Tjohei og god tirsdag!
I forrige uke ble jeg spurt av en journalist i KK.no om jeg som ernæringsfaglig rådgiver kunne si noe om hvorfor vi får lyst på typisk usunn mat selv om vi vet det ikke er det beste ernæringsmessige valget og nå er saken publisert her.
Et utdrag fra artikkelen:
– Fra naturens side er mennesket utviklet slik at vi har lyst på søtt, salt og fett, fordi «det er det vi trenger for å overleve», sier ernæringsfaglig rådgiver, Silje Bjørnstad, til KK.
Utfordringen er at våre forfedre måtte jakte etter kjøtt og fisk, og spiste frukt og bær som «naturens eget godteri». Den gangen handlet det om å få i seg mye når man først hadde muligheten, mens vi i dag har en helt annen tilgang på mat med de samme, medfødte smakspreferansene.
– Det er også mye følelser knyttet opp til mat, og både emosjonelle, sosiale og kulturelle forhold kan ha betydning. For mange er søtsaker og snacks svært vanlig å forbinde med kos og belønning. Dette kan bidra til at mange opplever en sterkere belønningseffekt, både psykisk og fysisk, av å spise for eksempel melkesjokolade enn å spise en grønnsak, sier Bjørnstad.
Som alltid er det noe man forklarer som ikke kommer med i en slik artikkel, så jeg utdyper litt mer av det jeg egentlig svarte her:
Hjernens nytelsessenter trigges av smak, følelser og tidligere erfaringer kan også vekke gode følelser. Vi har alle ulike smakspreferanser, så det vil naturligvis være individuelle forskjeller. Noen er generelt mer glad i salt, mens andre definerer seg mer som en søtmoms. Uansett så er vi programmert slik fra naturens side at vi er glade i mat med egenskaper som søtt, salt og fett. For mange er dette en uslåelig kombinasjon som er vanskelig å motstå – det fremmer smak og gjør at det er enklere å spise mer enn om noe for eksempel bare smaker salt eller bare søtt. Vi tilfredsstiller flere ulike smaksløker samtidig og vi får en sterkere respons i hjernen belønningssenter – noe som ikke overraskende gir en god følelse og derfor vil vi også ha mer. Mennesket og hjernen har en naturlig tiltrekning til mat som har et høyt innhold av de vi trenger for å overleve.
MEN selv om vi har samme cravings på mat som våre forfedre så husk at du bestemmer selv hva du skal spise og “belønne deg med”. Bli mer bevisst på vanene dine og spør deg selv “hvorfor velger jeg det ene fremfor det andre?” Er det knyttet til reell sult der det er appetitten som snakker høyest eller er det lysten på noe og belønningssenteret som trigger? Uansett så finnes det mer næringsrike og sunnere alternativer man kan bli mer bevisst på som også kan smake søtt, salt og fett og som man kan velge fremfor å ty enn den tradisjonelle og energitette hurtigmaten.
– Silje Bjørnstad –
