1) Nettopp kjørt Fredrik til Gardermoen fordi han skulle på guttetur. Og etter å ha lempet kjæresten sin på en flyplass fordi han skal ut å reise kombinert med å møte på rushtrafikken i Oslo på veien hjem igjen, ja, da ser man slik ut. 😉
3) Kjørte skikkelig “hjemme-alene-jentekveld” for meg selv en av de dagene typen var borte: Sunn banankrydderkake + Titanic
4) Ute på joggetur langs Akerselva her i Oslo en sen ettermiddag. Helt nydelig.
5) Fikk en artig kommentar på Elixia da jeg stod og tok markløft i sokkelesten tidligere her i uka: “Sexy valg av sokker i dag”. Jeg lo godt! 😀
6) En stk sulten 25-åring sluker en nygrilla kylling – “man kødder ikke med en sulten SIlje”.
7) Kveldsmat: Til Fredrik fra Silje – egg&baconlove
8) Bilde er fra dagens trening faktisk. Fikk med meg Fredrik på Elixia og med en PT-kjæreste som står og følger med tenker jeg hvertfall ekstra på å “presse knærne ut og stram opp skikkelig!” mens jeg tar knebøy… ;D
Siden jeg har opprettet mitt eget foretak har jeg nå opprettet en egen Facebook-side relatert til mitt arbeid og bloggside.
Denne siden vil inneholde informasjon i forhold til mitt enkeltmannsforetak som ernæringsfysiolog og som informasjon- og kommunikasjonsarbeider. Jeg vil også blant annet legge ut linker og kostholdtips med henvisning til min bloggside. Bilder og oppskrifter vil også bli delt her.
Her kan man også muligheten til å stille spørsmål til meg direkte og ikke minst vil det komme ulike tilbud og kampanjer relatert til kostveiledning og andre oppdrag.
Etter en kommentar med spørsmål fra en bloggleser fikk jeg så lyst til å skrive mer om temaet “jenter og kropp” – rett og slett fordi det er et tema som opptar svært mange og fordi det er et sårbart, men viktig tema som både engasjerer og provoserer.
“Hei du.. bare lyst å spørre om noe for du er jo inne i dette med kosthold og trening osv.. Min oppfatning generelt (…) er at for de aller fleste jenter så blir det aldri “nok”.. Når er det bra nok? (…) Med den ufattelige mengden av blogger om temaet…Klarer jenter å stoppe det? Kan det bli nok?”
Jeg er veldig klar over at dette er noe det skrives og snakkes mye om, blant annet på private blogger, i sosiale medier, i direkte samtaler folk i mellom og i det offentlige rom via ulike typer medier. Derfor vil jeg presisere at jeg nå kommer til å uttale min mening som en privatperson på min private blogg, men selv om jeg legger frem et subjetivt synspunkt vil jeg forsøke å holde på identiteten både som en objektiv informasjonsformidler hvor jeg forklarer hvorfor jeg tenker som jeg gjør.
Som aktiv blogger, og som journalist, vet jeg (og ikke minst ser jeg) den ufattelige store påvirkningskraften man har når man gjør seg synlig i sosiale medier. Enda tydeligere blir det at mange (kanskje spesielt unge jenter) ikke har den kompetansen som trengs for å tolke og forstå alle koder og meninger som er der ute. Når det i tillegg er mye informasjon som baserer seg på egne erfaringer, og ikke vitenskapelig forskning/dokumentasjon, så bør man ta på seg “kritisk-blikk-brillene” fremfor å sluke alt som står.
Bilder, oppskrifter, treningsprogram, dietter, modeller, kjøpepress, reklame, motebildet etc er noe som på ett eller annet vis forsøker å trigge oss ved å overbevise om at alt blir så mye bedre bare du gjør sånn og sånn, følger den og den slankekuren eller kjøper den og den kjolen.
Effekten av visuelle virkemidler og visuell kommunikasjon kan virke mot sin hensikt – i stedet for å fungere som inspirasjon blir det heller et “evig kappløp” på jakten på “det perfekte”. Mange stiller strenge krav til seg selv og den verste fellen slik jeg ser er å tro at “bare jeg ser slik og slik ut” eller “bare jeg får drømmekroppen”, så blir livet så mye bedre. For mange jenter vil “den perfekte kroppen” for eksempel avgjøres av et bestemt tall på badevekta. Sannheten er at mye sitter i hodet og det å ha en riktig innstilling, både til seg selv, godkjennelse av sin egen kropp og ikke minst det å kunne ta til seg komplimenter fra andre. Altfor mange ender opp i en ond sirkel der man hele tiden skal sammenligne seg selv og stadig forsøke å oppnå noe “uoppnåelig” osv i stedet for å fokusere på det som er bra og det som man faktisk er fornøyd med. (Her kan man jo videre diskutere muligheten for å undervise barn og unge i mediapåvirkning og å lære de digital mediekompetanse, noe jeg absolutt mener man skal, men det får bli i et annet blogginnlegg 🙂 )
Det er en grunn for at vi er ulike. Vi har ulike gener, vi har ulike forutsetninger, vi har ulike liv, ulike meninger, ulike interesser. Tenk hvor kjedelig det hadde vært om vi alle skulle ha jobbet som det samme, spist det samme, ment det samme, gått i det samme, trent det samme (snakk om kø ved knebøystativet liksom….:p) eller sett like ut?!
Et spørsmål jeg ofte lurer på, både som privatperson og privatblogger, men også som informasjonsformidler i en større mediebedrift og som fagperson og ernæringsfysiolog, er: Hvordan påvirker man til sunnhet?
og ikke minst: Hvor går grensen for når sunt blir usunt?
Dette er spørsmål jeg virkelig ikke har et fasitsvar på. Alt jeg vet er at dette er svært individuelt og vil derfor variere fra person til person. Det som er sunt for en person er ikke nødvendigvis sunt for en annen.
Så tilbake til spørsmålet som er inspirasjonen og utgangspunktet for dette blogginnlegget:
“Når er nok bra nok?”
Mitt svar er at jeg ikke kan snakke for noen andre enn meg selv når det gjelder min oppfatning av min kropp – alt jeg vet er at jeg de siste årene har lært å kjenne meg selv, akseptere meg selv og ikke minst godta at det mest sannsynligvis vil være noe man ikke er fornøyd med. Men nettopp det å akseptere “de subjektive feilene på seg selv” er så mye deiligere og så mye mindre slitsomt enn å hele tiden stresse over å forsøke på å bli noe man aldri blir fornøyd med (hvor mange voksenpoeng scorte jeg nå liksom..;) ).
Jeg har lært meg å generell være positiv og optimist, men samtidig realistisk. Jeg vet jeg har mye energi og mye glede, men det er fordi jeg også vet hva som gir meg denne positive energien og overskuddet – både psykisk og fysisk. Min glede i akkurat det skal hvertfall ingen få lov til å ta i fra meg – ikke en tilfeldig fitnessblogger, ingen tabloidvinklet kostholdsartikkel, ingen.
Til slutt vil jeg gjerne gjenta meg selv når det gjelder det å publisere eller formidle noe, tenk over følgende:
1) Er det korrekt informasjon? 2) Er det nødvendig informasjon?
Er det informasjon som folk kan bruke i hverdagen til noe positivt og er det informasjon som vil fremme god og sunn helse?
Som avsender så er man nødt til å velge saker som informerer, ikke som forvirrer. Nettopp derfor må man kunne ha kompetanse til å analysere og “se bak kulissene” innen det man skal presentere for tusenvis, ja kanskje hundretusenvis av lesere.
Nå er jeg altså hjemme på Flisa og blir her noen dager. Eksamenslesning, kostveiledning, turer i skogen og kose-med-Lexie er det jeg har planer om å gjøre de neste dagene. 🙂
En jobbkollega sendte link til denne videoen mens jeg satt på jobb i går. Det endte med at tårene bare begynte å renne… Hehe, og han kolleagen min bare: “Oh my God, you`re such a girl!” – haha!
Jeg har ikke en god forklaring på hvorfor denne opptredenen gikk så sterkt inn på meg, men jeg har aldri sett no lignende og ble bare så utrolig fascinert av denne dyktige og kreative gjengen:
Tjohei! Etter fire dagers Side2-jobbing er det nå tre dagers-skolesamling som står på planen. Her er litt av gårsdagens Side2-snacks (LES: klikkvinnere – høhøhø)
(Jeg sleit med å holde meg alvorlig da jeg skrev denne artikkelen. Holdt på å trille av stolen sånn cirka 20-30 ganger på grunn av en rekke latterkramper. Viktig å ha det gøy på jobb!:))
