I går ble de nye kostholdsrådene lagt frem av Helsedirektoratet.
Les mer om kostholdsrådene fra Helsedirektoratet her: Helsedirektoratet.no
Som en grov oppsummering skriver Helsedirektoratet.no følgende nøkkelråd for et sunt kosthold:
- Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
- Spis grove kornprodukter hver dag.
- La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
- Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
- Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
- Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
- Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
- Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
- Velg vann som tørstedrikk.
- Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
(KLIKK HER for hele pdf-filen for kostholdsrådene 2011)
Altså, for min del så er mye av denne informasjon ganske banal og baserer seg også mye på “sunn fornuft.” Hvem har vel for eksempel ikke hørt at “vann er den beste tørstedrikken” eller at “man skal unngå sukkerholdig mat og drikke til hverdags”..? Videre skriver Helsedirektoratet at kostholdsrådene kan forebygge livsstilsykdommer som hjertekarsykdommer, noen krefttyper, type-2 diabetes, overvekt og fedme. Dette er også informasjon som folk allerede vet, og som det stadig skrives mer om. Men når skal man begynne å mobilsere folk til å faktisk praktisere og realisere eventuelle endringer når det gjelder kosthold og ernæring? Det trengs mer til enn bare en pdf-fil eller et hefte på flere titalls sider fra helsedirektoratet. Det står hva man bør gjøre, men jeg tror man må gå mer konkret inn på hvorfor og hvordan.
Man må begynne å se konkret på de ulike sykdomstilfellene, vise og forklare faretegn for å utvikle livsstilsykdommer som gjør at folk faktisk kjenner seg igjen og forstår at de må forandre vaner. Det er for eksempel heller ikke sikkert at en som er i fare for å få diabetes skal følge de samme kostholdsrådene som en som er i fare for å få kreft eller en mangelsykdom. Her må folk med nisje-kompetanse informere om kliniske eksempler og faretegn for de ulike risikogruppene.
Derfor må det rett og slett mer propaganda til – kampanjer, effektiv bildebruk og et forståelig språk med eksempler og faguttrykk. I tillegg er antidepresiva og hjertekar-medisiner på topp når det gjelder legemidler her i Norge, og dens forhold til kosthold har utvilsomt mye å si når det gjelder utviklingen av disse og andre livsstilsykdommer. Med andre ord, kostnadene til de ulike livsstilsykdommene er også noe som bør tas opp slik at folk får en følelse av hvor mye disse sykdommene påvirker samfunnet og landet vårt økonomisk. Man må formidle kunnskapen om livsstil og relasjon til blant annet hjertekarsykdommer på en forståelig og gjenkjennelig måte for mannen i gata. For eksempel:
– HVORFOR fører overvekt til en større risiko for hjertekar-sykdommer.
– HVORFOR kan inaktivitet være en stor risikofaktor til utvikling diabetes?
– HVORFOR kan usunn mat føre til depresjon?
– Ulike langtidseffekter og så videre. Man må også forklare at det er aldri for sent å gjøre noe selv om man allerede har fått noen symptomer eller plager. For eksempel kan folk med diabetes type 2 “bli friske” igjen om de forandrer matvaner og begynner å trene.
Også tar jeg med et mer subjektivt eksempel til slutt, som egentlig det fokuseres altfor lite på, siden jeg ikke drikker alkohol selv, hehe:
– HVORDAN OG HVILKE skader gir alkohol til kroppen og helsa?
For all del, jeg har ingen ambisjoner om å redde verden, men jeg gleder meg veldig til jeg skal begynne å jobbe med ernæring, kosthold og livsstil på heltid. Og et sted må man begynne.
– Silje Bjørnstad –
