Alternativ trening, rehabtrening og mental trening – det er treningsopplegget mitt fremover, kort oppsummert. For en uke begynte jeg å kjenne en murrende “stølhetsfølelse” på fremsiden av nedre venstre legg, og tenkte først at jeg bare hadde fått en strekk eller noe. Dagene etter skjønte jeg at det her var noe mer enn bare støle legger for å si det sånn. Det ble verre jo mer jeg gikk og jo mer jeg stod oppreist, og når jeg satte meg ned i sofaen på kveldene så tydde jeg til ispose i håp om at det kunne lindre. Nå på mandag var jeg hos fysioterapeut som sa jeg hadde fått seneskjedebetennelse. Denne betennelsestilstanden skyldes mest trolig overbelastning i form av for mye gåing på hardt underlag (logisk nok etter at jeg begynte å jobbe på STERK hvor jeg jo går hele dagen i treningsstudio :p ), så det er ikke noe som har kommet på grunn av treningsøkter etc. Jeg har rett og slett gått for mye, og jeg har også gått mye i to par nye sko – så kombinasjonen av nye sko og mye gåing på hardt underlag har tydeligvis blitt for mye av det gode for venstre legg.
Jeg kan kjenne selv at det er sånn “ruglete bånd” på fremsiden av leggen hvor betennelsen sitter, og det er liksom en knirkelyd og knirkefølelse når jeg fører ankelen opp og ned. Det samme kjente jo fysioterapeut og lege (måtte dit etter hvert også for å få resept på voltaren…), og begge har, ikke overraskende, gitt meg beskjed om å trappe ned tuslinga mi og avlaste beinet med å unngå bevegelser som gjør vondt verre. Det vil si at bevegelser hvor ankelen beveger seg er ikke så heldig, og når man begynner å tenke på hvor mange bevegelser man gjør hvor ankelen er i aktivitet så må man begynne å tenke alternativer. Jeg går generelt mye (har jo “tvangstanker” om å gå minst 10.000 skritt hver dag), jeg går til og fra jobb, jeg går til og fra butikken, jeg går på jobb, jeg går turer og så videre. Jeg er glad i hverdagsaktivitet da, for å si det sånn. I tillegg har jeg funnet løpegleden de siste ukene og har trent en del intervaller på mølle, men de neste ukene blir jo også den treningsformen satt på ufrivillig pause.
Uansett har jeg nå begynt å redusere gåinga mi – blant annet har jeg kjøpt meg en sparkesykkel som jeg kan bruke til og fra jobb, og halleluja for et fantastisk fremkomstmiddel. Alternativene var liksom “kjøp deg sykkel”, “kjør bil”, eller “ta kollektivt”. Når jeg bor så kort fra jobb som jeg gjør så var det et enkelt valg. Og å cruise rundt på sparkesykkel er faktisk ganske gøy, samtidig som jeg nå bruker halvparten av reisetiden jeg har hvis jeg går – og ikke minst så er dette fantastisk balansetrening for min del. Og jeg ble også overrasket over hvor mye man må bruke kroppen her – det er tyngre enn man kanskje skulle tro!
Når det gjelder styrketreningen så kan jeg her fortsette som vanlig med overkroppsøvelser, mens beinøvelser hvor ankelen utfører en fleksjon (bøyning), så kjenner jeg at det trigger betennelsen, så derfor må jeg holde meg unna. Dette er særlig dype knebøy og utfallvarianter. Markløft og andre mer hoftedominante øvelser går fint, enn så lenge hvert fall. Men jeg har jo fått beskjed om å tøye leggmuskulatur, massere og avlaste – så får vi se an status om 1 uke eller 2. Det kjipeste her er at jeg har meldt meg på Toughest Hinderløp 2.september som jeg har gleda meg så innmari til å løpe, og jeg håper virkelig ting har blitt bedre til da. Når det gjelder gåingen som personlig trener på treningssenteret så får jeg liksom ikke gjort så mye der – beina må brukes, og jeg forsøker å sette meg ned så ofte jeg kan samtidig som jeg forklarer PT-kunder sitausjonen. Så det går i alle fall ikke utover jobbings (selv om jeg sikkert burde ha roet ned traskingen her også) – og det er jeg veldig glad og takknemlig for!
Så mental trening, alternativ rehabtrening og tålmodighet er de viktigste verktøyene mine fremover. I verste fall kan senebetennelser bli kroniske, og DET er jeg i alle fall ikke gira på. Det er alltid tøft å omstille seg på å gjøre ting annerledes, og å ikke få utføre den aktiviteten man trives med. Fremover må jeg bruke perioden på å prøve ut nye øvelser, bli en råtass på sparkesykkel og eventuell sykling (har ikke kommet meg dit ennå at jeg har erstattet løpeintervallene med sykkelintervaller, den sitter litt langt inne for å si det sånn), jeg kan fokusere mer på overkropp- og kjernetrening, og bevegelighet og tøying.
Det finnes alltid et alternativ – og man kan alltids gjøre NOE. Tenk løsninger i stedet for problemer – og jeg er fast bestemt på å fokusere på det positive fremfor det negative.
– Silje Bjørnstad –
