I høst var det flere som spurte om hvorfor jeg har blogg og hvorfor og hva jeg skriver. Så dermed skrev jeg et blogginnlegg om dette, men den siste tiden har jeg opplevd større trafikk på bloggen og igjen har spørsmålet om hvorfor jeg blogger dukket opp. Derfor skriver jeg oppdatert innlegg om dette for de som lurer.
Våren 2010 skrev jeg en bacheloroppgave om blogging, og tenåringsjenter topper bloggstatistikken her i Norge. De deler personlige ting i en sosial setting, og dette er en form som ofte passer tenåringsjentene. De er i en fase i livet der de er nysgjerrige på hvem de er og har et ønske om å vise seg frem. De har et behov for å uttrykke seg som selvstendige og individuelle – både i skriftlig og visuell form. For mange bloggere så er det ingen tvil om at suget etter oppmerksomhet er hovedgrunnen til å skrive – oppmerksomhet fra kjente og ukjente, og ikke minst oppmerksomhet fra sponsorer og reklamebransjen.
Det å være en “kjent toppblogger” er på ingen måte ikke et ønske eller en ambisjon jeg har, og hadde det vært det så hadde jeg nok gitt opp for lenge siden med tanke på at jeg har blogget aktivt siden 2007. Og uansett, hvordan i all verden skulle jeg ha klart å havne på topplista?! Ikke har jeg langt blondt hår, store pupper, tynne lange bein, eller et speilreflekskamera som tar helt smashing outfits-bilder. Ikke har jeg planer om å legge inn silikon, bli glamourmodell for så å bli med i reality-serie, “finne mæ sjæl”og deretter blogge om “min forandring” og være gjest i God Morge Norge. Ikke har jeg tid til å poste 4 blogg-innlegg om dagen samtidig som jeg skal ha minst 3 bilder i hvert innlegg. (Jeg bor for tiden i Spania som er verdens største U-land når det gjelder Internett-tilgjengelighet så jeg hadde ikke hatt sjans til å gjennomføre dette uansett)
Men tilbake til spørsmålet, hvorfor blogger jeg?
Jo, for det første så elsker jeg å skrive. Jeg tror jeg seriøst hadde blitt gæren om jeg ikke hadde fått latt fingrene gli over tastaturet i rakettfart enten om det gjelder blogg-innlegg, artikler eller andre ting. Jeg er avhengig av blogging og generelt å skrive ned ting uansett hva det måtte være. Jeg lever på gule post-it-lapper og huskelapper på mobilen, samt mine herlige små notat- og kladdebøker der jeg gjerne noterer ned tips til for eksempel artikler, kostholdstips, matoppskrifter og nettopp blogg-innlegg osv.
For det andre så er en blogg en fantastisk mulighet til å eksponere seg selv der man faktisk har muligheten til å skrive akkurat om hva man vil og formulere det på sin egen måte. (Nå for tiden har jeg for eksempel muligheten til å fortelle venner og familie hvordan jeg har det i studietiden her nede i Spania).
Etter arbeidet med min bacheloroppgave fra fjor vår har jeg fått større forståelse for hva slags potensiale som ligger i en blogg. Jeg for min del ønsker å bruke dette potensialet i en blogg til å si noe om hvem jeg er, både privat, men også jobbmessig. Så man kan jo si at min blogg blir på en måte en CV som kontinuerlig oppdaterer seg: Bloggen gir et inntrykk av hvem jeg er, hva jeg interesserer meg for, og ikke minst hvordan jeg skriver og uttrykker meg – noe av hovedegenskapene til en journalist. Og jeg kan også linke til “arbeidsprøver” og uttrykke meg visuelt gjennom bilder. (Fordi arbeidsgiver og andre finner deg på nettet uten problemer. Prøv for eks å google Silje Bjørnstad. Min blogg kommer opp som en av de første treffene) Så istedet for å ha som ambisjon om å komme på topplister eller bli sponset av diverse, så er jeg heller mer opptatt av hvordan jeg personlig kan tjene på å ha en blogg. Dette innebærer ikke tjening i form av penger, men å ha et fokus på fremtidig jobbmuligheter samtidig som jeg kan fortelle de som er interesserte ting i hverdagen jeg synes er gøy å dele med andre, samt tips og råd som jeg kan stå for.
Målgruppe og kvalitet er viktigere for meg enn kvantitet: jeg vil heller ha et fåtall lesere som får noe ut av å lese bloggen min en tusen lesere som “bare er innom”. Enten det dreier seg om en underholdningsbehov, inspirasjon eller noe annet jeg kan bidra med. 🙂
Også er jo blogging gøy! For meg er det som en fantastisk herlig hobby. Jeg håper jo at folk er inne på bloggen min og på en eller annen måte smiler av det de leser. Og i tillegg er det alltid stas å dele erfaringer, kunnskap og tips fra ekte personer og ikke bare retoriske reklametekster og fancy produktbilder.
Uansett, jeg kommer til å blogge enten om det er 1 leser eller 1000 lesere. Fordi jeg vet at jeg selv liker å gjøre det. Og så egoistisk er jeg, jeg gjør ting jeg liker å gjøre. Exactly. Og det du ser er det du får: Silje Bjørnstad i ekte person, hverken mer eller mindre.
– Silje Bjørnstad –