Det er ingen hemmelighet at jeg er stor fan av müslibrød, og særlig da müslibrødet med brunost fra Kaffebrenneriet.
Men nå har Møllerens kommet med en egen melblanding til müslibrød der det bare er å tilsette olje og vann og slenge brødet inn i stekeovnen. Jeg ble veldig positivt overrasket over deres Lavkarbobrød før jul, så da måtte jeg jo prøve denne også 🙂
Brødet inneholder blant annet havre helkorn, havregryn, rosiner, gresskarkjerner og poppet mais(!). Med andre ord, det burde gi en del smak.
Brødet hadde nok smakt enda bedre med noen nøtter og kanskje aprikosbiter. Mulig jeg skal prøve meg på en eget müslibrød-oppskrift snart.. Jeg skulle også ønske det var litt grovere og kanskje smakte litt mer “grovbrød”.. (Det har 3 av 4 skraverte deler på brødskalaen). Uansett så smaker det søtt og godt, men det blir nok ikke noe hverdagsbrød for min del. Da velger jeg nok heller lavkarbobrødet om jeg skal ta med meg en sånn ferdigblanding.
Jeg tror heller dette brødet egner seg godt ved siden av salater, supper og lignende, det smaker faktisk best uten pålegg.. Og selvfølgelig er brødene alltid best når de er rykende ferske fra ovnen.
Jeg prøvde meg med mangobiter på knekkebrød og kalkunpålegg, og dette er noe som kan anbefales å teste ut. Hvitt kjøtt sammen med den søte og deilige frukten er jo noe som allerede er ofte brukt i middagsretter, søtt og godt! (Slik får du også i deg en av “5 om dagen” 😉
Vitamin A er et fettløselig vitamin. Enkelt sagt så betyr dette at man er avhengig av en viss mengde fett i kosten for å kunne ta opp vitaminet i kroppen.
Vitamin A kan deles opp i to hovedgrupper: Retinol som vi får i fra animalske matvarer (helmelk, smør, egg, fet fisk, ost, leverpostei), og karotenoider som vi får fra grønne bladgrønnsaker og grønnsaker med sterk rød/oransje/grønnfarge.
A-vitaminholdige matvarer, i form av retinol, bør oppbevares kjølig og i luft- og lystette emballasje. Høye temperaturer som steking og fritering kan minske nivået av vitaminet i matvaren.
Når det derimot gjelder A-vitaminrike matvarer i form av karotener så er det slik at varmebehandling vil gjøre at kroppen tar opp mer av A-vitaminet.
Jeg sier som BAMA: Få ting er sunnere en gulrot. Det måtte i så fall være en kokt en.
Et annet eksempel vil være tomatsaus laget av hermetiske tomater, dette er faktisk sunnere enn tomatskivene i salaten! 🙂 (Dette er også et godt argument for en dæsj med ketchup på middagstallerken…) Det er svært, svært sjeldent at man ser tilfeller av A-vitaminmangel her i landet og vi ligger godt over gjennomsnittet over det anbefalte inntaket.
Vitamin A trengs for blant annet godt syn (særlig mørkesyn), normal celledeling og cellevekst, sunn og frisk hud og normal reproduksjon.
Det er solbrille-vær og nesten på grensen til påskestemning i Oslo i dag, så kom dere ut og nyt sola!:) det skal hvert fall jeg gjøre så fort jeg er ferdig på jobb. Får jo så mye energi av det været her!!! God søndag og gratulerer med morsdagen til den herlige mammaen min!:)
Er det ikke rart at det å praktisere det teoretiske skal være så vanskelig? Fordi mange spør meg om “hva er et sunt og variert kosthold?”. Og det å gi individuelle tips og råd til noen der du ikke vet om personens kostholdvaner og lignende vil være utfordrende. Derfor anbefaler jeg alle å titte innom norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet utgitt av Helsedirektoretet. Disse anbefalingene gjelder primært for friske mennesker uten spesielle behov (ikke har noen form for matintoleranse, matallergi, sykdom osv), altså hovedgruppen av befolkningen. Anbefalingene tilfredstiller de primære behov for næringsstoffene (karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler), inntak av salt, inntak av alkohol og anbefalinger for fysisk aktivitet.
Anbefalingene gir forutsetninger for generelt god helse og minster risikoen for sykdommer som har stor sammenheng med kostholdet. (For eks diabetes type 2, overvekt, hjerte-karsykdom)
Karbohydrater bør bidra med 50-60 prosent av energiinntaket. Inntaket av kostfiber for voksne bør være 25-35 gram/dag. Tilsatt sukker bør ikke bidra med mer enn 10% av det totale energiinntaket. (Eksempel: har du et kaloribehov på 2000 kcal per dag så skal ikke tilsatt sukker bidra med maksium 200 kcal eller 50 gram sukker – dette tilsvarer en halvliter brus….)
Protein bør utgjøre 10-20 av energiinntaket. Fett bør utgjøre 25-35 av det totale energiinntaket der 10-15% er enumettet fett, 5-10% er flerumettet fett og mettet fett bør begrenses til 10% av det totalte energiinntaket. (Generelt spiser vi for mye mettet fett og for lite (grove) karbohydrater her i Norge.)
Det er også utarbeidet kostholdsråd her i landet for å veilede befolkningen mer konkret med hva kostholdet bør bestå av. Her er noen utvalgte punktene av totalt tretten hovedpunktene jeg synes er viktigst:
* Det anbefales et kosthold som hovedsaklig er plantepbasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkornsprodukter og fisk. Begrens mengder med rødt kjøtt, salt og tilsatt sukker.
* Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. (3 porsjoner grønnsaker + 2 porsjoner frukt)
* Drikk vann
* Velg magre meieriprodukter
* Velg minst mulig rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Velg magre kjøttprodukter.
* Spis minst fire porsjoner fullkornsprodukter hver dag
* Spis minst 2-3 fiskemiddager i uken.
Dette var altså noen av mine meninger og holdninger. 🙂
Også ønsker jeg folket god helg – for min del er det jobbing som står på planen.
Jeg snakker om de derre vitaminene, disse viktige næringsstoffene som vi faktisk ikke kan leve uten. Og mange er sikkert redde for at de ikke får i seg nok vitaminer, men det er ingen grunn for bekymring hvis du har et normalt norsk kosthold. Vitaminer trengs i små mengder for en normal metabolisme, og de anbefalte tilførselene av vitaminer ligger langt over minstebehovet og inneholder derfor en stor sikkerhetsmargin. “Yeah!” Selv om enkeltindivider har et lavt inntak av enkelte vitaminer, trenger ikke dette å bety at man har vitaminmangel. For å vite om du har vitaminmangel må du ta kliniske og laboratoriemessige undersøkelser.
Det kan også være greit å vite at gode vitaminkilder er matvarer som gir størst andel av den totale vitamintilførselen. Dette betyr at matvarer du bruker regelmessig vil ha større betydning i forhold til en bestemt matvare som har et høyt innhold av et bestemt vitamin. (Ergo, å kun leve på appelsiner og paprika fordi du har hørt at det har et høyt innhold av C-vitamin vil ikke nødvendigvis beskytte deg mot influensa. Du vil få et sterkere og bedre immunforsvar ved å ha en jevn og stabil tilførsel av flere ulike vitaminer gjennom et normalt kosthold. Vitaminer får du jo dessuten fra flere matvarer enn frukt og grønnsaker – det virker som at mange tror at det er derfor man skal spise disse matvarene. Ikke misforstå meg, JA, selvfølgelig får du mange nyttige næringsstoffer fra frukt og grønt, men husk også at du trenger vitaminer fra dyreriket, kornvarer osv. Jeg kommer tilbake til hvert enkelt vitamin i kommende blogginnlegg i ukene fremover 🙂 )
Jeg har kommet i gang med lesingen og jeg tenkte at det er vinn-vinn-situasjon til å lage litt forskjellige, korte blogginnlegg om det jeg leser og lærer. Noe av informasjonen vet du/dere sikkert fra før, men det kan alltid være greit med en oppfrisking.
Så, første bolken i semesteret omhandler altså vitaminer og før jeg begynner med å skrive innlegg om hvert enkelt vitamin tenkte jeg å bare gi en kort oversikt over vitaminene:
Fettløselige vitaminer: A-, D-, E-, og K-vitamin. Vannløselige vitaminer: B- og C-vitamin.
FUN FACT: De fettløselige vitaminene kan lagres i kroppen i forhold til de vannløselige. Dette betyr at de vannløselige må tilføres oftere i små doser, mens fettløselige kan tilføres sjeldnere i større doser. (K-vitamin er egentlig et unntak – jeg skal forklare senere)
Tenkte å ta for meg A-, D-, og K-vitamin i forskjellige blogginnlegg løpet av de neste dagene, så følg med om du er like interessert i ernæringsemnet som meg. 🙂
Jeg fikk et spørsmål om hvordan jeg lager min havregrynsgrøt, så her kommer svar på det.
For det første så MÅ jeg ha frokost for å kunne fungere resten av dagen. Jeg skjønner ikke at folk kan gå ut døra om morgenen uten å ha fått noe energi og allikevel klare seg helt fint. Men vi er jo forskjellige.
Uansett, sikkert 90% av frokostene mine består av havregrøt laget på vann og store havregryn. Sunt, billig og ikke minst så synes jeg det smaker veldig godt. (Når det gjelder mengde så bruker jeg ca 1 dl havregryn sammen med 2 dl vann – dette tilsvarer 1 porsjon i følge oppskriftene)
Du kan også bruke melk til å koke opp sammen med grynene, men jeg velger heller å ha melk (skummet eller ekstra lett) oppå den ferdige grøten sammen med kaneldryss og litt natreen. (Søtningsmiddel – litt søtt må jeg ha det)
I tillegg så spiser jeg alltid en frukt etter frokostmåltidet, da som regel eple eller pære – denne vanen har jeg hatt i mange år. Jeg MÅ ha frukt etter frokosten. 😉
(delikat…)
Både lettkokte og store havregryn er sunne produkter og de inneholder like mye energi og fiber. Men de store havregrynene må tygges og litt mer og fordøyelsessystemet må jobbe litt ekstra for å hente ut næringen fra kornene. Dette igjen vil føre til langsommere blodsukkerstigning og også mette lengre. (Kanel er også med på stabilisere blodsukkeret samt bedre kolesterolnivået i kroppen. 1/3 teskje om dagen er nok! 🙂 ) Store havregryn må kokes noen minutter lengre enn lettkokte, men det tar jo uansett maks 7-8 minutter å lage.
Det finnes utallige muligheter med havregrynsgrøt. Hvis du synes det smaker lite av bare havregryn kokt med vann/melk, så kan du for eksempel prøve grøten sammen med litt honning, noen bær, noen eplebiter, noen nøtter, solsikkefrø/linfrø, bananskiver, biter av tørket frukt, noen rosiner eller lignende. Hvis du føler at du blir fort sulten igjen etter en porsjon med havregrøt så kan det være en ide å spise litt mer proteiner i frokostmåltidet. Spis et kokt egg ved siden av, eller 9-10 mandler, et lite glass smoothie laget på frukt/bær og nøtter? Husk også at det tar 20 minutter for hjernen og registrere metthetsfølelsen så ikke stress deg gjennom frokosten. (Selv om det sikkert er enklere sagt enn gjort)
Havre inneholder en høy andel proteiner sammenlignet med andre kornsorter, er rik på fiber, inneholder sunt fett (blant annet den livsviktige fettsyren linolsure), B-vitaminer, E- og K-vitamin, jern, kalium, magnesium, sink og fosfor.
Med andre ord; spis opp havregrøten din med god samvittighet.
– Silje Bjørnstad –
(Også MÅ jeg selvfølgelig ha den daglige koffeindosen i form av kaffe før jeg kan starte på noen av dagens gjøremål 😉 )
…var man i gang med “studenttilværelsen” igjen – denne gangen som nettstudent. Og jeg merker jeg liker friheten litt for godt allerede. Hehe! Men jeg er i endelig i gang med semesteret og det er så mange interessante emner dette halvåret!! Vitaminer, mineraler, overvekt/fedme, hjertekar-sykdommer, diabetes, underernæring osv. Jeg er i hvertfall optimistisk!
Som student er det obligatorisk med havregryn i hus og jeg anbefaler absolutt STORE havregryn. “Det er vel Ikke så stor forskjell på lettkokte og store havregryn”, tenker du. Men faktisk så gir de lettkokte deg litt raskere blodsukkerstigning. Velg derfor store havregryn for at metthetsfølelsen skal vare litt lenger 🙂
