Da var 1 uke sammen med kjæresten over, og nå sitter jeg her og synes synd på meg selv og prøver å få energinivået til å stige ved å drikke Spanias svar på iskaffe.
Men som alltid gjelder det å tenke positivt. Kun 3 uker til jeg skal hjem nå, og jeg har så utrolig mye bra i vente! For om kun 1,5 uke reiser jeg og Ane til London sammen med konfirmantene fra Sjømannskirka her i Spania. En langweekend med en stor gruppe hormonsprengte tenåringer som vi får lov til å være med til Englands hovedstad er noe jeg faktisk tror blir veldig stas! Vi skal blant annet innom Madame Tussauds, London Eye, Les Miserable-musical, shopping og bare leke turist. 😀
24.mars får jeg besøk av mammaen min her i Spania og hun er så snill at hun skal reise sammen med meg tilbake til Norge den 28.mars. Så heretter går det egentlig slag-i-slag. For 1.april skal vi to på KK-dagen i Oslo, og samme kveld har jeg og Joakim planer om å reise til Gøteborg og være der for helga, og sist, men ikke minst: Jeg skal ut å leve livet som backpacker igjen i 6 uker i april/mai måned!! Mer om det i morgen! 😉
Alle har nok hørt “5 om dagen”-begrepet, men allikevel er det mange som føler det er vanskelig å få i seg 5 enheter med frukt/bær og grønt om dagen. Uansett så er det viktig å huske at noe er bedre enn ingenting, så pynt opp kjedelige knekkebrød og brødskiver med for eksempel noen salatblader, noen skiver paprika, agurk eller tomat. Putt en gulrot eller frukt ekstra i matpakka, lag deg fruktsalat av frisk frukt som dessert til hverdagsmiddagene, rasp kål eller lag den en salat ved siden av middagstallerkenen.
Husk også at du spiser med øynene og at mat som frister mer på grunn av sitt utseende også automatisk ofte smaker bedre.
Her er mine to vanlige knekkebrød som jeg synes med en gang ble mye mer fristende med noen agurkskiver og litt paprika.
Pålegget er forresten røkt kalkunskinke og fersk mozzarelllaost i skiver. (Mozzarellaost på knekkebrød er veldig digg, så hvis du ikke har prøvd det bør du absolutt teste det ut. Nå er jo jeg en stor mozzarellaost-fan fra før, så jeg synes jo at den osten kan brukes til alt. 😉 )
Jeg har fortsatt besøk av kjæresten min Joakim her i Spania, så derfor er bloggingen litt slappere denne uka. Men jeg har masse å fortelle om når det gjelder de kommende ukene som jeg skal skrive mer om i neste uke. For å gi et ganske stort hint: Jeg skal ut i verden og leke litt backpacker igjen! 😀
Ellers så vil jeg linke til følgendene side: Folkehelseinstituttet og Norges Idrettshøgskole inviterer til gratis seminar der stikkordene er fysisk aktivitet, kosthold og ulike folkesykdommer. Les mer: Klikk her!
Seminaret er 12.april 2011, kl 09.30 – 16.15. Jeg skulle lett ha reist dit selv, men som sagt, mest sannsynlig er jeg ikke i Norge denne perioden. Uansett så oppfordrer jeg alle andre til å reise dit for å gå god informasjon og inspirasjon helt gratis!
Også synes jeg alle skal bli kjent med denne nettsiden: www.nhi.no.
NHI står for Norsk Helseinformatikk, og på denne siden finner du masse informasjon, og nye publikasjoner og artikler om helse, kosthold, foreldre & barn, ulike sykdommer, førstehjelp, trening og mye mer. Absolutt verdt en titt! 🙂
Visp sammen egg og kesam, tilsett bananviter og bruk en stavmikser eller gaffel for å mose de godt. Ha i resten av ingeridiensene, bland sammen og la røren svelle i 20 – 30 minutter. Stek pannekakene i smør.
Blir pannekakene vanskelige å snu må du tilsette litt mer mel, men oppskriften skal være ganske nøyaktig. 1 pannekake gir cirka 110 kalorier.
Du kan servere pannekakene til frokost/lunsj/kveldskos fylt med syltetøy, bær eller lignende, men de er veldig søte og gode også uten noe fyll. Bananpannekakene fungerer også som en dessert sammen med en kule iskrem eller sorbet.
Siden det var helligdag og stengt i butikkene her i Spania på mandag og jeg skulle lage en enkel, rask og sunn lunsj til meg og Joakim så måtte jeg improvisere med det som var i kjøkkenskapet og kjøleskapet. Resultatet ble en slags omelett med rød paprika og kalkunskine, agurksalat og ristede pinjekjerner. Og det ble egentlig ganske godt!
Til 2 porsjoner:
5-6 egg 1 rød paprika 100 gram skinke (Gjerne en type kalkunskinke, eller vanlig kokt skinke) 3 – 4 ss ristede pinjekjerner Agurk Evnt gressløk
Hvis du kun har en stekepanne tilgjengelig, slik som meg, så begynner du først med å riste pinjekjerner på høy varme i cirka 1-2 minutter til de har fått en gylden farge. Pass på, det går fort fra de er gyldenbrune til svarte og brente! Hell pinjekjernerne i en liten kopp før du begynner med selve omeletten.
Visp sammen egg og tilsett 1 ss vann til hvert egg. (5 egg = 5 ss vann). Skjær paprika i strimler.
Hell eggeblandingen i en stekepanne med middels høy varme og legg i paprikastrimlene. Stek omeletten og skyv eggemassen litt innover mot midten mens den stivner. Brett omeletten i to og legg på tallerkenen sammen med agurkskiver og skinkepålegg. (Du kan selvfølgelig også tilsette skinkeskiver når du steker omeletten, men jeg synes det er like godt ved siden av.) Til slutt drysser du over ristede pinjekjerner og eventuelt litt gressløk.
(Min tallerken)
(Joakims tallerken)
Enjoy!
TIPS: “Rester og slumper” fra dagen før er ypperlig til å bruke i omeletter, så ikke kast de 2 siste brokkolibukettene eller den stekte løken som ikke ble spist opp da dette smaker nydelig i eggeretter. Andre ingredienser du kan bruke i en sånn lettvinn og rask omelett er for eksempel rødløk, oste-rester, mais, purreløk, brokkoli, minimais, bønner, spinat, tomater osv.
Jeg og Joakim stakk en tur til Mijas i dag – også kjent som “en hvit, sjarmerende landsby”. Jeg har faktisk ikke besøkt denne nydelige landsbyen før i dag, til tross for at den ligger kun en 20-minutters busstur unna.
Jadda, vi er så søte så.
Det er skikkelig fint her med typiske spanske og smale gater med fortauscafèer, restauranter og så klart en hel drøss med souvernirbutikker som alle selger den samme turisme-skiten. Også var det mange supersøte eseler og hester som jeg selvfølgelig bare synes synd på fordi de må pyntes opp med bjeller og fargebånd for så å dra en tung vogn med feite og late turister etter seg.
Nydelig utsikt!
Det er utallige hyggelige restauranter og cafèer å velge mellom om du er keen på en matbit, vi havna på en italiensk restaurant. Jeg bestilte ikke overraskende pasta carbonara og den var en av de beste jeg noensinne har smakt! Er du i nærheten av Mijas kan jeg absolutt anbefale å ta en tur opp dit!
Visste du at mangel på vitamin K fører til økt blødningstendens? Bokstaven K står for koagulasjon (blodstørkning) og vi trenger dette vitaminet for å produsere koagulasjonsfaktorer som gjør at blodet størkner.
Vitamin K er et fettløselig vitamin og finnes i 2 former. Den ene formen produseres av bakterier i tarmen, mens den andre må tilføre kroppen gjennom det vi spiser.
K-vitamin finnes særlig i mørkegrønne grønnsaker som brokkoli, spinat, kål og salat, men også i andre grønnsaker Man finner også litt vitamin K i meieriprodukter, kornprodukter og kjøtt.
Gjennom et normalt kosthold vil man få i seg tilstrekkelig av vitamin K, og for mye K-vitamin gir ingen bikvirkninger så man kan rett og slett ikke få for mye av dette vitaminet! 🙂
Siden jeg har verdens deiligste kjæreste på besøk, frister det lite å sitte på skolen fra 9 – 14, så etter 3.time idag stakk jeg hjem for litt lunsj før jeg og Joakim tok en tur til Fuengirola sentrum og “Bioparc Fuengirola” (dyrepark). Var jo mange artige dyr å se på der, og som alltid kjøpte Joakim det obligatoriske “turistbilde” av alle som besøker sånne type parker:
Jeg synes jo sånne bilder er skikkelig kleint, men Joakim er jo søt som kjøper sånt da. Har blant annet også et sinnsykt bra bilde av oss i “Tømmerrenna” fra i sommer.
I dyreparken var det jo ganske mange interessante dyr å se på, for eksempel tigre, krokodiller, ekle slanger, artige fugler, og ikke minst apekatter som ikke var flaue over å praktisere oralsex i offentligheten.
Denne apekatten/gorillaen/orangutangen hadde seriøst 5-kilos hudfolder på hver side av ansiktet i tillegg til skikkelig skumle øyne. Kjempesøt.
Var det noen som nevnte rektalprolaps…?
Nydelig…..
Etter dyrepark-moro ble det shopping, igjen. Joakim synes jeg shopper mye, men sannheten er jo at han er like flink til å dra VISA-kortet som meg. (Og ja, jeg kjøpte et par nye sko i går også (egentlig 4 tilsammen fordi jeg fant billige tøysko på Dunnes og tok med meg 3 par, er jo greit å ha med seg hjem til Norge i sommer, men de telles ikke……)
Og ellers har jeg det bare veldig, veldig, veldig bra om dagen. 🙂
…. Riskrem-baserte produkter! Vi har jo alle våre “snacks/søthunger-svakheter”, og for mange er dette sjokolade eller potetgull. Jeg er nok ganske heldig sånn sett for har svært sjeldent lyst på sjokolade eller chips, og jeg har for eksempel aldri likt popcorn. Snacksfavoritt er nok usaltede nøtter og tørket frukt, og en ting jeg heller velger om jeg har lyst på noe søtt velger jeg Atkins-barer. Disse fungerer også som et mellommåltid om du kjenner sultfølelsen og det er litt lenge til middag. Men jeg blir aldri blir lei er RISLUNSJ. Jeg elsker de små boksene med Piano Rislunsj, og favoritten er utvilsomt Eple&Kanel.
Men her nede i Spania har de verken rislunsj med eple eller jordbær, så når jeg nylig var på “svenskebutikken” for ørtende gang i år var lykken stor da jeg fant RISIFRUTTI!!
Her er den lille, men helt klart nødvendige lille butikken med nordiske varer, nemlig “Supermercado Casa Nordica”. Redningen for oss nordmenn når vi savner leverpostei, melkesjokolade, kjøttbullar eller lignende.
Og dette er jo nesten bedre enn Rislunsj-boksene, hvorfor har vi ikke disse i Norge lenger?! Uansett så nøt jeg 2 bokser på rappen, og jeg kjenner det ikke er lenge til neste “Harrytur” til svenskebutikken.
I forrige uke nevnte jeg at vi hadde et par forelesninger om sosial- og samfunnsmedisin på skolen. Forøvrig et veldig interessant og viktig tema. Mange av punktene kunne jeg dra inn paralleller fra det jeg har studert tidligere, nemlig medier og kommunikasjon og spesielt når det gjelder reklamebransjen med markedsføring, retorikk og visuelle virkemidler.
Dette er temaer jeg merker jeg brenner veldig for, og som jeg kunne ha skrevet mye om, men jeg vil i første omgang nevne et konkret eksempel fra helsekost/legemiddel-industrien når det gjelder hvordan de for eksempel markedsfører et nytt produkt. For hvor ofte hører eller leser du ikke at “Denne kremen strammer inn magefettet – 50% av testpersonene med synlige resultater”… eller noe lignende?
For det første, en krem kan ikke stramme inn magefettet eller fjerne hudfolder eller hva det nå måtte være den lover! Energi er noe som verken kan oppstå eller forsvinne, men kun forandre energiform til en annen. For å eventuelt stramme opp eller gå ned i vekt må man som alle har hørt før; forbruke mer energi enn det man tar inn! Og det er bare ikke fysisk mulig at en krem kan gjøre deg slankere, fjerne absolutt alle rynkene i tryner eller gjøre appelsinhuden du har bak på skinka glatt som en babyrumpe.
For det andre så er det viktig å kunne skille mellom relative og absolutte forskjeller. Som oftest brukes relative forskjeller i markedsføringen til å pynte på sannheten slik at et produkt eller merke skal høres bedre ut, uten å egentlig fortelle hele sannheten. Banalt sagt betyr dette at de legger frem sine påståtte bevis og statistikk med prosenttall. For eksempel uttrykket “hele 50 %” ser man ofte. Altså “50%” er halvparten og høres jo veldig bra ut for de fleste, men hvor mye er egentlig 50%? Hvor mange personer utgjør 50 %?
50% kan jo være 5000 personer av 10,000, og da involverer det jo mange mennesker, men 50% kan også være 15 personer av 30, og er dette godt nok til å kunne konkludere med at et produkt “hjelper halvparten av de som kjøper det”? Vi vet jo ingenting om bakgrunnen til disse testpersonene. De som for eksempel gikk ned 5 kilo ved en såkalt slankepille, hva spiste de egentlig? Gjorde noe vesentlig annerledes i tillegg til å begynne å ta disse slankepillene? Trente de kanskje mer? Hvordan var utgangspunktet deres?
Eller kanskje det var en testgruppe som gikk på kolesterolsenkende tabletter der kun “2%” ble rammet av hjerteinfarkt i løpet av en 5års-periode. Javel, 2% er også lite, men var dette 2 av 100 personer? Eller var det 200 av 10,000 personer? Da høres det kanskje ikke så fristendes ut allikevel når de absolutte forskjellene kommer frem. Og igjen, hvordan var helsetilstanden til disse i utgangspunktet? Var de for eksempel i en mindre risikogruppe i forhold til noen annen? Er det liksom verdt å bruke penger på noe som kan redusere risikoen for ditt og datt når det i utgangspunktet ikke er noen fare for din egen kropp og helse?
Og hva med bivirkninger? Er det verdt å knaske tabletter når man i utgangspunktet ikke er spesielt utsatt for noe hjerteinfarkt eller trenger mer vitaminer og kan enkelt gjøre det ved å spise mer frukt og grønt bare for å ta noen enkle eksempler. Se bare på VitaePro-pillene som virkelig har eksplodert i omsetning på grunn av sin markedsføring. Hva inneholder egentlig disse pillene? Tror vi at det funker bare fordi en tidligere idrettsstjerne forteller om sitt økende energinivå og mer livsglede? Hvor mye tusen kroner tror du ikke disse reklamepersonene får for å nettopp selge et produkt? Og siden de påstår at det hjelper, vil det nødvendigvis ha samme effekt for deg?
PLACEBO-effekten er forresten et viktig begrep å huske…. Placeboeffekten handler nemlig om at hvis du tror en behandling eller en pille vil virke på en bestemt måte kan det få en slik effekt. Man skaper forventninger til et produkt om psykiske og fysiske forbedringer og opplever også at forventningene innfris. I praksis vil dette enkelt forklart bety at du kan få piller/tabletter uten som er tilsatt noe som helst, men som du tror inneholder masse fantastisk livskvalitet- og helsefrembringende formler bare fordi noen sier det og derfor vil du også tro og føle at du får det bedre ved å ta disse medikamentene.
For det tredje, om det står at det er blitt “vitenskapelig bevist” at et produkt skal forandre det ene og trylle bort det andre, hva er egentlig vitenskapelig bevis? Hva er egentlig sannhet? Sannhet er allmenngyldig og egentlig veldig relativt i forhold til hver enkelt subjektive mening og holdning. En påstand kan være korrekt selv om andre sier den er feil, og motsatt så kan en påstand være feil selv om andre sier det er riktig. Hvem har for eksempel ikke hatt en diskusjon der den ene parten påstår èn ting, mens den andre parten påstår det helt motsatte? Se etter logiske forklaringer og gjør dine egne analyser i stedet for å bli proppet med ren propaganda.
Konklusjonen: Ikke tro på alt du se eller leser. Virker det for godt til å være sant, er det som regel det.
– Silje Bjørnstad –
Forresten, jeg vil også ta med en slide fra powerpointen som representerer en statistikk med helseproblemer relatert til om man lever enslig eller i parforhold, eventuelt med barn.
Dette er dyre samfunnskostnader det. Så her er det bare å finne seg en ektemake og ikke stresse med verpinga om du vil holde ut uten å bli psykisk ustabil, slippe unna antidepressiva eller leve på morfintabletter fordi du har vondt i muskler og ledd.
