Dette er et blogginnlegg om Sander Markussen (eller Màrcusean som han så fint kaller seg på Facebook) som kommer fra Kvæfjord i Troms. Sander er født 05.november 1988 og ifølge skattelistene 2010 tjente han usle 43,996 kroner i 2009, og NULL i formue. Men vi ler ikke av deg for det altså.
Det har tatt en stund før jeg har forstått det, men jeg har innsett det nå: Sander er min største fan! Herregud at jeg ikke har funnet ut det før nå. (Sander er forresten en av de andre studentene som går på Atlantis her i Spania.)
Bare les her:
Fordi, blant annet så har jeg alltid sittet fremst på forelesninger og har aldri vært redd for å åpne kjeften min og å svare på spørsmål eller spørre foreleseren om noe. I hele fjor satt Sander helt lengst til venstre i klasserommet og gjerne 2-3 rader lenger bak. Han var vel heller aldri den som hadde mest munndiarè i timene. MEN, nå i år da skulle han plutselig sitte helt fremst, gjerne ved pulten ved siden av meg, og tror du ikke jaggu 22-åringen kan prate og da gitt? Joda, nå skulle han liksom være tøff og både sitte fremme OG leke nerd når læreren stilte spørsmål. Akkurat som meg. Og det er vel for eksempel liten tvil om hvem som ble gullungen til Yngvar, eller hva Sander?
Et annet klassisk eksempel må jo være den plutselige iveren etter å skaffe seg en blogg. For Sander har innrømmet at han leser bloggen min, ja, han sa tilogmed flere positive ting når bloggen min ble nevnt i en samtale for litt siden. Og gjett EEEEN gang på hvem som har skaffet seg blogg nå og skal bli en ivrig blogger akkurat som meg? Jo, det er selvfølgelig Sander. Velkommen i klubben skal du være.
Men det hjelper lite å ha en blogg om du ikke er en god blogger. Og en god blogger går hele tiden rundt og tenker “Oi, det må jeg blogge om” eller “Dette er nødt til å bli en blogg.” Det er omtrent det samme som å være journalist, da lager man saker ut av den minste ting hele tiden. Men også Sander har forstått hvordan dette skal gjøres. Akkurat som meg. Fordi grunnen til dette innlegget om guttetassen Sander handler nettopp om det med å tenke ut hva som kan bli en blogg. For i kveld har han nemlig terrorisert meg med intense bankelyder på døra mi og usaklige lapper som ligger utenfor. Når jeg omsider åpnet døra var det jo ingen der. “Ha ha, så morsomt lissom”. Men til slutt tok jeg guttungen på fersken og da stod han jaggu med mobilkamera mens han mumla noe om at dette måtte på bloggen sin! Jeg hadde forøvrig akkurat kommet ut av dusjen med handkleturban-sveis og pysj og var lite keen på å bli noe bloggmateriale for hans sin blogg. Derfor skrek jeg: NÅ ER DET KRIG!
Og den krigen har begynt nå kjære Sander, for hva gjorde jeg? Jo, jeg lagde nettopp et blogginnlegg om dette! Jeg er spent på ditt comeback. For du kommer vel til å skrive en blogg om dette her siden jeg, ditt største forbilde, gjør det ikke sant?
– Silje Bjørnstad –