I går satt jeg og snakket med medstudent Sander angående kosthold og ernæring da han skrev følgende melding på Facebook:
SILJE: Ja, jeg måtte ha med litt selvskryt… 😉 Lavkarbokosthold er ikke nødvendigvis slik som Sander beskriver her altså, dette er bare satt på spissen og mange har nettopp den oppfatningen om at et lavkarbokosthold utelukkende består av fete kjøtt- og meieriprodukter fordi det er dette mediene har vist bilde av når det er snakk om LCHF (low-carb-high-fat).
Videre skriver Sander:
SILJE: Poenget her er at vi to er veldig enige om ulike ting når det gjelder nettopp diskusjonen rundt inntak av næringsstoffer (karbohydrat, protein, fett) og hvordan Ola Nordmann på enklest mulig måte kan optimalisere sitt kosthold, enten på egen hånd eller med råd og hjelp fra en ernæringsfysiolog.
* Porsjon og mengde
SILJE: Med det ekstreme fokuset vi har på hva som er de “sunneste”, “reneste”, “tryggeste”, “mest helsebringende” matvarene i dag virker det som at porsjonsstørrelse og mengde stadig blir lagt mindre vekt på. Men dette er jo kanskje en av mest relevante og viktigste tingene å tenke på!
“Alt med måte” og “sunn fornuft” er det noe som heter, og denne sunne fornuften må man også bruke i forhold til måltider og porsjonsstørrelse. Ikke la måltidene bli en stresset situasjon der du hiver i deg alt som ligger på tallerken uten å egentlig kjenne etter når metthetsfølelsen kommer (dette tar cirka 20 minutter så desto viktigere er at du tar deg god tid til å både spise og nyte maten!).
Samtidig så lages det større porsjoner på restaurantene, tallerkner og glass øker i størrelse, folk er grådige og “skal spise opp maten man har betalt for”. Husk at det er fullt mulig å ta med seg restene eller å legge sine egne matrester i kjøleskapet/fryseren. Det er din kropp, ingen dytter ned maten i kjeften din – det er DU som skal ha kontroll på inntaket og ikke minst hva dette inntaket består av.
Jeg så forresten at Toro hadde kommet med en ny variant at ferdigmiddag nå, i størrelse XL:
Dette er ikke det det norske folk trenger…
* Ernæringsstatus
SILJE OG SANDER: Ernæringsstatus handler om at kroppens behov for næringsstoffer, vitaminer og mineraler blir tilfredstilt gjennom kostholdet i forhold til vekt/høyde/alder/ og helsetilstand hos vedkommende. En person kan ha en god ernæringsstatus med det kostholdet han eller hun lever på, men kompisen som ikke lever på samme type kosthold kan også ha en god ernæringsstatus – her handler det om tilpasning og ulike behov. Vi mennesker er forskjellige, vi har ulike forutsetninger og dermed spiser vi også forskjellig samtidig som at kroppene våre reagerer forskjellig på de ulike matvarene.
* Alkohol og “kosedager”
SILJE: Selv om man lever sunt og har en god måltidsrytme med sunne måltider i hverdagen så kan det fort bli litt ekstra uten at man gjerne merker det. Og kanskje du også er en av de som er kjempeflink på ukedagene og derfor føler du kan “belønne deg” i helgene. Vel, enkelt regnskap vil ofte vise at det du har “spart” inn fra ukedagene tar man igjen i helgene. Ergo, du går i null, kanskje også i negativ retning. Men det er ikke bare helgene som betyr ekstra kos for mange. Det er selvfølgelig ulike høytider og festmarkeringer som man skal være med på. Da er det ofte store middager med kaloririke desserter, brus, godterier/snacks og kaker. Selvfølgelig skal man kose seg, men hvor mange festdager blir det egentlig i løpet av et år? For det er ikke bare i julehøytiden at det kan bli litt for mye av det gode…I tillegg til jul og påske er det jo også fastelaven, 17.mai, skoleavslutninger, bursdager, konfirmasjon, jubileumsdager, lønningspils, feiringer, sommerferie med festivaler og utepils, fredagskake på jobben, ut på byen, ferier/reiser, og jammen så kom jula igjen også. Regner med dere skjønner tegninga.
Lavkarbo og antall gram karbohydrater
SILJE: Det som irriterer meg litt er at begrepet “lavkarbo” er blitt et negativt begrep. For det første så er man ikke automatisk på en “lavkarbo-diett” bare fordi man kutter litt ned på inntaket av for eksempel lyst brød, pasta og poteter. Et lavkarbokosthold innebærer at andelen karbohydrater reduseres og at man øker inntaket av protein og fett. Det er mange dietter og kosthold som kan kategoriseres som lavkarbo. Lavkarbo er et samlebegrep på flere ulike typer dietter og kosthold og i Norge anser man lavkarbo som et kosthold der inntaket av karbohydrater er redusert til et inntakt tilnærmet null til 150 gram per dag. Hva om et karbohydratredusert kosthold faktisk ble betraktet som “mer normalt” fremfor å bli stemplet som en “ekstrem kostendring”? Og her snakker vi selvfølgelig ikke om å kutte ut alle mulige karbohydrater, men å kutte ned på de “dårlige” karbohydratene som sukker, raffinert mat, næringsfattige matvarer og så videre.
SANDER: Æ sporte en foreleser på skolen: “I all diskusjon om lavkarbo, hvor mye gram karbohydrata meine du en burde spise?”. Han svarte som følge “SÅ MYE SOM KROPPEN TRÆNG”.
Og kor mye træng kroppen førr å kunne fungere normalt? Jo, kan hende vi føle oss lett og fin når vi kutte ned til under 100 gr. Men vil naboen føle det samme? Nei, førr han e en heilt anna person, med heilt anna ernæringstatus. Han treng kanskje mindre, siden han har lite trening, og mye sofasitting…
Ergo, folk er forskjellige og har forskjellige liv, dermed trenger man også ulik mengde av de ulike næringsstoffene.
* INDIVIDUALISERING
Sander: Ingen ekstreme dietta på noen som helst måte e sunt. En må ha en balanse i kroppen, og det e individuelt fra person til person. Det at det e en konkurranse førr å ha minst gram karbohydrata e nesten blitt en trend i nærområdet, hvor æ høre folk spør hverandre som om det va et spørsmål om kordan skostørrelse en brukte “hvor mange gram karbo spiser duaaa?” 😛
SILJE: Det burde være mer fokus på at man må individualisere kostholdet til hver enkel og ikke bare si at man skal velge lettprodukter og kutte ut mettet fett, rødt kjøtt, velge grove kornvarer og så videre, og tro at dette er råd som vil være det beste for alle. Folk trenger kunnskap og informasjon om hvilke matvarer som inneholder hva på mer spesifikt nivå. Ikke bare om matvaren inneholder karbohydrater/fett/protein, men hva slags type karbohydrater, hva slags fettsyrer og kvaliteten på proteinene. Videre må du finne ut hva som er en normal og akseptabel porsjon for deg, og ikke minst må folk begynne å bevege på seg.
Det må bli større fokus på mengde og porsjon i stedet for energiprosent av det man spiser. I teorien kan da en person som bør ligge på 2500 kalorier få i seg 5000 kalorier og fortsatt ligge på anbefalingene i forhold til energiprosenten og tro at man er “sunn”.
Eksempel: Ett av kostrådene lyder som følger “velg grove kornvarer”. Ja, det er greit, men hvor mye og hvor ofte? Man kan bli overvektig av å spise de sunne matvarene også, enten om det er frukt, nøtter, eller annet. Spiser man mer enn man forbrenner så går man opp i vekt. Folk bruker kanskje brødskalaen til å finne frem et halvgrovt brød og tror at dette sikkert er bra. Sannheten er at dette brødet ikke nødvendigvis er så innmari grovt:
BRØDSKALAEN:
FINT BRØD
- 0-25% sammalt mel eller hele korn
HALVGROVT BRØD
- 25-50% sammalt mel eller hele korn
GROVT BRØD
- 50-75% sammalt mel eller hele korn
EKSTRA GROVT BRØD
- 75-100% sammalt mel eller hele korn
Mange grove brød på kommer akkurat innenfor grensen til grovt, med for eksempel 51 %. Det betyr at mange grove brød ikke er særlig mer grove enn et mellomgrovt brød. Derfor bør du i tillegg se etter grovhetsprosenten for å ha full kontroll og at du unngår følelsen “av å bli lurt”.
Grovhetsprosenten står enten oppgitt under brødskalaen eller så er den oppført sammen med ingrediens og næringsinnhold bak på emballasjen. Da står det for eksempel: Grovhetsprosent: 69. Dette er da et bedre valg enn et grovt brød med grovhetsprosent på 51 og det er større sannsynlighet for at metthetsfølelsen varer lenger samtidig som du får i deg flere av de gode og viktige næringsstoffene.
SILJE: Studier viser at hvis man er mer fysisk aktiv så får man også større lyst til å velge sunne matvarer, mindre søtsug og ikke minst man føler seg bedre. Det er ikke snakk om at man må løpe en time på tredemølla tre ganger i uka, det er hverdagsaktiviteten som har noe å si. Gå de fordømte trappene i stedet for å ta heisen eller rulletrappen, la bilen stå hvis det er snakk om korte avstander, gå heller en tur i stedet for å sitte 4 timer foran TVen hver kveld, vask det kjøleskapet du har utsatt i flere uker, reis opp og gå litt rundt i rommet minst hver time om du tilbringer hele jobbdagen foran en PC-skjerm og så videre. Og ikke tenk på at du skal “starte på mandag”. Begynn nå – det er ingen grunn til å la være! 🙂
– Silje Bjørnstad & Sander Markussen –
