Hei,
Mitt navn er Fredrik og jeg storkoser meg i Norge mellom 8 og 15 deilige kuldegrader, vind, snø og is. Som dere sikkert har fått med dere så koser Silje seg i Dubai med trehundrefemtifiregrader, sol, sand og badevann.
Jeg har fått gleden og æren (les: tvunget…neida…joda…neeeeeida :-)) av å gjesteblogge litt her denne uken og jeg tenkte jeg kunne starte med å fortelle litt kort om meg, eller noe sånt.
Jeg heter da altså Fredrik og jeg liker å trene, spise mat, høre på musikk og oppretthold fred og sånn.Kanskje mest av alt så liker jeg å hjelpe andre mennesker. Det høres kanskje litt rart ut, men det er faktisk sant.
- Setter du deg noen gang ned å tenker deg skikkelig godt om hva du faktisk liker å drive med?
Da tenker jeg ikke på om du synes sjokolade smaker godt, og at å få gaver på bursdagen din er noe du liker. Jeg tenker mer på det litt filosofiske dypt tenkende “jeg’et” som du egentlig er, hva du står for, hva du ønsker og hvorfor det er sånn.
Hvorfor går du på skole, hvorfor jobber du der du jobber, hva er det du vil, hvorfor vil du det, hva er det du får igjen for det (annet enn penger da forhåpentligvis..).
- Hva er det DU gjør som får det til å boble litt innvendig, at du begynner å sveve litt, at du kjenner den gode følelsen som kribler et sted mellom hårtustene og tåtippene.
Som sagt så liker jeg jo å trene. Jeg er en av de rare menneskene som år etter år beveger meg frivillig inn på treningsstudio(er) og svetter, puster og peser. Og ikke rent sjeldent går jeg ut igjen med et smil.
Etter flere år med mer eller mindre monotomt regime ovenfor trening hvor jeg gjennomførte trening etter trening etter trening så begynte jeg å tenke litt selv.
- Hvorfor trener jeg?
- Hvorfor er det så gøy?
- Hvorfor skal jeg fortsette med dette?
Med dette og tusen andre spørsmål helt eller delvis besvart så begynte jeg å bevege meg mer i retning av at det skulle være noe mer enn trening. Etter mye om og men så fullførte jeg personlig trener kurs hos Akademiet for personlig trening i Oslo, høsten 2006.
Paralellt med dette kurset både forberedte jeg meg og fullførte jeg min første sportslige konkurranse (Les: Athletic Fitness NM) siden fotballturneringen på ungdomsskolen. En helt ny verden åpnet seg, en verden full av muligheter, nysgjerrighet, glede og faktisk frustrasjon.
Mulighetene åpnet seg ved at jeg lærte så utrolig mye nytt om kroppen og trening som jeg aldri verden hadde forestilt meg tidligere. Det åpnet seg nye muligheter ved at jeg hadde fjernet en del mentale sperrer for meg selv ved at jeg faktisk at vært på streng diett i flere måneder, smurt meg inn i no brun gugge og til og med stått og vist meg frem forran masse mennesker i bare boksern (Tror du jeg følte meg kul da eller?).
Nysgjerrigheten åpnet på samme måte ved at jeg lærte utrolig mye nytt, og ikke minst at jeg hadde gjennomført det hadde gjennomført – Hvis jeg kunne få til det, hva kan jeg få til om 2 år til? 5år til? 10 år til?
Glede er vel egentlig ganske selvforklarende, for alle som har fullført noe, bestått en prøve, lært å gå, lært å snakke, lært å skrive, fått venner eller andre gledelige hendelse kjenner følelsen. Følelsen av mestring, følelsen av å ha kjempet for noe, kommet seg gjennom en tøff periode uten altfor mange knekker underveis.
Frustrasjonen blir som en slags “medaljens bakside”, eller han sure gretne jævelen som du aldri tålte tryne på om du vil. Jeg fikk jo opp øynene for alt det rare jeg har foretatt meg på trening i mange år, fikk øynene opp for at det fantes langt mer effektive metoder som kunne brukes for å få resultater.
Jeg begynte også å få fortsåelse for hvor mye kunnskap det finnes der ute i verden, ikke bare innefor trening, men om menneske generelt, om samfunnet eller bare om været. SÅ mye informasjon som finnes dere ute og bare venter på å bli lest eller oppdaget. Man kan bli gal av mindre (Så ja, jeg er gal, i hvert fall litt.
Det førte nå uansett til at jeg fikk et lite ekstra kick, et ekstra gir, et enda klarer mål om å finne ut hvordan jeg kunne bli bedre. Og med alle de tankene, alle de spørsmålene og alle den frustrasjonen skjønte jeg etterhvert at jeg kunne hjelpe andre til å unngå noen av de samme “fellene” underveis.
Tusenvis, om ikke hundretusene og millioner av mennesker sliter med helserelaterte plager. Hva hvis jeg kunne bidra til å gjøre det bedre, få folk friskere, få folk sterkere. Om ikke alle så bare en, to eller ti? Det hadde vært ganske kult. Og det er det jeg snakker om når jeg stiller spørsmål om hva du liker? Jeg liker å hjelpe andre, hjelpe folk til å oppnå mål og drømmer uavhengig av om det er flat mage, fullføre birkeben eller ta en pullups. Å se den gleden, den mestringsfølelsen og den energien mennesker utløser når de mestrer noe nytt, den er god, veldig god.
Jeg liker det.
Og siden jeg har fått med meg såpass at det er viktig å ha med bilder når man blogger, og at dette er en blogg om kostold og helse og sånn, her er en gulrot og ett egg:
