24.november i dag betyr at det er 1 kalendermåned igjen til 24.desember og julaften. Jeg er veldig glad i julen, uten at jeg er helt koko, men det er er noe med det å kunne senke skuldrene sammen med verdens beste familiemedlemmer, vovser, venner og bekjente. Ikke minst så er det jo også så mye som skjer i førjulstiden som jeg setter så enormt stor pris på, være seg julelunsj, julebord, bakedag, flax-kalender-luker, julefilmer, pynting av juletre og flere andre tradisjoner som gjøres uten at det er noe som føles stressende eller påtvunget.
Til helgen samles venninnegjengen fra ungdomsskolen til det årlige tapas-julebordet og da kommer hele bøtteballetten til meg. Jeg gleder meg så sinnsykt, det er så utrolig mye som har skjedd det siste året for oss alle så jeg gleder meg til en skikkelig oppdateringskveld med god mat, sladder og kos.
Antrekket er også klart! Jeg har gjort noe jeg aldri trodde jeg ville gjøre noensinne, nemlig å kjøpe meg en jumpsuit (eller buksedress på norsk om du vil) – tidenes mest upraktiske plagg! Fra barne- og ungdomsavdelingen på H&M. Men plagget satt ok og er utrolig behagelig å gå med, så da ble det kjøp av en glitrende jumpsuit da.
Til helgen fyller også min bestemor 100 år!!! Så jeg håper å få tatt en snartur hjemom, les: dagstur. Og selv om det er 2-2,5 timers kjøring en vei, så er det liksom ikke noe spørsmål en gang om jeg skal eller skal ikke reise hjem for å si gratulerer med dagen. Jeg kommer til å angre meg så sjukt hvis jeg ikke får det til, så det må jeg bare prioritere.
Ellers så går dagene som vanlig. Jeg har det veldig, veldig bra for tiden og vet å nyte det også.
Til og med ankelen funker fint til løping og litt lett hopping igjen nå! Det eneste jeg ikke klarer enda er vanlige tunge knebøy med god dybde, eller tunge utfall. Da er ikke stabiliteten som den en gang var og mobiliteten er et eget kapittel. Men det jobbes fortsatt daglig for å friskmelde ankelen 100 prosent.
– Silje Bjørnstad –
Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.