Noe av det jeg liker best med sosiale medier er å bli kjent med nye mennesker, og å kunne bli inspirert av andres innlegg og prestasjoner. Og når det gjelder nettopp inspirasjon så kan jeg anbefale å ta en titt på Instagramkontoen til Harald Riise, aka Viking Wheels.
Harald har cerebral parese og sitter i rullestol, men han lar ikke det hindre ham i å pushe grenser, utføre spektakulære stunts eller trene egenvektstrening. Og hvorfor skulle det egentlig stoppe ham i å gjøre det han faktisk har lyst til? Trening og bevegelse er så mangt, og jeg digger mennesker som ser løsninger og alternativer fremfor å tenke det verste og gi opp før man egentlig har forsøkt. Alle fortjener å oppleve mestringsfølelse og treningsglede.
Harald trener et tosifret antall timer i uken hvor han benytter seg av både manualer, apparater og calisthenics. Han har tidligere sagt at han får en frihetsfølelse og et «kick» av å trosse sin funksjonsnedsettelse. For i stedet å tenke at rullestolen er en hindring, så bruker Harald den like så gjerne som ekstravekt når han gjør pull ups. I stedet for å sitte inne å være redd for fysiske hindringer så bestemmer han seg for i stedet å klatre i tårn (!) og sykle flere titalls kilometer med hendene.
LES OGSÅ: Harald er klar for tårnklatring i rullestol
I sommer møtte jeg Harald i en Tuftepark i Oslo hvor vi gjennomførte blant annet ulike varianter av pull ups og omvendt roing. Dette er tunge kroppsvektøvelser – ja, bare det å henge etter hendene kan oppleves som ganske tungt for mange.
Harald derimot, han tar på vektvest og gjennomfører et titalls pullups samtidig som han sitter fastspent i rullestolen. Med andre ord så blir det en del ekstra kilo å løfte når han utfører kroppshev. Det er ganske rått!
Trening og stunts som kan virke «umulig» for noen, blir utvilsomt en drivkraft hos den mannen her.
Jeg er selv en person som sikkert kan virke irriterende positiv og løsningsorientert i ekstrem versjon for mange. Eller som jeg liker å si det; Realistisk optimist. Det er i alle fall slik jeg liker å tenke; å se muligheter i stedet for å grave seg unøvendig langt ned i en negativ spiral.
Jeg har selv jobbet som personlig assistent (når jeg var student) for 3 ulike personer som har sittet i rullestol av ulike grunner. Jobben var gjennom Uloba og å være personlig assistent er en utrolig fin og meningsfull jobb jeg absolutt kan anbefale. (Generelt det å jobbe med mennesker er en så utrolig takknemlig og ydmyk jobb – det er jo også en av grunnene til at jeg kommer til å bruke mer og mer tid på å jobbe som personlig trener nå fremover). Ting som du og jeg tar som en selvfølge kan være en gigantisk utfordring for andre, ja kanskje helt umulig. Det kan være å åpne en dør, å hente et glass som står øverst i skapet eller stå opp fra senga, ta på seg klær og være klar til å gå ut av døra på fem minutter om morgenen. Eller har du kanskje opplevd å bli skadet på trening og tenkt at “nå er alt forgjeves”. Vel, for å si det veldig enkelt: selv om har en strekk i låret eller en betennelse i skuldra er det som oftest mye annet du fortsatt kan gjøre. Ting blir liksom satt litt mer i perspektiv når man faktisk får et innblikk i det som er en “vanlig hverdag” hos en person, men som likevel er så utrolig langt unna din egen. Uansett så finnes det som regel en løsning og alternativer. Og en av dine fordeler Harald, er at du kan forstå mennesker som er i lignende situasjoner på en helt annen måte enn mange andre. Med din erfaring og din fantastiske evne til å tenke løsningsorientert og kreativt er du ikke bare en stor inspirasjon og motivasjon, men også en enorm ressurs og hjelp. Jeg håper og tror mange vil oppleve både mestringsfølelse og treningsglede på grunn av din erfaring, kunnskap og ikke minst positive innstilling.
Harald – takk for en herlig økt i Tufteparken!
– Silje Bjørnstad –
