Da var det fredag igjen og jeg tilbringer fredagskvelden på kveldsvakt for Side2 🙂
En kjapp logg fra de to siste treningsøktene:
Torsdag: Pullups med ekstra vekt (12,5 kg x 4 reps + 5-4-4 reps med 10 kg), dips med ekstra vekt (22,5 kg x 4 reps + 6-6-6 reps med 10 kg ekstra), nedtrekk, brystpress med hantler, arnold press og mageøvelse.
Fredag: Markløft 120kg x 3 x 2 sett + 110kg x 3 reps, frontbøy 15 reps x 3, utfall fremover 3×8 reps på hvert bein, gående utfall 4 sett x 10 reps på hvert bein og mageøvelse.
Det må sies at jeg er veldig fornøyd med markløftrepetisjoner på 120 kilo på en kroppsvekt på 59 kilo, samt at jeg i tillegg sov typ 5 timer i natt. Merker at jeg er gira på å teste 1 repetisjon maks før jeg eventuelt mister flere kilo og styrke i tiden fremover.
Tidligere denne måneden tipset jeg dere om rabattkode fra Klubben.no der man får 20 prosent avslag og gratis frakt frem til 18.desember hvis man skriver Silje fri frakt i feltet melding til salt. Les mer her:
Nå skal jeg tipse om et annet godt juletilbud, nemlig julekampanje på PT-timer med han som “tilfeldigvis” er kjæresten min, nemlig Fredrik:
Han arbeider som personlig trener på Sats Elixia på Storo her i Oslo og jeg kunne godt ha sagt “jeg anbefaler han fordi han er kjæresten min”, men det vil liksom være en litt spinkel begrunnelse… Vi er begge veldig interessert i trening og ikke minst trening med kvalitet, og for å gi en kortversjon av hvor mye han har betydd for meg og min fremgang: Uten Fredrik hadde jeg ALDRI vært i nærheten av der jeg er i dag, både når det gjelder styrke, treningsopplegg og ikke minst det avslappede forholdet jeg har til min egen kropp.
Når jeg først møtte Fredrik hang jeg bare i stanga første gang jeg skulle prøve på “chins”. Altså, det var UMULIG å forstå at det i det hele tatt var mulig å kunne dra seg opp slik at stanga ville treffe brystet. Jeg klarte såvidt en pushup på knærne. Jeg visste knapt hva knebøy og markløft var, og selv om jeg hadde et sunt og variert kosthold, så var det ikke før jeg møtte Fredrik at jeg faktisk forstod og kjente selv på kroppen at det å spise mer kanskje ikke var så dumt :p Jeg har jo gått fra å veie 52 til 62 kilo i løpet av de snart 4 årene vi har kjent hverandre, og hadde jeg ikke vært på konkurransediett nå, så hadde jeg nok bevisst gått inn for å øke med enda et par kilo i håp om å øke muskelmassen. Men alt dette har altså resultert i en sterkere kropp, både mentalt og fysisk. So, me happy 😉
Så dette er en personlig trener jeg kan gå god for. Så det så.
For 1,5 uke siden startet jeg på diett i forbindelse med konkurranseoppkjøring til Athletic Fitness våren 2016. 1,5 uke er virkelig ikke en lang periode for ei som skal være på konkurransediett i 3,5 mnd til, men jeg har likevel gjort meg noen tanker og erfaringer som er viktige for meg å skrive ned og ha med meg på veien videre.
Når det gjelder mat og sultfølelse så går det overraskende bra. Jeg spiser meg god og mett, og jeg har ikke ennå opplevd å få noen “akutt blodsukkerdump” eller lignende. Dette henger nok selvfølgelig sammen med at måltidene er proteinrike, jeg spiser noe mer fett og unngår klassiske “junk food”-varer som kan bidra til et mer svingende blodsukker. På grunn av et så stabilt blodsukker og mye mat (volumsmessig), så har jeg heller ikke opplevd å få søtsug, heller ikke når andre rundt meg spiser/drikker søtsaker. Bare så det er sagt, jeg er fullt forberedt på at dette kommer til å bli verre utover når maten blir mindre og treningsmengden skal opprettholdes :p Det jeg også har erfart når det gjelder maten er at det selvfølgelig kreves planlegging av kommende måltider og prepping av matbokser. Så langt har ikke dette vært noe problem. Jeg lager flere måltider om gangen og har de ingrediensene som trengs i kjøkkenskapene. Fredrik stakkar har fått høre det hvis han har tatt bær/melk eller annet, for jeg er en kontrollfreak og er avhengig av at “riktige ingredienser og riktig mengde” er tilgjengelig når jeg har planlagt måltider. He he. Heldigvis skjønner han jo det altså, og i de få tilfellene han har “tatt noe som er mitt”, så har han kjøpt det inn igjen så fort det har latt seg gjøre. 😉
Det er viktig å ha mange måltider å velge mellom, en god påminnelse for meg som jobber som ernæringsrådgiver og som setter opp kostholdsplaner og måltider for klienter. Få valg og lite variasjon kan fort føre til at man blir lei, mister motivasjonen og “faller av lasset”. En fordel jeg har ved å nettopp ha interesse og (forhåpentligvis) kunnskap om ernæring og matvarer er at jeg enkelt kan se hvilke erstatninger jeg selv kan trikse og mikse med hvis det er en ingrediens jeg ikke er fan av. Det finnes alltid et alternativ 😉 Man MÅ ikke spise makrell i tomat-bokser og man MÅ ikke spise brokkoli og torsk.
Det som derimot har overrasket meg denne uka, både positivt og negativt, er at jeg nå veier under 60 kilo og synes det er fryktelig kjipt. Jeg vet, luksusproblem. Men jeg har jobbet og spist meg opp til å veie over 60 kilo det siste halvåret i håp om å øke muskelmasse og styrke (jeg har ligger stabilt på 61-62 kg de siste mnd), og når vekta forsvant “så fort” under 60-tallet igjen så kjente jeg ordentlig på følelsen av at “men dette vil jeg jo ikke, nå mister jo styrke og “alle” musklene mine!” var liksom den første tanken jeg fikk den dagen jeg så at nå hadde det begynt å gå nedover.
Men på en annen side så er det jo ikke slik at ALL styrke og muskler bare forsvinner fordi man spiser litt mindre enn det man egentlig har lyst til, og i dag tok jeg faktisk reps-pers med 3×3 på 82,5 kg i knebøy, mens jeg sist fredag tok reps-pers på 3x3x117,5 kg i markløft. Misforstå meg rett, jeg vet at en del av fitness-opplegget er å gå ned i vekt, “deffe” hvis du vil, men jeg vil liksom alltid bli sterkere i knebøy og markløft, og det tar litt tid for hodet mitt å forstå at det mest sannsynligvis ikke vil skje når man går på underskudd i en lengre periode. På en annen side så vil jeg forhåpentligvis bli “sterkere” i pullups og dips fordi jeg etter hvert får færre og færre kilogram å dra opp – og det er jo to av de tre øvelsene det er viktig å være sterk i i Athletic Fitness. En annen positiv treningserfaring til tross for bittelitt mindre mat er ny pers i roing. Jeg dro i land 435 meter på 1,5 minutt i dag, og i dag testa jeg etter beinøkt. Forrige pers var på 434 meter og ble satt uten å ha trent styrke først, så det er da i alle fall et steg i riktig retning. “1 meter her og 1 meter der”. 😉 Det var også godt å kjenne at halsen ikke slo seg vrang etter roinga i dag, slik som den gjorde for to dager siden. Vi snakker MEGAhosteanfall i en halvtime etterpå…
Det er også så utrolig deilig og viktig å se og høre alle som kommer med utelukkende positive tilbakemeldinger og som sier de heier på deg, at de har troa på deg og at de støtter deg. Jeg har fått et par spørsmål om jeg ikke kan være med å spise en lunsj, om jeg har lyst på sjokolade og så lignende, der jeg da har svart “nei, jeg er på konkurransediett og skal gjennomføre denne 100 prosent, det er en prinsippsak”, hvor jeg da har fått nikkende bekreftelse på at “ja, men det skjønner jeg, null problem, 100 prosent!”. Så det med mat i sosiale sammenkomster har hittil ennå ikke vært noe problem 🙂
Ah, endelig våknet jeg uthvilt og med treningsenergien på plass. De siste to nettene har jeg sovet 10 timer per natt, og det har vært så deiilg. He he. Det er ingen hemmelighet at jeg er B-menneske og liker å sove liksom, men når man må begynne å ha på vekkerklokka si klokka 9-10 om morgenen fordi man ikke ønsker at heeeele formiddagen skal bli borte, så begynner man å bli bortskjemt. :p
Uansett så har nok den gode og lange søvnen de siste nettene gjort sitt til at kroppen har fått hvilt ut ordentlig, for i dag hadde jeg så mye energi på trening.
Dagens økt ble: 15-9-9-7 pullups, 93 (!!!) dips fordelt på 3 cluster sett (5-6 reps x 5 sett med 15-20 sekunders pause), enarms hantelroing, nedtrekk med dropp-sett, arnold press, sidehev og roing.
Roinga skulle være 2000 meter med moderat intensitet, men jeg måtte bare sjekke rostyrken på 1,5 minutt, noe som ble 427 meter med mer krutt inne, så er fornøyd med den.
Så fornøyd at det fortjente en happyface-do-selfie:
Det som jeg derimot ikke er fornøyd med er at jeg har begynt å få skikkelig hosteanfall etter at jeg har anstrengt meg kondisjonsmessig… :-O De første 10 minuttene merket jeg ingenting (derfor så bråkjekk på snap…) Men så snakker vi 20-30 minutters hosteanfall, sånn SKIKKELIG hosteanfall der man hoster til man får tårer i øya, og det kjennes ut som hele halsen er stappet med hårballer og slimpropper (sorry detaljene). Men uansett, morsomt er det i alle fall ikke, og det er så ille at jeg liksom lurer på om noe er gærent, eller om det bare er kondisen som er helt på bånn. :p Sikkert det siste, selv om jeg leter etter en annen unnskyldning… :p
Tidligere i høst jobbet jeg for Det Nye hvor jeg skulle levere fem ulike treningsprogrammer som da kommer i fem ulike utgaver i tiden fremover. Nå er det første programmet ute i bladet som er i butikkhyllene og her er det “kontortrening” som er stikkordet.
Det vil si, man trenger jo absolutt ikke å sitte på et kontor for å trene disse øvelsene – programmet passer helt supert for hvem som helst som rett og slett ønsker å strekke og tøye litt på kroppen. Dette er ekstremt viktig i en hverdag hvor mange sitter foran datamaskinen, henger over pulten og/eller sitter som en potetsekk i sofaen. “Kontorrottekroppen” kan nemlig bidra til dårlig holdning, framovervendte skuldre og lut rygg, samt muskelspenninger i hode, skuldre og nakke.
God onsdag og en relativt hektisk onsdag-jobb-formiddag for min del, men nå er treningen unnagjort og nå skal jeg straks ut å møte ei venninne 🙂
Dagens økt ble blant annet pullups med ekstra vekt, her er 6 reps med 10 kg ekstra. Skjønner ikke helt hva jeg gjør med beina mine, jeg prøver meg på noe hoppetihopp-pullups tydeligvis…
Fra pullups til ekstra vekt er det rett over til dips med ekstra vekt og i dag kjørte jeg for første gang 4 sett etter hverandre med 20 kg hengende mellom beina. Det ble 5-5-5-4 reps 🙂
Etter styrkedelen måtte jeg ta igjen roøkta fra i går, og i dag var det så mye mer trøkk, så jeg er faktisk veldig glad jeg utsatte de intervallene til i dag. 😀
Ellers så må jeg bare si at jeg er OVERVELDET over alle kommentarer og tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. Shit ass! Utelukkende positive heiarop fra fjern og nær, DET er motiverende det! 😀 Så tusen takk til alle – det betyr mer enn dere aner, og også mer enn det jeg ante sjæl. (Jeg satt faktisk med tårer i øya etter alle meldingene på Facebook).
Alright, da var desember i gang og årets julemåned begynner med diettstart for min del.
For frem til mars/april 2016 så er målet mitt å konkurrere i Athletic Fitness, og å gjøre det bra.
Athletic Fitness er en fitnesskonkurranse som består av en symmetridel og en styrkedel. I symmetridelen er det rett og slett kroppens symmetri og poseringene man gjør som skal vurderes, mens i styrkedelen er det om å gjøre å bli best i pullups, dips og roing. Det gjelder altså å ta så mange godkjente pullups som mulig (eller chins som de kaller det i Athletic Fitness, det er altså kroppshev med håndflaten vendt fra deg), ro så langt du klarer på 1,5 minutt og dermed ta så mange godkjente dips som mulig. Denne styrkerunden utføres på følgende måte: man har 1,5 minutt til å klare så mange pullups som mulig. Deretter går man rett over til romaskinen og ror så langt man kan i 1,5 minutt. Så får man 30 sekunder til å hente seg inn og deretter starte på dips. Man skal forresten ikke posere i blingbling-bikini eller høye hæler når man står på scenen i Athletic Fitness, slik som man for eksempel gjør i bikinifitness for de som er kjent med den grenen. Poseringene for de forskjellige grenene er også ulike 🙂
“Athletic Fitness-runda” testet jeg for første gang forrige helg. Styrkemessig lå jeg an helt ok (15 godkjente pullups (utstrakte armer og halsen inntil stanga), 416 meter på roing (pers her er 434 meter tror jeg, da uten å gjøre pullups først..) og 9 av totalt 11 godkjente dips (og jeg har 24 dips som pers, så det var bare LOL…), men det ble jo da en syrefest uten like og kondisen merker jeg er helt ubrukelig. Så ubrukelig at jeg endte med å spy etter at jeg hadde vært igjennom denne runda. Om det var behagelig? Nei. Var det verdt det? Åja. Den erfaringen vil jo være gull verdt til senere testrunder og i tillegg så fikk jeg faktisk gjennomført med et helt ok resultat på aller første forsøk. Det er bra å ha med på veien videre. Så nå er det ikke overraskende, roing, dips og pullups som er høyt prioritert i treningsprogrammet fremover, og har strengt tatt vært de øvelsene som har vært i hovedfokus siden oktober.
Så er det kanskje noen som tenker: Hvorfor?
Det er flere grunner til at jeg har lyst til å prøve meg i Athletic Fitness.
For det første så har jeg en reell tro på at jeg faktisk kan gjøre det bra, altså, hadde jeg ikke hatt den troen så ser jeg heller ingen grunn til å konkurrere. Det er min mening. Og jeg har også et voldsomt konkurranseinstinkt og det jeg forhåpentligvis tror er en mental styrke som vil telle positivt.
Med mental styrke så tenker jeg på at hodet må være på plass under hele oppkjøringen, og jeg er “forberedt på at jeg ikke er forberedt”. Nettopp derfor ønsker jeg også å skrive om dette allerede nå, fordi jeg vet det blir dager og uker som kommer til å bli tøffe, både fysisk og psykisk – men da har jeg kanskje samtidig folk rundt meg som forstår hvorfor og som gir sin støtte i de periodene det er tyngst.
For det kommer til å bli ekstremt og utfordrende. Det er treningsøkter og matplaner som skal følges og fullføres. Det er veiing av matvarer, poseringsrunder foran speilet og det er mye fokus på kropp og “riktige muskelgrupper” som skal synliggjøres. Jeg skjønner godt at folk blir “gærne” når man stadig skal måle matvarer, se etter muskelstriper og blodårer, og helt ærlig, så kunne jeg aldri ha deltatt på noe sånn i mine yngre dager. Det vet jeg at jeg ikke hadde vært klar for, hverken psykisk eller fysisk.
Jeg har allerede informert folk på jobb, jeg har informert mamma og pappa, flere venner og selvfølgelig så vet kjæresten min og samboeren min, Fredrik, om dette. Han har forresten konkurrert i Athletic Fitness selv for noen år tilbake (faktisk 9 år siden, før “fitness” ble så kjent som det er i dag), noe som jeg ser på som en styrke nå som jeg skal igjennom mye av det samme. Det skulle ikke forundre meg om han joina heller…. Haha! Det viktigste er at jeg vet han har forståelse for det som hører med i en slik type konkurranseoppkjøring, og jeg vet han støtter meg 100 prosent. Det å ha folk rundt seg som virkelig akspeterer, respekterer og støtter meg vil være helt essensielt for min del. For jeg vet også at det er mange som har sine tanker og meninger om fitness, og jeg vet jeg også kommer til å bli møtt med skeptiske ansiktsuttrykk med hevede øyenbryn som ser rart på meg de dagene jeg tar med meg mine matbokser på sosiale sammenkomster, eller sier nei til familiemiddag fordi jeg må prioritere en treningsøkt. Og når de “dårlige og vanskelige” dagene kommer, så er det ikke setninger og ansiktsutrykk som sier “Herregud, hvorfor gidder du?! Utsette deg for det der? Det er ikke sunt vettu!” som jeg trenger å høre. Da er det motivasjonsord og støttende tips og råd jeg trenger og vil høre. Så veldig enkelt sagt: har du ikke noe positivt eller godt å si til meg, så hold heller kjeft. Og ja, det mener jeg. For så egoistisk er jeg og så egoistisk må jeg være. Men ikke misforstå, jeg aksepterer selvfølgelig at folk har sine holdninger og meninger, og jeg forstår at ikke “alle” forstår eller vil forstå at jeg velger å leve sånn de neste månedene, men man trenger ikke å slenge dritt. Det er bare unødvendig.
Bare så det er sagt, den matplanen jeg har startet på nå er veldig snill i forhold til hvordan det blir etter hvert som det nærmer seg konkurranse. Jeg spiser nesten mer enn det jeg pleier og matplanen inneholder vanlige norske matvarer som grønnsaker, havregryn, smoothie, karbonadedeig, fullkornspasta, avokado, frukt, nøtter, egg, ost, skinke og lomper for å nevne noe.
Slik ser første handlerunde ut 🙂 Helt normal, vanlig og næringsrik norsk mat 🙂
For det andre så ser jeg på dette som en viktig og lærefull erfaring som jeg kan bruke i mitt arbeid som ernæringsrådgiver. Fordi jeg får en del henvendelser om matplaner etc i forbindelse med fitnesskonkurranser, og nå får jeg en erfaring om hvordan det er å være på diett i så og så lang tid og ikke minst hva det gjør med psyken. Så får jeg også mer erfaring og forståelse for hvordan kroppen responderer på ulike matvarer og hvordan den responderer på bestemte sammensetninger av næringsstoffer.
For det tredje så har jeg lyst til å utfordre meg selv på helt nye måter. Både fysisk og mentalt. Jeg vet at dette vil bli en lærerik erfaring, på både godt og vondt, som jeg til syvende og sist håper vil gjøre meg til en sterkere og mer kunnskapsrik person med bredere forståelse for kropp og hode.
Litt mer om team og coach:
Jeg er med i et team som heter Atlas Fitnessteam der min coach, Susanne Soydan, blant annet deltok i bodyfitness i vår og vant. Hun er personlig trener og naprapat, og klubben har nulltoleranse for doping. Det er for meg et must. Jeg har selv skrevet under en Antidoping-kontrakt i forbindelse med at jeg er familiemedlem gjennom Fredrik på Oslo Styrkeløftklubb. Doping er for meg helt uakseptabelt – enten det er i forbindelse med trening/konkurranser eller ved privatbruk/fest etc.
Så er det kanskje noen som lurer på hva jeg gjør i jula? Vel, jeg får diettfri noen dager i jula slik at jeg kan spise det samme som resten av familien på julaften, og jeg kommer til å trene som normalt og gjøre det programmet sier. Å trene i jula er forøvrig ikke noe nytt for min del, for eksempel så var jeg jo innom treningssenteret på julaften i fjor også, og jeg var jo ikke alene heller :p
Først og fremst, så er nok dette blogginnlegget er mest ment for de som kjenner meg og som på en eller annen måte kommer til å være involvert i denne reisen. Når det gjelder bloggingen fremover så kommer jeg ikke til å skrive detaljert om nøyaktig hva og hvor mye jeg spiser – det ser jeg på som irrelevant. Det er min matplan for min kropp, og det er ikke noen informasjon andre har bruk for sånn sett. Jeg kommer selvfølgelig til å fortsette med å dele oppskrifter og kostholdstips slik som jeg pleier. Jeg kommer også til å fortsette å skrive om treningsøktene mine og alt det andre generelle bloggfjaseriet som jeg pleier. Jeg kommer også til å skrive om eventuelle utfordringer, enten det er mentalt eller fysisk, som vil dukke opp på veien frem til konkurranse som er i mars/april. Som jeg har nevnt 1000 ganger før så er og blir skriving en slags terapi for meg og det er ikke for uten grunn for at jeg har blogget siden 2007. Men jeg kommer IKKE til å dele ukentlige poseringsbilder og formbilder. Det er ikke relevant for meg og min blogg å dele bilder av meg selv i Athletic Fitness-bikini hvor jeg prøver å “brette ut vingene” samtidig som jeg strammer mage og lår flere ganger i uka. Men det kommer sikkert til å bli noen fitnessbilder i forbindelse med konkurranse når den tid kommer.
Vil du følge meg på denne reisen så er du velkommen, hvis ikke så er det selvfølgelig helt greit det også 😉
Og selvfølgelig så kommer løftetrynene til å være fast innslag også i tiden fremover. Så håper jeg så klart at kroppen fortsetter å holde seg skaderfri og at treningsgleden og viljestyrken er det som styrer showet.
