Det er ikke bare temperaturene som er forskjellige når det gjelder Spania og Norge.
Jeg kunne ha ramset opp en hel del masse punkter om både positive og negative ting, men i første omgang skal jeg nevne følgende situasjon: PÅ MATBUTIKKEN.

I Spania handler jeg som oftest på matvaregiganten EROSKI, av den enkle grunn at det er nærmest.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

EROSKI er Spanias svar på COOP OBS med bare litt til. Og enda litt mer. Flere tusen kvadratmeter dekket med alt fra fleecepledd, flatskjermTV, dubba DVD-filmer, brød, pålegg, vin, øl, og ikke minst alle de ekle spekeskinkelårene som henger og dingler alle steder og som stinker drit. Derfor kan det fort ta en halvtime eller to når man skal på butikken for å kjøpe en maisboks og en flaske cola. For det første må man jo trave hylle opp og hylle ned for å finne det man skal ha. For du trodde kanskje at det var logisk å ha maisen der resten av hermetikken stod? Ånei. På EROSKI er det liten bruk av logikk så her kan man fort bruke lenger tid enn planlagt til å lokalisere det ønskede produktet. De 10-15 første gangene jeg var på den butikken gikk jeg sikkert flere kilometer for å finne  alt jeg skulle ha. Forresten, skal du ha melk så finnes ikke det i kjøledisken sammen med andre kjølevarer som ost og smør. Nei, her lar vi melka godgjøre seg i romtemperatur sammen med egga.

Skal man ha frukt og grønnsaker er det ikke bare-bare å putte noen pærer i en pose og gå til kassa. Her skal det nemlig veies av kunden selv for deretter å trykke inn riktig tallkode og så sette en strekkode på posen som skal scannes i kassen. Og tror du det finnes kun ett slag med røde epler? Neeeeeeeida, her har vi 4-5 stykker så her gjelder det å holde tunga i munnen når man skal slå korrekte tallkoder på vekta. For har man slått feil tallkode blir kassadama sur og de saftige nektarinene du hadde så lyst på må ligge igjen fordi du hadde tatt feil av spanske frukt-ord og dermed slått inn kiloprisen til fersken i stedet. Eller kanskje du så feil og trykte på kiloprisen for Pink Lady-epler mens du egentlig har tatt med Red Delicious-epler? Ikke lurt. Alt skal plukkes i poser, finne riktig tallkode og veies. Alt frukt og grønt, bortsett fra bananer. De har nemlig EROSKI selv lagt i poser for deg, veid og satt på scannekode på. Og i disse posene er det minst 4 bananer, alltid. Så trodde du det var muligheter for et raskt mellommåltid med 1 banan som du kan velge skal være grønn, gul eller brun tok du “ØØØrrrh, WRONG”. Spanjolene synes tydeligvis at bananer er noe man aldri skal kjøpe bare èn av. Alltid minst 4. Gjerne bananer som er harde som stein også.

Uansett.. Etter at matvarene omsider har blitt slått inn og du har fått “bolsa” (bærepose) til å pakke ned matvarene i så skulle man tro det var meningen at man skulle betale. I Spania stresser man ikke. Manana manana… For etter at dine matvarer er blitt slått inn så er det fort gjort at kassadama bare setter deg på “pause” og begynner på neste kunde til tross for at du står klar med 20EURO-lappen i den ene hånda og ferdigpakka bæreposer i den andre.

Forresten, en bærepose i Spania er ikke bare en bærepose som her i Norge. Du må presisere om du skal ha “stor” eller “liten” pose, helst da på spansk selvfølgelig fordi engelsk er oppskrytt og det skal vi hvertfall ikke kunne bruke.

Konklusjon: I Spania stresser man ikke. I Norge stresser man for mye.

Så når jeg nå er tilbake i Norge så merker jeg at de spanske matinnkjøps-rutinene henger godt med meg:

Jeg har glemt panteautomat-funksjonen siden man i Spania hiver alt i en og samme søppelpose enten det er plastflasker, råtne bananer eller brukte tamponger. Jeg leter etter melk i vaskepulverhyllene, jeg lurer på hvor jeg skal veie eplene mine, jeg spør kassadama om “BOLSA, le grande por favor” (stor bærepose vær så snill), blir overrasket når kassadama maser om hvor mye jeg skal betale rett etter at siste vare er slått inn, mens at jeg etter har betalt avslutter handlerunden med et fornøyd og tydelig “Adios!”.

– Silje Bjørnstad –