Why….

“Why do bad things happen to good people?!”

Som jeg skrev i går, den dagen var en av de derre dagene man ikke skulle ha stått opp i det hele tatt, men bare blitt liggendes bekymringsløst i senga si.

For som jeg fortalte, i går var det generelt bare masse unødvendig smådritt som hendte. For det første så funka selvfølgelig ikke Internettet på hotellet, eyeliner`n min knakk når jeg skulle sminke meg, været helt ubrukelig å være ute i, døra inn til skolen var ikke åpen når jeg kom og vi var flere som måtte vente til rektor kom og åpna (deilig og kaldt å stå ute i nordavind i femten-tyve minutter), jeg glemte mac-laderen og måtte labbe meg ut i stormen og bort til skolen for andre gang på en lørdag, og så skjedde det verste…

Jeg skulle ut å spise med en hel masse fantastiske nydelige mennesker fra klassa, og vi skulle møtes 19.00 i resepsjonen. Jeg så at klokka plutselig var 18.59, og jeg røska med meg veska som lå på bordet, og samtidig som jeg gjorde dette trakk jeg med meg en helt full foundation-pumpe i glass som bare deisa ned i gulvet og spruta brunfarget flytende krem oppover mine favoritt-støvletter…

Jeg er glad jeg bor alene, for det kom noen saftige gloser ut av kjeften min jeg faktisk ikke har hørt før..

Og alle vet hvor glad jeg er i sko, og ja, det er bare veldig overfladisk og sutre over. Uansett, de skoene var det beste skokjøpet mitt noensinne… Men det var ikke noe å gjøre med, så derfor begynte jeg jo i vill panikk å prøve å få av det meste av foundation med en herlig blanding av sminkefjerner og vann. Noe gikk av, men tror ikke de støvlettene var så veldig glad i fuktighet eller sminkefjerner-stoffer for å si det sånn.

Tenker vaskedama mi blir glad da hun skal hente håndklene mine på mandag….

Uansett, etter at jeg hadde “vasket” skoene kom jeg bort til senteret for å spise sammen med de andre. Etterpå gikk jeg rett til den skobutikken jeg hadde kjøpt skoene på, og tror du dæven døtte ikke at de var der! I min størrelse tilogmed! Og også med 30% rabatt! Whoohoooo, så uten den minste tvil kjøpte jeg et nytt par, helt makne til de som har fått seg et foundation-bad.


Herregud som jeg lo da jeg så det bildet her, haha! Å ta bilde av de foundation-dynkede skoene rett etter at skaden hadde skjedd var liksom ikke det første jeg tenkte på for å si det sånn. For nå ser jo begge parene helt like ut, men ikke la dere lure. De til venstre er de som hadde foundation-ulykke, og selv om mye av foundationfargen faktisk har gått av er det masse stygge flekker som ikke forsvinner, og i tillegg har de jo fått “fukt-skader” og mistet mye av sin opprinnelige sortfarge.

Her ser man det litt tydligere, og slike flekker er det oppover hele skoene. 🙁

I tillegg så måtte jeg jo på parfymeriet og kjøpe ny foundation. Visa-kortet har fått kjørt seg de siste dagene for å si det sånn, har liksom blitt noen uforutsigbare utgifter..

Med andre ord: Det kan bli dyrt å ha foundation på “glass-beholdere” stående på kjøkkenbordet…

Men igjen, positivt: Jeg fikk nye sko, og jeg må le av meg selv når jeg tenker på gårsdagen. Håper dere gjør det samme. Snakker om luksusproblemer liksom.

– Silje Bjørnstad –

 

“Frustrert og KJE”

FORRESTEN: Senere i dag kommer det et innlegg om “superbær”. 🙂 Og på kvelden kommer det enda et innlegg med “middagstips-liste” spesielt tenkt til dere Atlantis-studenter her i Spania. Har nemlig skjønt at flere lurer på hva de kan lage til middag uten stekeovn og at det er flere som “er lei av å ha de samme til middag hver dag”. (Vi er utstyrt med 2 kokeplater og mikrobølgeovn…) 😀

Karma…

Planen for i dag var å gå på skolen og lese (helt frivillig på en lørdag(!)), deretter gå tur og så spise middag ute sammen med noen venner.

Og dagen begynte helt som en vanlig dag. Jeg står opp, dusjer, spiser frokost og er klar for å rusle til skolen med skolebøkene og mac`n i sekken. Men værgudene har tydeligvis bestemt at på de få skolefridagene vi stakkars studenter har, så lager de storm, bokstavelig talt. For her ute blåser det noe helt sinnsykt i dag! Uansett så kom jeg meg til skolen, hadde jo tross alt bestemt meg for å leke litt nerd (og selvfølgelig for å ha stabilt internett og facebook-chat…). Men da jeg gikk hjem igjen forstod jeg at den gåturen jeg hadde planlagt bare var å utsette når man omtrent går sidelengs hjemover for å ikke blåse over ende.

Så begynner karma…

For etter èn liten time hjemme så trenger den stakkars laptopen min mer strøm, og jeg begynner å lete etter laderen… Men neida, den er ikke her. Ergo, den ligger igjen på skolen! Det er liksom takken min for at jeg faktisk har vært på skolen allerede én gang i dag liksom (fortsatt på en LØRDAG!).

Og å overleve uten mac i flere timer her på hotellet er uaktuelt, så det var bare å hive på seg jakke, trosse nordpolen-vinden og tusle i vei. Jeg er sikker på at dette skjedde fordi jeg bestemte meg for å utsette den planlagte gåturen og fordi jeg har virkelig benyttet hver mulighet til å fortelle alle andre at jeg har ligget og solt meg flere dager her på balkongen for så skryte av det herlige solværet og de varme temperaturene jeg har hatt her i Spania.

Men jeg må jo bare se positivt på det, jeg fikk meg en liten gåtur ekstra allikevel, jeg fikk frisk luft og ikke minst muligheten til å skrive et mindre interessant blogginnlegg om dette slik at dere kan le dere ihjel av min unødvendige glemsomhet.

Nå skal jeg ta meg en varm dusj for å bli kvitt påbegynte frostskader i trynet, gåsehud og stive brystvorter.

– Silje Bjørnstad –

 

 

Helga starta med…

…skolefri, 1 times “bodypump”-treningstime, og 5 timer shopping på Plaza Mayor. Fem shoppeklare jenter satte seg på toget klokka 13.00 og jeg var hjemme rundt halv syv. Og kjenner jo at kroppen og beina mine har fått beveget på seg litt i dag for å si det sånn.
Men er veldig fornøyd med at jeg IKKE kjøpte sko (Kristine hjalp meg og nekta meg å gå innom ulike skobutikker), og jeg fikk kjøpt det jeg faktisk hadde planer om, nemlig en jogge/trene-bukse samt en treningstopp. Pluss et par andre småting som virkelig ikke er noe interessant. “Impulskjøp” vil sikkert noen kalle det, “ting-man-ikke-visste-at-man-trengte” kaller jeg det. Ellers så MÅ jeg spare penger til Madrid-turen om noen få uker.


(På Plaza Mayor har finnes det blant annet Nike Outlet Store. Jeg hadde lyst på alt. ALT. Lysten er der, det er derimot ikke penga.)

Uansett, resten av kvelden skal jeg bare slappe av. Jeg synes uka bare har sust avgårde, og det er jo herlig, men i kveld blir det litt pensumlesing og “Friends”-DVD før badekar og senga. Ah, jeg blir aldri lei “Friends”. Den boksen med alle 10 sesongene jeg kjøpte noen år tilbake må uten tvil være ett av mine beste kjøp noensinne.

– Silje Bjørnstad –

Nordmenn i Spania.

Man skulle sikkert tro at som student i utlandet spiser man lunsj på fancy restauranter, drikker caffe latte på urbane kaffebarer og prøvesmaker nye ting hver eneste dag. Men nei, sånn er det virkelig ikke. Og det skal ikke mange ukene til før man faktisk begynner å savne “ræsperisk” og ordentlig knekkebrød.

 

I dag var jeg sammen med 3 andre fra klassa til den berømte “norsk-svensk”-butikken med kjente norske og svenske tradisjonelle merkevarer i matutvalg som for eksempel wasa knekkebrød, Freia firkløver, Findus frysevarer, diverse pålegg, rødbet-glass og sursild samt poser med for eksempel TORO rømmegrøt og betasuppe. Man kunne selvfølgelig også få kjøpt både aviser og ukebladet som blant annet Allers, Hjemmet og ikke minst Se&Hør.

Nå skal jeg være ærlig å si at jeg faktisk ikke har kjent noe særlig savn til spesielle norske matvarer ennå, og jeg ble egentlig bare med fordi jeg ikke hadde vært på denne butikken før, men tenkte at det ville være gøy å hvertfall se hva den hadde å tilby. Vel, det er mye de har der som vi ikke får tak i andre steder her i Fuengirola for å si det sånn, naturlig nok..

Så det var kanskje noe jeg ikke visste jeg savnet som jeg fant der allikevel. Det som ble med meg hjem var knekkebrød, grønn te fra Lipton, Fun Light, ertestuing, läkerol, plastposer (!), dippkrydder med dillsmak, rødkål, surkål og Paneng Red Curry – krydder fra Santa Maria (blandes med kokosmelk).

 

 

Med andre ord, jeg skjønner at pensjonistene synes det er deilig å være norsk i Spania når man både har sol, varme og norske ordentlige kvalitetsmatvarer.

 

– Silje Bjørnstad –

 

Count down.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, så er hjemreisa bestilt og det er den 28.mars. Men det er mye som skjer før den tid, og derfor har jeg blitt inspirert av søte Marthe og laget meg en nedtellingskalender for ting som kommer til å skje fremover. Når sant skal sies så ble dette gjort mest som et tidsfordriv i et friminutt på skolen da Internett var nede, så resultatet er gjort på under 10 minutter og ikke av det vakreste mesterverket.

Uansett, det viktigste er det som står der:

3.-7. Februar: Besøk av Nejra, ei tidligere klassevenninne fra Høgskolen i Oslo. Nerja er nok like glad i å reise, drikke kaffe, shoppe, og å nyte sol og varme som meg selv, så det passer perfekt 😉

Her koser vi oss på cafe i Kroatia. (2008)

18.februar: Eksamel del 1, trenger jeg å si mer…?

18. – 21. Februar: Madrid-tur. Foreløpig er det jeg og 4 andre jenter som skal på tur å utforske Spanias hovedstad. Blir knall!!! 😀

28. februar – 7.mars: Besøk av Joakim, kjæresten min kommer og skal være her i en hel uke!! 😀 Jeg har ikke skolefri da, men det blir nok noen herlige dager uansett.

<3 <3 <3


(Det eneste bildet jeg har av han her i Spania er fra da han var en ung-valp på 18 år, hehe, så han blir sikkert kjempefornøyd om jeg legger ut det her… ;p )

“Finnes det ikke pellets på pall?! NEI!” 😀 Ah, gleder meg til han kjekkasen her kommer altså. 

17. – 21. Mars: London-tur sammen med Sjømannskirka og konfirmantene. Jeg og Ane er jo konfirment-assistenter, og forrige semester fikk vi være med en herlig gjeng bestående av både konfirmanter og vokse til Denia. Men neste tur er altså: London baby! 😀

28. mars: Hjemreise. Spania-semesteret er over, og jeg skal hjem å lese til eksamen som ikke er før i mai. 🙁

 

Men jeg skal jo ikke bare stue meg inne og lese døgnet rundt når jeg kommer hjem heller. Blant annet skal jeg og mamma på KK-dagen! 😀 Vi var der i fjor også, og det var også det første året det ble arrangert. Foredragsholdere i fjor var blant annet Mia Törnblom, Per Sundnes, Cecilie Skog og Prinsesse Martha Louise og alt var bare helt genialt.Vi fikk også goodie-bags, moteshow, gavekort, tapaslunsj,  tips og råd om hudpleie – smykker -kostttilskudd og lignende. Thomas Giertsen gjorde en glimrende jobb som konfransier. Didrik Solli Tangen opptrådte, og Cecilie Brækhus og Petter Solberg stakk også innom. Mamma var tilogmed trukket ut som å være modell og gikk catwalk foran alle i salen!

Les om hvordan det var i fjor i et tidligere blogg- innlegg: Klikk her!

KK-dagen arrangeres i Oslo og flere kjente personer og profilerte forelesere forteller om ulike temaer som gir glede og inspirasjon. I år arrangeres  KK-dagen fredag 1.april, og blant årets foredragsholdere finner vi Linn Skåber, Sissel Gran, Anne Cecilie Hopstock, Mats Peterson og Else Kåss Furuseth, og det står også at Madcon skal skape “glow-stemning”. 😉

Anbefaler virkelig alle til å melde seg på for dette er virkelig verdt penga. Men det lønner seg å være kjapp, så derfor linker jeg til : Les mer om KK-dagen og påmelding på nettet: Klikk her!

– Silje Bjørnstad –

 

 

 

 

Han fikk meg til å skrike.

Jeg er sikker på at han jeg nå skal fortelle om fikk meg til å skrike så høyt at hele Fuengirola og resten av Spanias solkyst hørte det. Og han er ikke den første som har fått meg til å skrike, og det er faktisk ulike typer av disse også.

Jeg deler de opp i to kategorier, og fellesnevneren er, ja, nemlig, de gjør at jeg ikke klarer å holde noe tilbake og dermed må bare skrike. Samtidig gjør de at alle musklene i kroppen min spenner seg mens jeg kjenner pulsen bare øker og jeg ikke aner helt hva som er i ferd med å skje.

Gruppe 1) Dette er de mest uforutsigbare som bare “hopper frem fra skjulestedet” sitt når du minst venter det. Du vet ikke hva som vil skje i neste øyeblikk og tankene begynner å svirre: “Kommer han mot meg?” “Blir det dumt om jeg snur meg?” “Eller skal jeg bare late som ingenting?”
I det de har kommet frem så er det nesten som de vokser i størrelse bare du såvidt ser på de. I tillegg så er det akkurat som man får “øyekontakt” og en følelse av at de stirrer på deg mens den tenker: “I`ts you and me baby. Nå kommer jeg og tar deg..!”

 

Gruppe 2) Dette er de som virkelig kommer ut fra intet. De er som lyn fra klar himmel og før du vet ordet av det er de kun et par centimeter fra deg før kroppene deres møtes. Og samtidig som du får følelsen av at nå er det likefør dere kolliderer sammen, så klarer ikke krypet å holde tilbake lenger, så istedet for kroppskontakt er det du sitter igjen med er en hvit seigaktig søle som renner nedover kroppen din..

Nå er det sikkert flere koffert-tenkende, perverse lesere som tror jeg snakker om det mannlige kjønnorgan eller noe i den kategorien, men NEI NEI NEI, det er feil, så bare dropp de skitne tankene deres med en gang.

 

Gruppe 1 består nemlig av padder, frosker, gresshoppere og andre ekle hoppende kryp.

Gruppe 2 består av “flyvedyr”, hovedsaklig fugler (med vekt på duer som skiter ned deg med hvit bæsj uansett hvilken by du befinner deg i), flaggermus, veps, humler og egentlig alt annet som har vinger. Jeg fatter ikke hvorfor de skal svirre rundt eller fly ned til oss mennesker når de har vinger og kan fly helt for seg selv der oppe i sin egen lille verden blant skyer og jumbojeter med NULL sjanse for å treffe eller skremme livsskiten ut av et uskyldig offer. En veps kan få meg til å spurte 60 meter`n på 5 sekunder liksom.

Jeg HATER de. Alle sammen. Æsj!

Men tilbake til dagens opplevelse. I stad var jeg nemlig ute og gikk tur. iPoden var på full guffe, mens jeg trippet bortover og var helt i mine egne tanker. Så, helt plutselig, ut av intet dukker det opp en fuckings frosk så svær og feit og stygg og ekkel som selvfølgelig gjorde at jeg fryste til og bare ulte så høyt jeg bare kan. Et skikkelig brøl med en kraft jeg ikke en gang selv visste at jeg hadde. Jeg vet at de ikke kan spise meg opp eller noe, men jeg aner jo ikke hvilken vei den uforutsigbare froske-jævelen kommer til å hoppe. For alt det jeg vet kan jeg i neste sekund ha en slimete padde-ekling sittende å jokke på trynet mitt. Så jeg bestemte meg ganske fort for å snu og komme meg fort fra åstedet. Med andre ord, han vant: Frosk – 1, Silje – 0.

 

Hva skal disse være godt for…?

Forresten, vi har om hjerte- og karsykdommer på skolen denne uka. Alle vet at røyking, overvekt og inaktivitet kan utvikle sånne sykdommer, men jeg mener uten tvil at FROSKER alene burde bli en egen risiko-faktor for hjertesvikt da det seriøst finnes potensiale for å bli skremt i hjel av å bare tusle seg en uskyldig gåtur.

 

– Silje Bjørnstad –

 

Vi skal til Madrid!

I forrige semester var vi en herlig jentegjeng som dro til Barcelona, og dette semesteret skal vi til Madrid! 😀

Vi reiser samme dag som vi har hatt eksamen, og blir over helga, altså fra fredag – mandag (18. – 21. feb), og jeg gleder meg så utrolig. Er jo perfekt timing med tanke på at eksamen del 1 er overstått samtidig som det er den uka vi får stipend. Vi skal ta “super-tog” fra Malaga til Madrid, mens vi tar fly hjem. “Super-tog” vil si et tog som bruker kun 2,5 time på en tur som egentlig tar 4-5 timer. Gøy!

Men jeg trenger tips! Tips til hva man bør gjøre og hvilke steder man bør besøke og så videre. Altså, shopping er jo obligatorisk, men hvilke gater og sånn er verdt å stikke innom?

– Silje Bjørnstad –

 

Ikke les dette.

Det er mulig jeg kan komme til å angre på dette innlegget etter at jeg den siste tiden har fått inntrykk av at det er flere potensielle arbeidsgivere og fremtidige kollegaer som finner frem til bloggen min. Men en blogg skal også underholde og være personlig. Så derfor tar jeg sjansen, og velger å se det positivt at jeg tør å være meg selv, få folk til å smile, samtidig som jeg ikke er redd for å ytre alt det rare jeg har i tankene enten om det er totalt meningsløst eller å få frem et viktig budskap. I den forbindelse legger jeg frem følgende advarsler slik at det ikke er helt og holdent min feil om du bestemmer deg for å lese videre.

Ikke les dette…
…hvis du er en gamling på 35 + (egentlig så kvalifiseres man som gammel etter 30, men jeg kan jo late som jeg er litt snill…) som ikke forstår ironi og dermed føler avsky av grovt språkbruk av ei tilsynelatende uskyldig 23 år gammel jente.
…hvis du ikke forstår og tolererer overdrivelses-teknikker for at noe skal være gøy.
…hvis du ikke har en sans for humor.

Les dette….
…hvis du kjenner meg og aksepterer meg for den jeg er
…. hvis du synes det er morsomt å lese om mine hverdagsproblemer som jeg liker å overdrive fullt ut, men som faktisk bare er totalt uinteressante bagateller.
… hvis du har en sans for humor.

 

SAKEN:

Bakgrunn: Jeg er avhengig av total stillhet når jeg skal sove, og har de par siste åra blitt avhengig av ørepropper. Det startet nemlig når jeg, mamma, pappa og Eirik var på USA-tur for 2 år siden og jeg skulle dele hotellrom med mine herlige familiemedlemmer i nesten 3 uker. Pappa snorker og bråker høyere enn lyden fra et jetfly når han sover, så mamma hadde tatt med både snorkespray og ørepropper for å gjøre det beste ut av situasjonen.

Pappa var skeptisk til snorkespray, så her var det bare å plugge i øreproppene om man skulle ha noen som helst sjans for å få seg noen timers nattesøvn.

(Hvorfor heter det ørepropper forresten? Ørepropper er noe jeg får når jeg reiser med fly eller kjører bil langt oppi fjellet. Det burde hete “lyddempere”, eller “ørePLUGGER”, men det for bli et annet innlegg.)

Uansett, øreproppene gjorde susen og stengte mesteparten av den j…. irriterende acca-pella snorkekonserten til min kjære pappa i løpet av disse ukene.

 

Så til dagens case: På hotellet her jeg bor i Spania er det egentlig ganske rolig når jeg skal inntre sovemodus, men enkelte ganger hender det jo at det går en bilalarm som det tar timer før noen bryr seg om, eller at det ensomme eselet på jordet finner ut at han skal skrike “hhhiiii-haaaa” (på innpust) rundt midnatt og frem til soloppgang.

Uansett, her en kveld la jeg meg, uten ørepropper og var klar for å komme meg i drømmeland. Men så begynte noen vannrør og synge “blubb-blubb-blubb” over hodet på meg, så da var det bare å begynne å fikle i nattbordsskuffen etter mine reddende og nødvendige verktøy for å roe ned stresset og irritasjonen samt å få en god natts søvn. Nei, jeg tenker ikke på “verktøy” som peniser i plastikk eller analkuler som sikkert mange av dere koffert-tenkende bekjentskaper ville ha gjettet på.  Forresten, “hvorfor bruke penger på leketøy-tull, når man kan få seg et ekte knull?” (Shit, den var drøy…) Men tilbake til saken, jeg snakker selvfølgelig om mine elskede ørepropper. Disse oppbevarer jeg nemlig i en skuff i nattbordet mitt ved siden av senga.


(Se, ingen bortgjemte snuskeblader eller batteridrevne dildoer hos denne jenta nei)  Bare en mobillader, kameraet mitt og ørepropper. Det  er  uansett alt man får plass til oppi der.)

På natta liker jeg også å ha det mørkt, så å slå på lyset for å lete etter øreproppene er oppskrytt når jeg bare kan dra ut skuffen og hente de opp derfra. Men denne skuffen  er nemlig trangere og rommer mindre enn vaginalåpningen til jomfru Maria (JOMFRU og fikk en sønn av intet.. Jeg er skeptisk, men sånn er da historien..), og derfor skal det ikke så mye drakraft til før hele skuffen detter ut av nattbordet. Dette klarer jeg selvfølgelig nesten hver gang jeg skal hente frem øreproppene i mørket og dette igjen lager selvfølgelig også veldig mye lyd samtidig som jeg ofte kan finne på å rope “Helvette” eller noen andre mindre pene ord. Så til alle eventuelle naboer og forbipasserende som hører bråk og banneord fra rom 1106 etter 23.00 på hverdager, ingen grunn til bekymring. Det er bare jeg som leter etter ørepropper i mørket.


Allerede etter noen få centimeter ser du at skuffen kommer til å tippe ut før man får plass til hånda si nedi der og kan begynne å rote etter ørepropper en mørk kveld rundt midnatt.


Like før nå…

og “BANG!!!” ned på det flisbelagte gulvet.

Konklusjon: Sett i ørepropper før jeg sovner uansett hvor tilsynelatende fredfullt og rolig det er. (Og for de som foreslår å ha de OPPÅ nattbordet, det funker ikke da jeg enten skyver de ned med telefonen min eller at de “blåses” vekk fra aircondition.)

– Silje Bjørnstad –

 

 

Er det en dårlig spøk?

Ja, det her er altså værmeldingen for de neste dagene.. Fy F…..

Hva skjedde med sola og 20-25 varmegrader og brunings-muligheter?

Jeg lever i Spania, ikke Bergen eller Hammerfest lissom. Og jeg vet at flere av dere blogg-lesere i Norge sikkert bare sitter og gliser av at jeg mest sannsynlig ikke kan poste halvnakne bilder av meg selv på balkongen med solbriller på nesa denne uka. Vel, da sier jeg bare: Jeg slipper hvertfall minusgrader, snø og trikker med oppgitte trikkesjåfører som bare durer forbi holdeplassen siden trikken allerede inneholder tre ganger så mange boblejakke-kledde og halv-fryste passasjerer som er tillatt.

– Silje Bjørnstad –

Hjemreisebillett er bestilt.

Flybilletter er dyrt! Lavpriskalender er oppskrytt og “billige” flyselskap eksisterer ikke. Hjelper liksom ikke med billett på for eksempel 499,-, når man i tillegg skal ha med seg 2 kolli der pristillegg selvfølgelig kommer utenom, avbestillingssikkerhet for 3-sifra pris og  man skal betale ekstra fordi man må belastes med VISA-kortet. I tillegg fant jeg forresten ingen billetter til 499,-. Prisen jeg må betale for å komme meg hjem ble til slutt fire-sifra. Hrmf. Det er tre, ja kanskje FIRE par sko her i Spania det.. Pluss noen klokker i tillegg..

Men i frykt for at prisene bare skal stige enda mer, så har jeg nå bestilit flybillett hjem fra Malaga. 28.mars lander jeg på Rygge for de som måtte være interessert i det. (Kosta jo omtrent dobbelt så mye om man ville lande på Gardermoen..)

Ellers så er søndag en obligatorisk daffedag med joggebukser og hoodie.

I morgen skal vi lære om “drug, sex and rock`n roll” på skolen. Neida, det blir nok mest narkotika og alkohol og hva det gjør med kroppen over lengre tid.  Mye har man jo hørt om fra før, så satser på at forelesningen vil være litt morsommere enn farmakokinetik og hva slags fettløselige og vannløselige legemidler som kan passere hvilke cellemembraner, blod-hjerne-barrieren og ionekanaler…

Ellers a?

– Silje Bjørnstad –