Som jeg har nevnt tidligere på bloggen så ser jeg sjeldent på TV og det er ingen spesiell serie eller spesielt program jeg MÅ se eller følger med på akkurat det tidspunktet det ruller over TV-skjermen. Men det er jo noe som heter nett-TV og NRK Nett-TV er en favoritt når jeg trenger TV-underholdning i form av serier som for eksempel Parterapi eller dokumentar-lignende programmer for å få en større forståelse av og et bedre innblikk i samfunnet og verdenen vi lever i.
Og denne høsten har det kommet en norsk utgave av programmet “Ikke spør om det” hvor man hver episode har et bestemt tema der ulike mennesker, som har dette overordnende episode-temaet til felles, svarer på spørsmål du ikke tør å stille.
Klikk på denne linken for å komme til NRK Nett-TV.
Her har man stilt spørsmål til blant annet overvektige mennesker om for eksempel “hvorfor er du så tjukk”, rullestolbrukere om “hvordan har du sex/har du sex?”, folk med tourettssyndrom “om de vil drepe andre mennesker?” og kortvokste om “skulle du ønske at du var høyere?”.
I den siste episoden snakker med eldre mennesker over 90 år og jeg får altså frysninger av å høre på deres tanker, refleksjoner, erfaringer og historier. Jeg har selv en bestemor som fyller 100 år nå i november og som er helt klar i hodet, og som kan fortelle om blant annet hvordan det var å oppleve krigen, hvordan de arbeidet på gården da hun var ung, hva hun tenker om teknologiutviklingen de siste tiårene og så videre. Ikke minst har denne dama en humor og fortellermåte som er helt unik, og et menneske som har levd i så mange år har selvfølgelig så mye livserfaring og visdom som vi andre virkelig burde lytte til og kan lære av.
Men det er virkelig ikke bare denne episoden med 90-åringene som gjør inntrykk. Alle som stiller opp i programmet har naturligvis sine egne historier og sine egne synspunkter på hvordan livet er – og jeg mener mange kunne virkelig hatt godt av å høre hva andre mennesker som kanskje ikke nødvendigvis kan leve det livet du kan og gjøre de tingene du gjør i hverdagen, har å dele.
– Silje Bjørnstad –
