I forrige uke skrev jeg om nye matprodukter som lanseres i butikkene nå i september og i leserfeltet til artikkelen var det delte meninger om de nye varene. Mange mente for eksempel at dette bare var usunne alternativer, søppelmat og produkter vi ikke har bruk for. 

Ja, det vil alltid være noen produkter og matvarer som er bedre og sunnere enn andre, men det kan virke som et stort flertall automatisk blir skeptiske til mange av produktene bare fordi det er snakk om mat fra frysedisken eller ferdigmiddager. Det er alt for mye fokus på «nei-mat» og «alt som er farlig og usunt». Man skal selvfølgelig ha lov til å ha sine egne meninger om mat og helse, men som objektiv helsejournalist er jeg veldig opptatt av å snakke til den generelle delen av befolkningen og ikke drive med helsejournalistikk som går på helsa løs..

Derfor skulle jeg heller ønske at det ble mer fokus på hva som er BRA, sunt og næringsrikt fremfor å alltid plukke ut det som er mindre bra og at kostholdsråd kommer fra liksomeksperter som driver med skremselspropaganda på «alt man ikke kan spise». For det finnes mye bra, sunn og næringsrik mat i norske matbutikker! Både i meieriskapene, frysedisker, og tørrvare- og hermetikkhyllene, og selvfølgelig i frukt- og grøntavdelingen. 

Noen eksempler er fryste bær, grønnsaksposer, fiskefileter og kyllingfilet som er gode basisvarer i et sunt og variert kosthold. I hermetikkhyllen har man ulike belgfrukter som kikerter, linser og bønner, tomater på boks og pålegg som for eksempel makrell-i-tomat og tunfisk. Fra meieriskapene finnes for eksempel cottage cheese og yoghurter som egner seg godt som et sunt mellommåltid. Vi har et stort utvalg av ulike frø, nøtter, korn og havregryn til å lage egne brød og frokostblandinger. Det er selvfølgelig forskjeller på de ulike produktene innenfor de samme matvarekategoriene, men poenget mitt er at det er fullt mulig å leve sunt og næringsrikt med “vanlig norsk mat” for Ola og Kari Nordmann. 

Blant raske og enkle middagsløsninger finner man både hel- og halvfabrikata, mikro-ferdigretter og lignende. Også her varierer “sunnhetsgraden” blant produktene, men det finnes flere alternativer som fint kan inngå i et normalt, sunt og variert kosthold. Mange ferdigmiddager er faktisk et bra valg til mye annet om man skulle ha dårlig tid eller rett og slett ikke orke å lage middag. Dette er også nå er blitt dokumentert gjennom forskning, og et eksempel på næringsrik ferdigmat er ulike Fjordland-middager som senest denne uka tar et oppgjør mot fordommene:

Ferdigmatindustrien omgis av mange myter. Mange tror at når noe går raskt må noe ha gått tapt underveis. Slik er det nødvendigvis ikke.

 – De analyserte middagene fra Fjordland er like næringsrike som tilsvarende hjemmelaget mat, forteller Ida Synnøve Grini, rådgiver for mat og helse i Nofima (Matforskningsinstituttet – altså et organ helt uavhengig av Fjordland).

– Middagsproduktene i undersøkelsen inneholder de næringsstoffer en kan forvente skal komme fra et normalt middagsmåltid. De analyserte rettene fra Fjordland kan dermed inngå som bidrag til middagsmåltider i et sunt og variert kosthold på linje med tilsvarende hjemmelagde retter, avslutter Grini.

LES HELE SAKEN HER. 

I april i fjor skriver Nofima følgende på sine hjemmesider:  

Det er ofte gjentatt i forskjellige medier at “det ikke finnes næring i ferdigmat”. Analyser av fire ferdigmiddager fra Fjordland viser imidlertid at næringsinnholdet i stor utstrekning kan sammenliknes med tilsvarende hjemmelaget mat.

Det er Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) som har gjennomført analysene, mens matforskningsinstituttet Nofima har vurdert resultatene og sammenliknet med hjemmelaget mat.

– Middagsproduktene i denne undersøkelsen inneholder de næringsstoffene en kan forvente skal komme fra et normalt middagsmåltid. De analyserte rettene fra Fjordland kan inngå som bidrag til middagsmåltider i et sunt og variert kosthold på linje med tilsvarende hjemmelagde retter. Men kan med fordel øke innholdet av ulike grønnsaker i sine retter for å tilfredsstille anbefalingene fra myndighetene om å øke inntaket av grønnsaker i befolkningen generelt.

Dette er bare et utdrag fra artikkelen, les hele her. Poenget mitt er at hvis man ikke har tid, ork eller mulighet til å stå å lage enn tradisjonell, sunn middag så er en slik type ferdigrett i mange tilfeller et bra alternativ i forhold til mange andre kjappe matløsninger og det er ingen grunn til å hverken være flau eller få dårlig samvittighet. 

“Er dette produktet sunt?”

Det er sikkert mye som kan bli bedre når det gjelder mat- og drikkeprodukter her i Norge. For eksempel å øke utvalget av kortreist mat, flere økologiske produkter og generelt et større utvalg av mat- og drikkevarer, men likevel er det ingen problem å leve sunt og godt med den maten som finnes i butikkhyllene i dag. 

Jeg får ofte spørsmålet “er dette produktet sunt?”. Det vil alltid være noen produkter som er bedre og mer næringsrike enn andre, men samtidig så mener jeg det er viktig å påpeke to ting:

1) For det første så er er vi alle ulike individer med forskjellige kropper og ernæringsbehov. Vi liker forskjellig mat, noen har matallergier, intoleranse og så videre. Så om ett produkt er sunt eller ikke må settes i en helhetlig kontekst der man ser på sitt totale matinntak og kosthold om man skal si noe om hvor næringsrikt og sunt man spiser – det er ikke ett produkt alene som avgjør dette. 

2) For det andre så handler det også om psykologiske faktorer som blant annet hva slags forhold man har til egen kropp, matglede og å finne et kosthold som er en naturlig del av sin livsstil og å tenke litt over hvorfor man spiser som man gjør. Hva ønsker du at maten skal gjøre for din kropp? At det fungerer som energi for kroppen er så klart en viktig ting, men mat er også en avgjørende faktor for om du ønsker å bygge muskler, gå ned i vekt, gå opp i vekt, få en bedre fordøyelse osv.  Kost og ernæring er ikke noe som skal føles belastende og et sunt forhold til mat og matglede kan fort forsvinne hvis det hele tiden er fokus på “ja”- og “nei”-mat og at man stadig tvinger i seg “de sunneste produktene” fordi noen andre mener at dette er det “sunneste av det sunne”. Eller at man skal føle seg dårlig fordi man velger noe som andre mener er “usunt”. 

Jeg har stor forståelse for at mange blir matforvirret når det gjelder dagens matprat og det evige jaget om å være sunnest mulig. Å være sunnest mulig handler nødvendigvis ikke om bare selve handlingen å putte i seg sunne matvarer, her er det også som nevnt mange psykologiske faktorer som spiller inn. Man skal spise sunn og riktig mat, men samtidig er det her viktig å påpeke at det handler om å spise mat som er sunn og riktig for DEG. Det er vel kanskje derfor det er så mange meninger og tanker på hva som er det mest optimale kostholdet, fordi folk blant annet har ulike erfaringer, forskjellige ernæringsbehov og preferanser. Få gjerne råd og tips av andre, men ikke glem å lytte til den egen kropp. Eksempel: En diabetiker kan ikke nødvendigvis leve på samme kost som en ikke-diabetiker, enkelt sagt. Det handler om å spise riktig for deg.  

“Pizzadietten”

Kjæresten min har også en bachelorgrad i ernæringsfag og er utdannet og jobber som personlig trener. Vi er begge glad i å trene og å spise riktig slik at kroppen får i seg de næringsstoffene man trenger, og som for oss til å føle oss bra og som for oss til å prestere. Søndag for to uker siden hadde vi vært på trening og på kvelden ble søndagsmiddagen kjøpt fra McDonalds. Denne helga ble det både McDonalds-burger OG takeaway-pizza på en og samme dag. Wow! Tenk det, to personer som begge er opptatt av trening og ernæring, men som likevel spiser både takeaway og på Mæccærn. Hvis noen skulle være i tvil: vi lever fortsatt…

Tidligere i år gjorde Fredrik et lite “eksperiment” for seg selv der han spiste han Grandiosa Pizza hver kveld i tre uker, for å se hvilken “effekt” dette hadde. Enten at han skulle bli slappere på trening, gikk opp i vekt eller annet. Han er aktiv styrkeløfter og trener 5-6 ganger i uka og har ellers et normalt sunt og variert kosthold. 

Bildet fra en topptur før “En-grandiosa-på-kvelden-i-tre-uker”:

Hva skjedde etter 3 uker? Dette bildet er tatt rett etter perioden med “En-Grandiosa-på-kvelden-i-tre-uker”:

Ikke noe spesielt. Er man i energibalanse, er i aktivitet og ellers spiser sunt og næringsrikt så overlever man helt fint..

LES OGSÅ: Sunt med pizza? 

Så er det sikkert noen som mener at det er helt høl-i-hue at noen med ernæringsutdannelse skriver det her, men jeg håper at folk bare kan puste litt ut fremfor å bli stresset hver gang man er i butikken og leser en overskrift om at både det ene og det andre er farlig. Jeg håper at alle skjønner at jeg ikke anbefaler å spise Grandiosa eller McDonalds-mat, men poenget mitt det skal mye til for at en matvare alene som for eksempel en takeaway-pizza en gang i uka er det som eventuelt ødelegger “formen”.

Ett usunt måltid gjør deg ikke usunn, som på samme måte som at ett sunt måltid ikke gjør deg sunn. Sagt på en mer flåsete måte: Du får ikke fitnesskroppen på en uke og du blir ikke overvektig på en uke. 

Ha hovedfokus på å spise naturlig og næringsrik mat som gir deg et sunt og variert kosthold som du selv trives med. Spis masse frukt og grønt, velg fullkornsprodukter som bidrar med langsomme karbohydrater og fiber, proteinkilder som gir deg fullverdig protein (proteiner som inneholder alle de essensielle aminosyrene, for eksempel kjøtt, melk og meieriprodukter, egg og fisk), få i deg sunne fettsyrer fra for eksempel nøtter, avokado og frø, få i deg minst 5 porsjoner med frukt og grønt hver dag, drikk masse rent vann og bruk kroppen til mer enn å bare sitte på rumpa, så er mye gjort. Jeg vet at helsedirektoratets kostholdsråd blir møtt med mye skepsis, men husk at det ligger mye vitenskapelig dokumentasjon og forskning bak disse anbefalingene. Det er mulig rådene kan virke trause og lite oppdaterte, men vit at det stadig forskes på kosthold og ernæring og at dette derfor stadig er i utvikling. De er ment som retningslinjer for den generelle og friske delen av befolkningen og er absolutt verdt en sjanse som grunnleggende kostholdsråd. 

Derfor vil jeg også påpeke dette som jeg skrev i gårsdagens blogginnlegg: 
Det er et paradoks at stadig flere og flere blir interessert i kosthold og ernæring og også skal mene noe om det, samtidig som at flere og flere gjør dårlige valg. For det er mange som mener noe om hva som er riktig og hva som er feil når det gjelder ernæring.

“For noen kan det virke som ernæring er en egen trosretning og at kosthold er religion, og at man MÅ ha noe å tro på for at det fungerer, men ernæring er vitenskap”, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør, og jeg kunne ikke vært mer enig. 

Ett godt eksempel på det er innslaget fra NRK-serien Puls der man “pakket inn” Helsemyndighetenes kostholdsråd i en ny form presentert med fancy bok og tittelen “Smart fat – Slow carb”:

Navnet høres kanskje eksotisk ut, men dietten er langt fra noe hokuspokus: «Smart fat, slow carb» handler om å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Høres dette kjent ut? Det er kanskje ikke så rart. For hemmeligheten bak dietten er at den er basert på de kjente og kjære kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. Gamle tips i ny innpakning, med andre ord.

LES HELE SAKEN PÅ NRK.NO HER. 

Jeg liker å se på kroppen som vår egen bil som trenger påfyll av både drivstoff, olje og jevnlig vedlikehold. I likhet med biler så trenger vi mennesker ulikt drivstoff. Noen biler fungerer best på diesel, andre på bensin. Noen mennesker fungerer best med et karbohydratredusert-kosthold, andre fungerer best med et kosthold med et lavfett-kosthold. Noen fungerer beste når man spiser frokost om morgenen, mens andre fungerer best når de spiser sitt første måltid litt senere på dagen

Drivstoffet vårt er hovedmåltidene gjennom dagen og for å holde maskineriet i gang er det noen essensielle ting som bør være på plass og derfor passe på at man spiser mat som gjør at man får i seg de anbefalte mengdene av vitaminer og mineraler, akkurat som at oljen og strøm på batteriet må være i orden for at bilen skal gå fremover. 

 

“Selverklærte matvrak – og trives med det”.

Så lenge det grunnleggende er til stede i maskineriet så kan man style opp bilen sin slik som man vil, akkurat som at du kan optimalisere ditt kosthold på din måte. 

 – Silje Bjørnstad –