Sitatet er fra et TV-program jeg så i går, “Supersize kids”, og kom fra en seks år gammel jente som veide 38 kilo:

” – Mitt største ønske er at noen sier jeg er tynn. For da er man ikke feit og har stor mage”.

Programmet handlet som du sikkert forstår om overvektsproblematikken som stadig rammer flere barn og unge, og ikke minst stadig flere yngre barn.  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Moren til seksåringen sa blant annet:

” – Det finnes ikke nok informasjon der ute til å vite hva som er sunt for barna å spise. Jeg vet grønnsaker er sunt, men det vil ikke barna mine ha”.

Da det i tillegg vises et klipp der seksåringen og hennes mor skal spise ute og moren leser på menyen og sier:

” – Du kan velge mellom kyllingnuggets, eller fish & chips?” der det er det seks år gamle barnet, som tydeligvis vet hva som er sunt og ikke sunt, svarer med følgende:

“- Nei dumma, jeg vil ikke ha noe av der for alt er jo frityrstekt”…..

ja da kjenner Silje at hun blir provosert…. 

Vel.. for å bare starte et sted:

Et barn er altså ikke den personen som handler inn maten, lager maten eller serverer maten. Ergo, hjemme må foreldrene ta ansvar. Selv om foreldrene ikke er direkte tilstede når barnet er i barnehagen, SFO,  skole eller hvor det nå enn måtte være, så er det fortsatt foreldrene og foresatte som har hovedansvaret for hva barnet spiser. Man bestemmer over sitt eget barn og dermed mulighet til å påvirke matinntak og matvaner i ulike sosiale kontekster, selv om man ikke er der akkurat da barnet skal spise/drikke.

DERMED MÅ FORELDRE/FORESATTE OG RESTEN AV FAMILIEN GÅ FORAN SOM GODE ROLLEMODELLER VED Å FOR EKSEMPEL:

* FOKUSER PÅ Å ETABLERE SUNNE VANER TIDLIG I OPPVEKSTEN, IKKE FOKUSER PÅ VEKTREDUKSJON ELLER SETT BARNET PÅ “EN SLANKEKUR”. 

* Øk inntaket av grønnsaker – mer grønt til middag, frukt som mellommåltid, grønnsaksstaver og oppskjært frukt til snacks.

* Det sies at man må smake på en ting 10-12 ganger for at man skal akspetere smaken hvis barnet (eller deg selv for den saks skyld) viser tegn til at han eller hun ikke liker det som blir servert. Derfor – tålmodighet er et viktig stikkord. Variasjon og kreativitet er to andre viktige nøkkelbegrep. Brokkolibuketter kan moses til grønnsakspure, gulrotstaver og erter kan lage morsomme smilefjes på tallerkenen osv

* Reduser flytende kalorier ved å kutte ut brus og saft, ikke bruk juice som tørstedrikk, bytt fra lettmelk til ekstra lettmelk, VANN SOM TØRSTEDRIKK. 

* La sjokoladepålegg, syltetøy og lignende sukkerrike påleggsvarianter høre med til helgefrokosten (bananskiver kan for eks være et sunnere og bedre tips hvis barnet ønsker noe søtt på brødskiva.) Bruk magrere påleggstyper som for eks kokt skinke, kyllingpålegg, lettere gulost osv.

* La lørdagsgodt være LØRDAGSgodt – dette innebærer også bakevarer, brus, junkfood og lignende. Kutt ut godteri- og sukkerinntak i ukedagene.

* Sitter barnet mye foran TV og PC? Økt fysisk aktivitet vil hele familien tjene på. I tillegg til at dere alle får brukt kroppen mer så er det også sosialt! Sannsynligvis vil dere alle få mer energi og overskudd, bedre konsentrasjon og sove bedre om natta 🙂
–>Å gå (les: KJØRE) til McDonalds hver søndag som sin tradisjonelle “søndagsaktivitet” er ikke aktivitet…. Det er bare pinlig. 

I TILLEGG TIL SELVE MÅLTIDET ER DETTE OGSÅ VIKTIGE PUNKTER:

Overvekt hos barn og unge kan for eksempel føre til:

* Psykososiale konsekvenser
* Følgesykdommer som diabetes type 2, hjertekar-problemer, høyt blodtrykk osv.
* Overvektige barn har økt risiko for å også være overvektig som voksne.  

Så gå foran som det gode eksemplet, barn og unge kopierer vanene til de voksne og de legger merke til mer enn du tror.