.. skal man blant annet veilede og hjelpe andre med å få et sunnere og bedre kosthold og dermed en sunnere og bedre kropp som igjen vil forbedre din livsstil.
Det er utrolig hvor stor tiltro folk får til deg når du sier at du studerer ernæring, men dette må jo betyr at det er et tema folk engasjerer seg i, og det er bra! Ett av de hyppigste tilbakemeldingene jeg får er selvfølgelig “Hva bør jeg spise for å gå ned i vekt og se bedre ut da?” (og gjerne også “hva synes du om lavkarbodietten?” men det kan vi ta i et annet innlegg.)
Nå er jeg halveis i bachelorgraden min og er derfor ennå ikke kompetent med å sette opp kostholdsveiledning osv, men jeg vil poengtere at ett av mine mål som fremtidig ernæringsfysiolog er at personen skal trives med kostholdsplanen som blir satt opp. Fordi dette synes jeg liksom forsvinner litt når man snakker om det å ha et sunt og variert kosthold.
Folk har jo ulik smak og da hjelper det ikke å anbefale å spise masse av supergrønnsaken brokkoli hvis man virkelig ikke liker dette. Dette eksemplet ble veldig banalt, men poenget mitt er at du skal ha en livsstil med et kosthold hvor man gleder seg til å spise mat – ikke grue seg fordi man vet det venter noe man ikke liker bare “fordi man har lest i et blad at det var sunt eller lignende”.
Det er kanskje derfor jeg er rimelig trygg på at dette er noe folk trenger – individuell veiledning av en ernæringsfysiolog.
Se for eksempel bare på hvor populært det er blitt å ha personlig trener. Folk vet jo at det er sunt å trene og folk vet jo hvordan man trener. Men allikevel er folk villige til å betale flere hundre kroner for 55 minutter med en som skal motivere deg, hjelpe deg og som skal tilpasse et eget treningsopplegg for DEG.
Det samme gjelder for kosthold – folk vet hva som er sunt og folk vet hva som ikke er sunt. Allikevel er det mange som sliter med å finne et sunt og variert kosthold de kan leve med. Det er ingen tvil om at man trenger flere ernæringsfysiologer, både nå og hvert fall i årene som kommer. Overvekt og diabetes type 2 er bare noen av utfordringene det blir flere tilfeller av, men også allergier og matintoleranse er noe som preger hverdagen til mange og som derfor trenger en mer spesifikk og tilpasset diett.
EKSEMPEL: Det hjelper lite å “være på slankern” i tre måneder med en diett man leste i et eller annet ukeblad hvis man går tilbake til gamle vaner etter å ha gått ned antall ønsket kilo. Jeg vet du har hørt det før, “Kostholdsendring handler om en livsstilsendring”, men det er faktisk sant. Det er ingen tvil om at alt starter i hodet og at det er mange psykiske faktorer som spiller inn. Dette kunne jeg også ha skrevet en hel del masse om, men det kan jeg ta senere.
Så når folk kommer til meg og spør “hva er sunt å spise da?”, så tror jeg de fleste ofte vet at sukkervarer, ferdigmat, brus osv er noe man ikke bør spise/drikke for ofte, men at det er en grunn for at de norske kostrådene anbefaler å spise mer frukt og grønt, helkorn, fiber, nøtter, mindre mettet fett osv. Det er visst bare veldig vanskelig å praktisere dette for mange, og jeg gleder meg til å møte folk og forklare dem hvorfor/hvorfor ikke de skal spise ditt og datt samt motivere og gi dem en forståelse av hvor mye ditt kosthold betyr for din kropp – både fysisk og psykisk.
Sånn, det var bare noen tanker – enn så lenge, god helg!
– Silje Bjørnstad –
