Amaranthfrø kan kokes hele eller poppes som popkorn. Du kan også få tak i amaranthmel som kan bidra til å heve næringsinnholdet i matlagingen din. Frøene kan brukes i for eksempel frokostblandinger og salater ellers som snacks og som topping på desserter.
Jeg har hatt en helt fantastisk herlig og avslappende helg med 5 andre venninner. Fra fredag til søndag har vi vært på denne flotte plassen der vi blant annet har kost oss masse med skravling, quiz, latterkramper og mimring.
Nettopp det skal jeg gjøre om litt, for snart drar jeg på hyttetur og blir borte til søndag! 😀
Jeg har hørt noen rykter om at det visstnok ikke er nettverk- eller telefondekning til vi skal, men det er kanskje like så greit. Man har helt sikkert bare godt av å slå av alt som heter Instragram/Facebook/nettaviser/blogg for en periode og faktisk bare være 100 prosent tilstede der man faktisk befinner seg.
Men før jeg tok helgen ble det en 2-timers deilig treningsøkt på det lokale treningssenteret “Condiz” her på Flisa, med blant annet hip thrust, knebøy, benkpress, markløft (som forøvrig føles helt j…. ut for tiden….:/ ) og diverse mage- og ryggøvelser.
I dag, 3. oktober, ble nye nordiske næringsstoffanbefalinger lagt frem på et seminar i regi av Nordisk ministerråd, hvor man nå anbefaler noe mindre karbohydrater og et større inntak av sunne fettsyrer, samt et økt inntak av vitamin D og selen. Det er også gitt råd i forhold til aktivitetsnivå og og begrensning av stillesitting.
Anbefalt inntak av cis?enumettede fettsyrer er endret fra 10-15 prosent av kostens energiinnhold (E%) til 10-20 E%
Flerumettede fettsyrer bør utgjøre 5-10 E% , hvorav minst 1 E% som omega-3 fettsyrer.
Mettede fettsyrer bør begrenses til mindre enn 10 E%
Inntaket av transfettsyrer bør holdes så lavt som mulig
Anbefalingen for totalt fettinntak har blitt justert til 25-40 E%, sammenlignet med 25-35 E% i NNR 2004
Anbefalt inntak for kostfiber er minst 25-35 g/d (minst 3 g/MJ) fra naturlig fiberrik mat som fullkorn, frukt og bær, grønnsaker og belgfrukter
Tilsatt sukker bør begrenses til mindre enn 10 E%. Anbefalingen for totalt karbohydratinnhold er endret til 45-60 E % sammenlignet med 50-60 E% i NNR 2004.
For protein, er anbefalingene gitt både som 10-20 E% og som inntak i gram / kg kroppsvekt per dag .
Det anbefalte inntaket (RI) for vitamin D er økt fra 7,5 mikrogram til 10 mikrogram per dag for barn over 2 år og voksne, og til 20 mikrogram per dag for eldre over 75 år. Dessuten er RI for selen økt fra 40 til 50 for kvinner og fra 50 til 60 mikrogram per dag for menn. For gravide og ammende er anbefalingen for selen økt fra 55 til 60 mikrogram per dag.
Anbefalingene for voksne er endret fra minimum 30 minutters moderat fysisk aktivitet hver dag, til minst 150 min/uke av moderat intensitet eller minst 75 min/uke med høy intensitet.
For å oppnå en ytterligere helsegevinst er det nå spesifisert at voksne bør øke moderat fysisk aktivitet til 300 min/uke eller høy intensitet til 150 min/uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.
Barn og ungdom anbefales minst 60 min/dag med fysisk aktivitet av moderat og høy intensitet. Det er nå poengtert at barn og unge vil få en ytterligere helsegevinst ved daglig fysisk aktivitet utover 60 minutter.
Det tydeliggjøres at barn og unge bør utøve fysisk aktivitet av høy intensitet, som inkluderer styrking av ben og muskulatur, minst tre ganger i uken.
Det anbefales for første gang å redusere stillesitting for barn, ungdom og voksne
– Det er veldig positivt at aktivitetsanbefalingene er presisert, og at man nå også gir anbefalinger for å begrense inaktivitet. Endringene er i tråd med det WHO og andre internasjonale fagmiljøer anbefaler. Vi vil ta hensyn til dette når vi lager de nye norske anbefalingene, sier Knut-Inge Klepp.
Om NNR
De nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR) er de femte i sitt slag, og har blitt publisert hvert åttende år siden 1980. Anbefalingene tar utgangspunkt i dagens kosthold og nåværende ernæringssituasjon i de nordiske landene.
Den nye utgaven av de nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR 2012) er et resultat av arbeidet til mer enn hundre eksperter ledet av en arbeidsgruppe under Nordisk Ministerråd.
Et sunt kosthold, og fysisk aktivitet er viktig for god helse. Anbefalingene gir grunnlag for planlegging av et kosthold som sikrer behovet for næringsstoffer og fysisk aktivitet og bidrar til vekst og utvikling. Anbefalingene bedrer også forutsetningene for en generelt god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting. Anbefalingene bør brukes som retningslinjer ved planlegging av kosthold og fysisk aktivitet for grupper.
Anbefalingene gjelder for folk flest. Ved sykdom og for grupper med spesielle behov må kostholdets sammensetning og mengden fysisk aktivitet tilpasses.
Klokka er allerede straks to og jeg skal hive meg rundt å komme meg til jobb på Majorstua.
Trening og diverse husarbeid (passer fint å ta det etter trening fordi jeg ofte fortsatt er relativt gira) er unnagjort. I dag ble det blant annet noen single reps med det som for min del kategoriseres som “tung bøy” i forhold til pers.
Litt seig, men jeg har mer stabilitet i knærne, holder oppe ryggen og strammer kroppen mer enn noensinne så det går i alle fall fremover med teknikk. 😀
Senere i dag tenkte jeg å teste ut denne til middag:
Stabburet og Toro har sendt noen produktprøver til meg på jobb, og selv om jeg ikke er fan av ferdigsauser og pulverposer så er det et greit alternativ en gang i blant, og uansett er det alltid gøy å teste ut nye varer.
Kaldt er det, men ut skal jeg! Så her blir det kveldsjogging der treningstights er bygget ut med en tykkere joggebukse, pustende varmetrøye og hansker på henda (som forøvrig ser ut på “jazz hands” på det bildet her! Haha! Og ja, det er en plakat fra frukt.no som henger i bakgrunnen der. ;p )
Etter to dager på Side2 er jeg i morgen på plass på kompetansesenteret Med Oslo.
Men først skal disse beina løpe av seg energioverskuddet som har fylt seg opp etter nok en herlig jobbdag. Ingen unnskyldning selv om det er blitt kaldere i lufta! Ha en fin kveld 😀
Rømmebaserte produkter, fløte og ferskoster kan brukes til så mangt, men hva er forskjellen og når skal du bruke hva?
Jeg har skrevet et innlegg om dette tidligere og får stadig tilbakemeldinger om at det er utrolig kjekt med en “guide” over de ulike matlagingsproduktene. Så her er en oppdatert versjon sammen med link til en fyldigere artikkel jeg har skrevet for Side2.no:
Fløte Det finnes ulike varianter av fløte og produktet brukes oftest i supper, sauser og i desserter. Det finnes lettere varianter av både kremfløte og matfløte. Kremfløte og lettere dessertfløte kan vispes til krem. Matfløte inneholder mindre fett og kalorier sammenlignet med kremfløte.
Rømme Rømme passer best som basis i dressinger og dipper. Produktet lages av syrnet helmelk og kremfløte som gir en syrlig, frisk smak. Rømme egner seg ikke til koking fordi den lett sprekker.
Crème Fraîche Dette produktet er syrnet kremfløte med gode kokeegenskaper. Crème Fraîche har en kremet konsistens, og en frisk og god smak. Bruk Crème Fraîche i sauser, supper og gryteretter og det kan også erstatte rømme i bakverk som for eksempel kaker, brøddeig og vafler.
Cottage cheese Dette er en ferskost med svak, syrlig smak som inneholder lite fett og mye proteiner. Cottage cheese egner seg godt som pålegg, i salater, baking eller rett og slett som snacks.
Kesam Kesam er en mager ferskost med rund og fyldig smak. Produktet egner seg godt til dipper, dressinger, kalde sauser, bakverk og desserter. Den kan også fungere som en erstatning til rømme. Kesam tåler ikke koking, men kan brukes i varme retter som tilberedes i ovnen. Ferskosten er rik på proteiner og kommer i både original og magre varianter.
Oktober er forretsen “rosa” måned her på Side2 i anledning brystkreft-kampanjen. Så derfor ble det litt rosa her i dag også. 🙂
