Positivt stress

Hei mandag!

Hvis jeg skal beskrive den kommende uken med ett ord, så må det bli KAOS. Men jeg har i det minste håp om et organisert kaos. Møter, PT-kunder, bokmanus-korrektur, bedriftstimer og artikkel-deadlines (1. i hver måned betyr alltid deadline og innlevering av siste månedens regnskap for min del) skal gjennomføres, og når alle avtaler må endres én dag så påvirker jo det gjerne resten av uken også. Men det er jo bare en del av hverdagen, og en del av livet – og alt går jo selv om det er mange avtaler og mennesker å forholde seg til. På torsdag er det begravelse og det å være tilstede her vil være førstepri uansett, og når ting ikke kan gjennomføres som planlagt så er min erfaring at samtlige involverte har full forståelse for at avtaler må endres og flytte på. Folk er fine ass <3

Jeg har de siste ukene fått flere spørsmål om det kommer nye episoder av BedreTrent Podcast – en podcast om trening, helse og kosthold som jeg lager sammen med Susanne Soydan. Planen er å starte på igjen i løpet av oktober måned og allerede nå kan dere sende inn spørsmål – legg igjen en kommentar her på bloggen, eller send en mail på [email protected]

Gjesten vår dennen gangen er Juma Iraki som har en bachelorgrad i ernæring og en mastergrad i sportsernæring, og som for tiden er i full sving med et forskningsprosjekt på Norges Idrettshøgskole. Juma er også foreleser og har fagansvar for ernæringsemnet på Akadamiet for Personlig Trening. Fun fact: Når jeg og Juma snakker sammen på telefon så går det alltid minst 1 time på hver samtale – jeg er sikker på vi kunne ha prata sammen flere dager i strekk om alt mulig rart fra både kosthold og oppskrifter, til hus og søvnutfordringer. Juma er superdyktig i sitt fag og generelt en veldig, veldig bra type, og jeg gleder meg til å spille inn podcast med han.

Så er det bokmanus da – nå er vi i gang med en ny korrekturrunde (jeg har seriøst mistet tellinga her), og denne gangen på papirformat! Det er noe heeeeelt annet å faktisk se boka på trykk og ikke “bare” på PDF-fil på mail. Wow altså – jeg er så fornøyd med hvordan ting blir og ser ut. Jeg kan knapt vente til å dele resultatet (ok, jeg fikk sommerfulger i magen av å bare skrive det her nå!), og en smakebit av boken vil dere få i løpet av oktober måned. 😀
Ellers så er offisiell lanseringsdato 8.januar 2018.

Puh! Høsten er i alle fall travel nok – men det er jo egentlig sånn jeg liker det også. Litt sånn stress-hverdag med en positive attitude. Positivt stress er det vel noe som heter? 😉 Jeg har også fått noen henvendelser med forespørsler i forhold til online oppfølging. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å ta inn flere online-klienter akkurat nå, men er dypt takknemlig og ydmyk over mailene! Så hvis du skulle ha noen spørsmål om dette og evnt mulig oppstartsdatoer så er det bare å spørre altså.

– Silje Bjørnstad –

Skriveterapi

Jeg har sagt det før; skriving for meg er terapi. Det har det vært lenge og det er det fortsatt. Dette er en av mine verktøy for å sette ord på følelser jeg ikke klarer å beskrive verbalt. Skriveterapi er jo blitt et ganske kjent uttrykk som brukes i mange ulike sammenhenger, for eksempel ved stress og sykdomstilstander for å nevne noe.

Denne uken her har vært ganske hektisk og bananas, på både godt og vondt. Forrige helg var det topptur med ingen stressede tanker og bekymringer i hodet, kun nytelse og følelsen av at livet er på topp akkurat nå. Så kan ting snu raskt når man kommer tilbake til hverdagen og “det virkelige liv”. Glede blir til bekymringer og til slutt blir bekymringer til sorg. Midt i uka får jeg et plutselig et høydepunkt av en ganske uventet, men hyggelig beslutning, noe som jeg skal komme tilbake til i et senere blogginnlegg – akkurat nå er det uansett ganske ubetydelig i det store og det hele (nei, jeg er ikke gravid og har heller ingen planer om det for de som måtte tenke i de baner) . Så er det en ny dag med å holde maska på jobb og i hverdagen generelt, og akkurat det går greit for min del – jeg klarer (til en viss grad) å koble på jobbe-Silje nesten uansett situasjon, jeg er tilstede når jeg må og leverer også 100 prosent når jeg skal. Jobbe-Silje er pålogget enten det er på Sterk Treningssenter eller jeg har hjemmekontor eller skal i møter. Jeg har et bokmanus i papirformat som skal korrekturleses, kommenteres og granskes, jeg har artikler som skal sendes inn før deadlines og jeg har andre plattformer som kontinuerlig skal fylles opp med nytt innhold. Dette går også greit – helt til det bare sier stopp. Og da mener jeg skikkelig stopp. Lørdag formiddag knakk jeg sammen – bokstavelig talt. Du vet, når man begynner å strigråte og hulke slik at man gisper etter luft, etterfulgt av skikkelig karusellmigrene som gjør det umulig å stå oppreist. Det var først nå kroppen min “hadde tid” til å faktisk kjenne på følelser som har vært innestengt de siste dagene, og alt bare eksploderte på null komma niks når jeg endelig hadde en dag fri til å tenke på andre ting enn jobb, deadlines og mailer som må besvares. Å miste noen og akseptere at noen har gått bort er alltid vondt, og det å være involvert når noen nær deg er i en stor sorg vil naturligvis påvirke en selv også. Jeg hater å bli påminnet om døden. Jeg hater døden og jeg er livredd døden. Den har kommet så brått på så altfor mange ganger og jeg vet den vil komme igjen og igjen. Det er vel derfor jeg også er så tydelig på å leve i nuet.

Som jeg så fint fikk høre i dag: “La følelsene komme – det hjelper”. Og følelsene mine kommer blant annet når jeg nettopp skriver. Samtidig får jeg forklart meg til mange på en gang uten å måtte si noe mer konkret om hvorfor jeg kan virke litt fraværende akkurat nå. Når det er sagt; det går helt fint, men jeg vet jeg får migreneanfall når kroppen ikke er på topp. Og akkurat nå er ikke kroppen på topp. Bølger av sorg og vonde følelser velter inn når jeg minst aner det,  og det tar både krefter og energi, noe jeg vet jeg bare må akseptere.

Og en annen viktig ting som min kjære samboer sa i går: “Man må bli flinkere til å fortelle folk at man er glad i dem og hvor mye de betyr, før det er for sent.”

Det koster så lite, men betyr så mye. Det gjør godt å si, og det gjør godt å høre.

🙂

– Silje Bjørnstad –

Karma got me like…

Én uke etter å ha løpt Toughest Hinderløp i Holmenkollen ble lørdagen i går tilbrakt på sofaen og i senga for å si det sånn. Jeg mistenker nemlig at et par iskalde bad og flere timer med kald og våt kropp har ført til en finfin høstforkjølelse med litt ekstra.

Snørrete hals og nese, perioder med megasvette og frysninger om hverandre og en noe forhøyet kroppstemperatur har bidratt til en veldig rolig helg. Jeg har ikke trent siden onsdag (ikke har det fristet heller) og har sovet flere titalls timer, men i dag har jeg i alle fall kommet meg ut for å gjøre min plikt som norsk statsborger; nemlig å bruke stemmeretten min. Så da fikk jeg i det minste tatt meg en tur ut i frisk luft og det var deilig! 

Men jeg har ikke bare brukt tiden til å sove og snyte meg med X antall kleenex – jeg har fått lest det nyeste Shape Up og kan trygt anbefale å få tak den freshe septemberutgaven som er i butikk fra og med neste uke! Her er det, som alltid, masse påfyll av freshe og sunne oppskrifter, artikler om mental trening og helse, nye treningsprogrammer og øvelser, intervju med freshe treningsjenter og mye mer. Selv bidrar jeg med fire saker i denne utgaven: Treningsprogram for kontorkroppen, intervju med håndballspiller Amanda Kurtovic som forteller om en vanlig matdag for henne, 10 jenter som forteller om deres “must” i treningsbagen og 20 tips til basisvarer på kjøkkenet. 

Enjoy!

Nå skal jeg bruke de siste helgetimene til å fortsette sofaslitingen i håp om at jeg får til å starte en ny uke med en treningsøkt med en opplagt og energifull kropp.

– Silje Bjørnstad – 

Tilbud på fantastisk treningstights

Nytt treningstøy kan gjøre underverker for treningsmotivasjonen – det gjør det i alle fall for meg! Jeg har de siste dagene testet Feminine Figure Seamless Tights fra BeyondFeminine og maaaaaaaaaaaan – disse er nice!!!!

Jeg har testet de ut i både tung styrke som knebøy og markløft, samt mer høypuls-sirkler med blant annet kettlebell swings og dumbbell snatch – og disse sitter altså så behagelig på skrotten uansett hva slags bevegelser man gjør. De er også superdigge å bare ha på seg hjemme i hvilepuls-modus. Materialet er supermykt samtidig som det puster godt og med et høyt liv vil ikke tighsten skli ned – og det er jo ganske alright å faktisk ha ting på plass når man trener 😉 Med andre ord er dette en ny tighsfavoritt!

Les mer om tightsen her: beyondfeminine.no

Nå får du også mulighet for 20 prosent avslag hvis du bruker rabattkoden silje20 før 10.september! En perfekt høstgave til dæ sjæl for å kickstarte treningsmotivasjonen nå i september som jo er den første høstmåneden.

You are welcome 😉

– Silje Bjørnstad –

(reklame)

Effektiv kettlebelløkt på kun 25 min!

Eller “Bjelleklang med Bjørnstad” som Susanne kalte det. ;p I dag var jeg nemlig en snartur til verdens beste Susanne i Asker som hadde invitert meg til utendørs både kettlebelløkt, “musikalinnspilling” og grillmat-lunsj.

Med to kettlebells på 12 kilo og en kettlebell på 18 kilo så økten vår sånn ut:
Oppvarming to runder:
A1) Inch worm
A2) Lengdehopp
(Vi trente ute i hagen og brukte dermed “hagelengden” til å bestemme antall reps og hopp)
+ en gjennomgang av øvelsene vi skulle trene i AMRAP-runden (As Many Round As Possible) før vi satte på timeren på 20 minutter.
Øvelsene i hoveddelen var som følger:
A Gående utfall med kettlebell i hver hånd
B 20 kettlebell swings
C 15 thrusters
D 12 high pull på hver arm
E 10 reps på hver arm – renegade row

Konseptet med AMRAP er enkelt og greit å gjennomføre så mange runder man kan på en viss tid – og vi gjorde det slik at vi kjørte annenhver gang på hver øvelse. Det vil si at når Susanne trente kettlebell swings, så hvilte jeg før jeg begynte med thrusters og så videre. Vi rakk å kjøre igjennom tre runder og fikk både puls og svettetryne av denne kjappe og effektive “quick fix”-runden. Digg!

I tillegg ble det spilling på piano i kombinasjon med sang – bare sjekk Susannes Instagraminnlegg her ;p

BXiS2xmjEuU
Nu er det PT-jobbings resten av kvelden – love it!
– Silje Bjørnstad –

 

Finnskogen

Meg, skogen og to vovser – da er det bare å nyte de siste feriedagene 🙂 snakkes 🙂

Det som ikke skal skje, har skjedd

For en fantastisk avslappende helg det har vært! Dette gjorde godt for både kropp og sinn, og alt har bare vært så herlig!!! Topptur i upåklagelige forhold, perfekt selskap og en hytte som bare var helt drøy med tanke på både utsikt, inventar og atmosfære. Når man ser at hytta man skal være på de neste par nettene heter “Idyll” så er liksom lista lagt – og det leverte så til de grader!!!

Men, karma is a bitch, for når jeg først tar fri får jeg tydeligvis svi for det også. For da jeg kom hjem søndag ettermiddag og skulle sette meg ned med macen og jobbe litt, så ville ikke laptopen fra 2012 skru seg på. Et blinkende spørsmålstegn var det som kom frem, og long story short; et kjapt googlesøk resulterte i en forståelse av at “harddisken er klikk”, noe som igjen førte til en ukontrollerbar skjelving i hele kroppen. Jeg ble ekstremt kvalm og jeg måtte brekke meg flere ganger over toalettskåla. Det er slik kroppen min reagerer når jeg virkelig får en dårlig følelse inni meg – og nå var det virkelig noe på gang som jeg ikke likte…  

Så ringte jeg Apple teknisk kundeservice, og etter å ha forsøkt cirka 20 ulike “livredningsforsøk og håp om back-up-løsnng”  så er det bare å konkludere med at “harddisken har kollapsa”. Rett og slett. Det betyr; alt jeg hadde på macen er borte. Jeg ble faktisk dårlig nå bare av å skrive den setningen. Den hyggelige Apple-teknikeren på telefonen forklarte at jeg fortsatt har en mulighet til å redde alt som er der ved å betale det han omtalte som “koster flesk”, til firmaer som er eksperter på å redde informasjon og alt som er på macen, men siden han flere ganger understreket at dette er “ganske så dyrt”, så kjenner jeg at det ikke er fristende til å sjekke ut en gang. Macen min har aldri vært syk, jeg har ikke lastet ned noe eller hatt virus eller lignende. Den har aldri fått noen skader, blitt sølt på, falt i gulvet eller lignende. Jeg skal sende den til service da den er under 5 år gammel (Takk Apple for deres 5-års-garanti), så forhåpentligvis vil jeg slippe å måtte betale noe selv her, eventuelt slippe å punge ut for en ny mac. 

Så ok, hva gjør jeg? Jeg har mistet flere tusenvis av dokumenter av tidligere og nålevende artikler, bilder, forelesninger, powerpoint-presentasjoner, kundemaler og mer enn jeg orker å analysere. 

For nei, jeg hadde ikke backup (men jeg tenker jo alltid på det som alle andre….:p ), så her snakker vi om å lære “the hard way”. Så når det er sagt; Nei, det er ikke synd på meg. Og det kunne vært så mye verre. Men det var utrolig dårlig timing det her… For 1.juni er en typisk “innleveringsdag” med bilag, kvitteringer og lignende til regnskapsfører, deadlines for en rekke artikler, det er deadline for innlevering av endelig bok-manus og det er oppstartsdag av flere nye online-klienter.  
Det er sabla mye ekstrajobb som må gjøres nå og det er så dritkjipt å vite at jeg har mistet arbeidsprøver, tidligere artikler, huskelister, gamle forelesninger fra ernæringsstudiet, gamle powerpoint-presentasjoner (har dog en del på minnepenn), og så videre.

Og hva kan jeg gjøre da? Legge meg ned å gråte? Gi blaffen i alle artiklene jeg skal levere innen deadline 1.juni? Sette “stopp” på kundeoppfølginger med matplaner og treningsprogrammer jeg hadde laget til de som har oppstart 1.juni? Nei, det er ikke slik verden fungerer. Jobbhverdagen og livet går videre, og i stedet for å bli frustrert og hjelpesløs så snur jeg om på situasjonen og tenker som følger:
– Takk for at jeg er en journalist som sender sitatsjekk til kildene mine når jeg skriver saker, slik at de artiklene jeg ikke har levert, heldigvis er å finne på mail. Det er faktisk bare 1 artikkel jeg må skrive på nytt, fordi jeg ellers har 5-6 andre artikler sendt ut på mail som jeg kan ta “copy/paste” fra.
– Takk for at jeg har online backup med kundeoppfølginger, og kjipt for meg at jeg ikke hadde registrert alle nye klienter der ennå. For det er jo da en jobb som må gjøres igjen. 
– Takk for at jeg har en regnskapsfører som har oversikt på regnskap og at jeg ikke fører dette selv i excel, og dermed hadde mistet alt.
– Takk for at jeg ikke hadde eksamen og dermed mistet hele eksamensbeskrivelsen min.
– Takk for at Fredrik har en stasjonær PC som jeg kan jobbe på i tiden fremover hvor jeg er uten laptop. Og takk for at Fredrik tar vare på turbilder og lignende.
– Takk for at Susanne har kontroll på bok-manus og det som hører med her, og at vi også har dette på flere mailer i tilfelle noe skulle skje.

Så ja, gratulerer til meg som ikke har tatt back up, men jeg kan i alle fall bruke min erfaring til å minne andre om at det er en smart ting å gjøre, samt at det å sende dokumenter til seg selv etter hvert som du jobber med ulike ting ikke er så dumt i tilfelle det først går gærent – kanskje spesielt nå i disse eksamensperioder. 

Så takk til min egen kropp og hode som gjør at det ikke rabler for meg, men at jeg faktisk bruker dette som ekstra motivasjon til å “ta det lungt”, og bruke timene i døgnet fornuftig. I natt satt jeg oppe til halv fem og var, om jeg får si det sjæl, jævla effektiv og våken. For når man ikke tror man kan bli mer effektiv, så har jeg tydeligvis et ekstragir jeg ikke visste om. Hehe! Så artikler og kundeoppfølginger blir det selvfølgelig uansett. Og mestringsfølelse og jobbglede trumfer trøtte øyne og et oppgitt hode i dag. 

🙂

Og for de som ikke har skjønt poenget her; Ta backup a folkens. ;p

– Silje Bjørnstad – 

Svosj!

Wow – denne helgen var nestsiste undervisningshelg for PT-studiet og nå er det bare 1 undervisningshelg igjen, og bare 1 måned til teoretisk og praktisk eksamen.

Hvor ble våren av liksom?! Og sammen med en hel del (les: litt for mye til tider) jobbrelaterte ting som skal fikses (som selvstendig næringsdrivende er det alltids noe å gjøre), så er det fortsatt (og har vært en lang periode nå) meget hektisk! MEN det går fortsatt superbra og jeg har fortsatt hodet over vann selv om jeg noen ganger har følelsen av å ligge å duppe litt under vannflaten. “Jobber best under press” er i alle fall noe jeg fint kan kjenne meg igjen for å si det sånn. Likevel skal jeg holde ut fint til juli måned for da har jeg bestemt meg for å ta en (velfortjent om jeg skal si det sjæl) sommerferie. Oh yes! Og i år skal en liten turdrøm gå i oppfyllelse for en naturglad fjellgeit som meg. Vi snakker roadtrip til Lofoten med et vennepar med vovs i bobil, i 10 dager. Om vi kommer til å bli god kjent a! Haha! Men herregud så gøy vi kommer til å få det også. Jeg blir supergira bare på tanken. Så bare tanken om ferie, toppturer, midnattssol og en helt fantastisk natur gir meg litt ekstra energi for tiden.

Og med det ønsker jeg alle en fantastisk uke!

– Silje Bjørnstad –