» som gjør at kostholdet til slutt blir så begrenset og ensidig at det kan gå utover både matgleden og det å ha et sunt forhold til mat og kropp.
In å spise allergimat
Det har blitt trendy å ha en matvareallergi eller intoleranse uten at man egentlig har det. Resultatet av å kutte ut matvarer på egenhånd kan være en unødvendig streng diett. Dette kan nemlig bidra til at du får i deg for lite av noen av næringsstoffene som kroppen trenger. I verste fall kan det å gi matallergi eller matintoleranse skylden for mageplager eller andre symptomer, føre til at du overser annen kanskje mer alvorlig sykdom. I tillegg kan denne unødvendige begrensningen av mat gå utover den sosiale matgleden ved å spise sammen med andre. Er det egentlig så kult eller morsomt å reise ut på restaurant eller til et middagsselskap der du unngår en eller flere matvarer kun fordi det er «trendy» å ikke spise denne maten? Da er det fort gjort at du går glipp av mange deilige matopplevelser, uten å egentlig ha en god grunn! Og mye av denne allergivennlige maten er også dyrere enn «vanlig mat».
Skumle E-stoffer
Forresten, at en matvare inneholder E-stoffer er ikke synonymt med at det er usunt eller farlig. For det høres muligens skummelt ut med E-stoffet E300? Dette er jo askorbinsyre og syre høres vel ikke bra ut! Men visste du at askorbinsyre er et annet navn for vitamin C, og at vitamin C er en type antioksidant som kroppen må har for å fungere som normalt…? Mange mener den australske kjemilæreren James Kennedy illustrerte dette så bra for et par år tilbake med sine bilder. Han viste at naturlig mat som ikke er blitt bearbeidet også inneholder mange ulike ingredienser, inkludert E-stoffer. Bokstaven E i E-stoffer står for EU-godkjente stoffer og det er også kjent som «tilsetningsstoffer». Alle tilsetningsstoffer som brukes i mat være godkjent av norske myndigheter og det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i et produkt. Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som tilsettes mat uten å gi næring og man bruker dette for å forlenge holdbarhet, endre smak, lukt, konsistens eller farge. I denne gruppen finner vi også søtningsmidler som kan brukes som erstatning til sukker.
Hva med cocktaileffekten?
For mange er det skummelt med tilsetningsstoffer fordi man føler det er «unaturlig» og «unødvendig». I tillegg er det mange som frykter en uheldig «cocktaileffekt». Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurderte «Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke» i 2008. Den gangen var konklusjonen at det ikke er noen fare med de inntaksbegrensninger som lå til hvert enkelt stoff. Når VKM i 2013 sammenlignet rapporten fra 2008 med ny forskning og nye vitenskapelige studier, konkluderte de med at det generelt er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier. Grunnen er at disse verdiene for kjemiske stoffer har stor sikkerhetsmargin og at mange stoffer ikke får større effekt når de opptrer sammen enn når de opptrer alene. Det kan heller være smartere å bli mer bevisst over hvordan du bearbeider maten, hvordan du oppbevarer den, tilbereder den og lignende. Det er nemlig større grunn til å være skeptisk til mikroorganismer som kan utvikle seg til farlige bakterier eller muggsopp som igjen kan føre til matforgiftning eller matinfeksjon fordi maten ikke blir tatt vare på med tanke på temperatur, utsatt for lys og varme, holdbarhet og så videre. Men dette er også relativt sjeldent her i landet og det er som oftest i utlandet man opplever å bli syk på grunn av mat.
Oppsummering
Mine tips som ernæringsrådgiver er å huske på at kosthold er noe som er individuelt og det som fungerer bra for noen, er ikke nødvendigvis det som fungerer like godt for deg. Vi har alle ulike kropper, ernæringsbehov og preferanser. Det som uansett er sikkert er at helt vanlig mat som er naturlig rik på gode næringsstoffer ikke er noe hokus-pokus. Dette er for eksempel frukt, bær, grønnsaker, kjøtt, fisk, meieriprodukter, egg, grove brød- og kornvarer, nøtter og frø. I stedet for å lage deg lister over «neimat» og «alt som er farlig», så fokuser i stedet på alt du faktisk kan og vil spise.
1) Spis mat du vet er sunn og næringsrik som du liker, i riktige mengder. Ikke tving i deg torsk og brokkoli hvis dette er matvarer du egentlig ikke synes smaker godt.
2) Spis sakte og kos deg med maten. Lytt til magen og kroppen for å kjenne etter når du er mett. Bruk gjerne mindre tallerkener enn store hvis du har en tendens til å overspise eller «må» spise opp alt på tallerkenen. Tenk gjerne tallerkenmodellen når du lager middag: 1/3 bestående av en proteinkilde (for eksempel fisk, kjøtt, fugl eller egg), 1/3 karbohydrater (fullkornspasta, ris eller potet) og 1/3 grønnsaker eller salat.
3) Sørg for at hvert måltid har en proteinkilde for å sikre at kroppen har tilgang til nødvendige aminosyrer gjennom hele døgnet.
4) Forhold deg til folk du vet har peiling på det de snakker om. Sist, men ikke minst, forhold deg til deg selv og din egen kropp. Lytt til ditt eget hode, din egen kropp og din egen mage – det er tross alt bare du selv som vet best og har best erfaring med hva slags mat og drikke som gir deg overskudd og energi, som igjen bidrar til en god helse.
Kilder:
http://www.matportalen.no/merking/tema/tilsetningsstoffer/myter_om_tilsetningsstoffer
https://jameskennedymonash.wordpress.com/2014/01/23/ingredients-of-an-all-natural-kiwi/
Artikkelen ble først publisert på AFPT.no.
– Silje Bjørnstad –