Ja, det har jeg. Rundt 8-9 kilo til sammen det siste halvåret faktisk. Med tanke på at jeg stilte i fitness i midten av oktober 2016 og deretter har vært “off season”, så skulle det faktisk bare mangle at jeg har økt kroppsvekten og fettprosenten min. Scenevekten min den siste fitness-konkurransen i høst var på rundt 50-51 kilo. Den siste måneden har jeg ligget rundt 58-59 kilo, men det vekttallet i seg selv er heller uviktig. (Så er det sikkert mange som lurer på hvorfor jeg da vet kroppsvekten min etc, men det er fordi jeg selv synes det er motiverende og gøy å følge med på utviklingen av min relative styrke (altså styrke i forhold til kroppsvekt enkelt forklart. Og til de som måtte lure på “ja, hvorfor legger du ut bilder der du viser kropp på den måten da? Jo, fordi jeg var stolt av kroppen min på fitnessoppkjøring, og fordi jeg er stolt av kroppen min nå, og at man er stolt av seg selv skal ikke være avhengig om man står i bikini eller ikke, så hvorfor lage noe mer “hustle” enn nødvendig?). Men et vekttall sier ingenting om meg (eller andre for den saks skyld), min treningsglede, mitt forhold til mat (les: matglede med god samvittighet) eller hvordan kroppssammensetningen min er. For i tillegg til å ha økt i vekt så har jeg også definitivt økt i styrke og muskelmasse – siden det også har vært målet mitt det siste halvåret. Ikke minst har jeg en sunn og frisk kropp som fungerer i hverdagen!!! En sterk kropp er helt klart også med på å gi meg et sterkt hode. Og det er en god fysisk og psykisk helse som virkelig kategoriseres som “the important stuff”.
Meg høsten 2016:
(Og dette er altså on season-form for meg)
Meg nu:
Spørsmålet “Oi, har du lagt på deg eller?!” kom fra en heller ukjent mann som trener på samme treningssenter som meg, og som er blitt en del av gjengen man kjenner igjen og sier “hei” og småprater litt med av og til. Men dette er ikke den eneste personen som har kommentert av man tydeligvis ser “at jeg har blitt større”.
På samme treningssenter har jeg i løpet av den siste uken (!) fått lignende kommentar fra to andre gutter også.
Den ene innledet samtalen med:
“Skal du på deff snart eller?”
Den andre:
“Ser at du har gått opp da!”
Og misforstå meg rett, for jeg vet at disse gutta mener det godt, noe de også påpekte selv etter at jeg spøkefullt og med glimt i øyet svarte “Oi, tror dere bør være litt forsiktig med å si sånn til ei jente. Det kan faktisk bli kraftig misforstått”. Da understreket mannfolka at det bare var positivt ment og at jeg helt klart bare måtte ta det som et kompliment fordi de så jeg visstnok har “fått mer muskler på skuldrene, blitt bredere over ryggen, og litt mer masse på bein og rumpe”. Og for all del, jeg tar det som et kompliment, jeg har jo bevisst trent mer hypertrofi og spist deretter fordi jeg vil bygge mer synlig muskelmasse og den berømte “V-shapen”, så for meg er det jo en bekreftelse på at jeg har gjort noe riktig;) (Og tro meg, jeg er ikke akkurat SVÆR muskelbeist nå heller, men det er klart man ser forskjell fra en fitnessform og nå…) Samtidig så vet jeg jo godt hvem disse gutta er og de vet godt hvem jeg er fordi vi trener omtrent daglig på samme treningssenter. Også venninner av meg har jo kommentert at jeg har blitt større og understreket at de har ment det godt, og jeg har tatt det utelukkende positivt. Jeg er veldig trygg på meg selv og min kropp, og vet godt at jeg verken er undervektig eller overvektig, så la meg bare understreke at jeg virkelig ikke oppfatter disse kommentarene på feil måte.
Men det jeg er opptatt av, og også blir meget bevisst på selv, er hvordan folk ordlegger seg og hvordan ting så fort kan misforstås, og virkelig bli bare sårende for enkelte. Ikke bare hva folk generelt sier til meg, men også hvordan jeg som privatperson, og ikke minst som journalist, ernæringsrådgiver og kommende PT kan finne de beste ordene for at komplimenter og positive kommentarer faktisk skal bli oppfattet som det det er ment som. For dette kan være et vanskelig og komplisert tema. Og kommunikasjon er alfa og omega i den bransjen jeg jobber i for å si det mildt. Å høre at man har blitt større kan for noen være et kjempekompliment, mens for andre kan verden rase sammen. Det samme gjelder, ironisk nok, også andre veien; Å høre at man er blitt tynnere kan for noen være kjempekult å høre, mens for andre kan det tolkes som at “Ok, var jeg feit før da eller???”, eller “Ok, nå er jeg bare blitt tynn og stygg”.
Jeg har ikke fasitsvaret på hva som er riktig å si når. Men bare for å ta et eksempel; jeg tror nok mange, (kanskje spesielt jenter siden de har en tendens til å overanalysere, sorry alle kvinnelige lesere, men det er bare fakta ;p), vil sette større pris på å høre at man er blitt sterkere eller nå ser skikkelig sterk ut, enn å få påpekt at kroppsfasongen har endret seg til det større. Eventuelt få spørsmål om man skal på deff snart. (Og jeg har ingen problemer med å innrømme at 19 år gamle Silje var hakket mer usikker på seg selv og sin kropp enn den nå 29 år gamle Silje, så alder og livserfaring vil også ha en påvirkning på hvordan ting oppfattes).
Ord har sterkere påvirkningskraft og betydning enn du kanskje ofte selv er klar over, hvert fall når du jobber med å kommunisere med mennesker! Vær bevisst på hvordan du ordlegger deg både ansikt til ansikt, men også i sosiale medier og lignende plattformer. Det er jo selvfølgelig ikke bare bildene som blir lagt merke til på Instagram, men også hashtags og kommentarer blir lest.
Poenget mitt er; Ord er makt. Velg dine ord med omhu.
– Silje Bjørnstad –
