Hei og god søndag! 

Som jeg har nevnt flere ganger tidligere så er jeg veldig opptatt av å fremme en type helsejournalistikk som bidrar til inspirasjon til matglede og veiledning, fremfor skremselspropaganda, matfrykt og villedning.

Selvfølgelig er vi alle ulike og har forskjellig forhold til mat og har ulike erfaringer og opplevelser på hvordan ulike type matvarer påvirker oss, både fysisk og psykisk, men noen myter og påstander kan det være greit å ta opp, der det rett og slett er evidensbasert vitenskap og fysiologi som forklarer hvorfor myten stemmer, eventuelt ikke stemmer. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

1) “Å spise etter klokka 20,00 på kvelden gjør deg overvektig”

Nei, det er den totale energiinntaket i løpet av en dag over lengre tid som er avgjørende for om man legger på seg, er vektstabil eller gå ned i vekt, ikke når på døgnet man spiser. 

2) “Proteinpulver gjør deg sterkere og gir deg muskler”

Det er kanskje mange som kobler proteinpulver (ofte laget av myse eller kasein som stammer fra melk i pulverisert form) til noe man MÅ få i seg hvis man trener styrke og ønsker å bygge muskelmasse og å bli sterkere. Men det er ikke noe magisk ved proteinpulver som gjør at dette ene og alene bidrar til større muskelvekst og økt styrke. Det er selvfølgelig flere ting som spiller inn for å nå disse målene, både treningen i seg selv, nok mat (og da snakker jeg ikke bare om å få dekket proteinbehovet, men også tilstrekkelig av både karbohydrat, fett, vitaminer og mineraler) og restitusjon er bare noen av de medvirkende faktorene for å bygge styrke og muskler. Når det gjelder å få dekket proteinbehovet så er heller ikke dette vanskelig å få til gjennom å spise “vanlig” mat, men for mange så kan proteinpulver likevel være et fint supplement da det for eksempel er enkelt å ha med seg i bagen eller om man sliter med dårlig appetitt. 

3) “Frukt er usunt”

“Banan er usunt fordi det inneholder mye kalorier” – “Eple er ikke bra for deg fordi det inneholder så mye sukker“. Dette er bare noen av de påstandene jeg ofte får høre som kanskje ofte er ment som er spørsmål i form av “Hvor sunt er det egentlig med frukt?”, men som blir presentert som en kommentar på at “Dette mener jeg er sannheten fordi jeg har lest det i et forum eller hørt det av kompisen min”. 

Hva med å sette ting i et mer helhetlig perspektiv?

Ja, frukt inneholder sukker i form av fruktsukker, men å sette det i samme bås som godteri som ofte inneholder en god del tilsatt sukker blir ikke helt rettferdig. Ja, karbohydratmolekyler (sukkermolekyler, altså karbohydrater er bygd opp av ulike type sukkermolekyler) blir alle brutt ned til “enkle karbohydrater/monosakkarider” i kroppen: (glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose. Men det er stor forskjell på å spise en frukt og få i seg fruktsukker, og å spise en sjokolade eller en kake med tilsatt sukker. En av grunnene er at du får så mye mer av de gode næringsstoffene ved å spise frukt og grønt, for eksempel fiber, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Selvfølgelig skal man spise alt med måte, men nei, å ha frukt med i kostholdet ditt er ikke usunt, tvert imot. Et høyt inntak av frukt, grønnsaker og bær er gunstig i forhold til å forebygge blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes type 2. Om du ønsker å begrense fruktoseinntaket er det nok ikke fruktinntaket det første du bør kutte ned på. 

Og siden jeg nevnte bananen så kan jeg jo i samme slengen informere om følgende: 1 middels stor banan inneholder cirka 91,3 kcal (83 kcal per 100 gram). Til sammenligning så inneholder et middels stort eple cirka 66 kcal og en middels stor pære cirka 60 kcal. En melkesjokolade på 100 gram bidrar med 550 kcal. (stor plate på 200 gram = 1100 kcal). Ja, banan inneholder noe mer karbohydrater enn de fleste frukter, men nettopp derfor blir den gule frukten sett på som ypperlig treningsmat. Den tilfører rask energi samtidig som du får i deg viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Blant annet vitamin B6, fiber og kalium. 

Eller så kan man jo få frem budskapet på en litt mer humoristisk setting slik som danskene gjør ved denne måten:

4) “Gluten gjør deg tjukk”

Gluten er et protein som finnes i kornkjernen i blant annet hvete, bygg, rug og spelt. Glutenprotein må til for at gjærbakst skal heve da det danner et nettverk av vegger som gjør at gass og vanndam sperres inne i deigen. Hvis man ikke tåler dette glutenproteinet så har man cøliaki. Dette er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Spiser en som har cøliaki gluten så blir tynntarmens slimhinne betent slik at tarmtottene blir “ødelagte” og evnen til å absorbere næringstoffer fra maten man spiser svekkes. Ifølge Norsk Cøliakiforening er det usikkert hvor mange som har cøliaki, men det er anslått av 1 av 100 kan ha sykdommen. Med et glutenfritt kosthold kan de aller fleste leve et like friskt og langt liv som andre. De siste årene virker det derimot som det nesten har blitt en trend å spise glutenfritt, uavhengig om man faktisk har fått påvist cøliaki eller ikke. Det å spise glutenfritt for den generelle nordmann har av en eller annen grunn for mange blitt koblet både til for eksempel slanking og å få mer energi. For de som har fått påvist sykdommen cøliaki så skal man dermed selvfølgelig unngå gluten fordi dette blant annet kan gi ubehagelig symptomer som for eksempel magesmerter, diaré, slapphet og vekttap. Og siden tarmens slimhinne blir betent og at man ikke klarer å ta opp næringen i maten man spiser like godt, så er det større risiko for mangelsykdommer. Men gluten i seg selv vil ikke få deg til å rase opp i vekt.  At mange opplever å gå ned i vekt på en glutenfri diett uten å ha cøliaki kan for eksempel være at man kutter ut en del typiske glutenprodukter som for eksempel kaker, brød og pasta. Og dette er produkter som ofte inneholder en god del raske karbohydrater og fint hvetemel som bidrar med “tom energi” og som fører til en mer ujevn blodsukkerstigning, som igjen kan føre til dårligere metthetsfølelse og dermed hyppigere og større matinntak. Mange bytter ut kanskje de typiske “raske karbohydrat”-produktene med mer proteinrike produkter og sunt fett, som kan bidra til å gi et mer stabilt blodsukker, og bedre og lengre metthetsfølelse. Det er ikke sånn at hvis man bare fjerner gluten så fjerner man flere hundrevis av kilokalorier…

Noen holder seg unna glutenmat fordi det er “trendy”. Andre mener de får magesmerter eller annet ubehag av å spise det, men det er ikke dermed sagt at du har cøliaki. For å få påvist cøliaki så må man til lege og ta en biopsi (vevsprøve) fra tynntarmens slimhinne der man kan se de typiske forandringene for sykdommen. Men mange mener de opplever mageproblemer, hodepine og andre plager når de spiser mat som inneholder gluten uten å ha fått påvist cøliaki og dette kan for eksempel skyldes ikke-cøliakisk glutensensitivitet (NCGS), “irritabel tarmsyndrom”,  hveteallergi. pskykiske faktorer etc, men det trengs mer forskning på disse områdene for å si noe mer konkret om årsakssammenhenger. 

For å lese mer om blant annet NCGS og hveteallergi, klikk her: 

Matallergi – NAAF

5) “Jeg kan spise så mye jeg vil av mørk sjokolade, fordi det er sunt”

Joda, mørk sjokolade er sunnere enn tradisjonell melkesjokolade fordi den har et høyere innhold av kakao og dermed et høyere innhold av antioksidanter. Generelt sier man at jo mørkere sjokoladen er, desto mer kakao og antioksidanter inneholder den og flere medisinske studier hevder at mørk sjokolade kan være godt for hjertet og ha en positiv effekt på blodårene. Men for å opprettholde et sunt og variert kosthold så er det viktig med balanse og «alt med måte» er en fin huskeregel. 

Og jeg har nevnt det før og gjentar det igjen: Det er ikke ett sunt produkt (eller usunt produkt for den saks skyld) som gjør deg sunn (usunn). Og mørk sjokolade inneholder faktisk litt flere kilokalorier enn tradisjonell melkesjokolade, cirka 605 kcal per 100 gram versus 550 kcal per 100 gram.  Og de fleste sjokoladetypene inneholder også en god del fett og sukker. Så det kan fort bli en del uforutsette ekstrakalorier hvis man stadig bøtter nedpå mørk sjokolade fordi man har sett og hørt at det er sunt. 

Igjen vil jeg bare påpeke følgende: Om en mat- eller drikkevare er sunn eller ikke må settes i en helhetlig kontekst der man ser på sitt totale matinntak og kosthold om man skal si noe om hvor næringsrikt og sunt man spiser. 

 LES OGSÅ: De derre karbohydratene, tilsatt sukker, sukkerarter og hva pokker er sunt og ikke sunt?

– Silje Bjørnstad – 

  😉