Ukas vegetarmattips er fullkornsspagetti med tomatsaus og quorn-nuggets (som forøvrig kan byttes ut med quorn-farse, quorn-biter, linseburger, falafelkuler etc).
Dette er enkelt og greit spagetti med hermetiske tomater med hvitløk og stekte nuggets – og staver av gulrot og gurk. Ikke noe mer hokus pokus enn som så 😀
Så enkelt og så godt! Sunt og næringsrikt 🙂
Visste du at hermetiske tomater teller som 1 av “5 om dagen”? Og når tomater blir varmebehandlet vil antioksidanten lykopen tas lettere opp i kroppen – så hermetikktomater er definitivt boksemat man kan bruke med god samvittighet.
I går ble det sen trening sammen med PT-kjæresten på Oslo Styrkeløftklubb, og da man kommer inn i et helt tomt lokale som ser slik ut:
Ja, da er jeg i himmelen! ;D
Det ble knebøy 3x5x77,5 kg, strake markløft 3x6x75kg, glute ham raises (se film, haha, det ble alternativet til leg curls der Fredrik forklarte meg utførelsen av øvelsen), og ikke minst ny spontan pers med klassisk markløft med 115 kg (+5kg).
Markløft-pers:
Knebøy og strake markløft:
Og så bare en liten benkpress-rep med 50 kg med stopp, helt uten grunn egentlig… :p
I dag ble det formiddagstrening med blant annet 30 chins (8-7-6-5-4 reps), speedreps-markløft (6x3repsx72,5 kg), speedreps-roing med stang, skulderpress, smale nedtrekk,skulderhev, omvendt flyes, sittende roing og stående roing med manualer.
Må også bare vise Fredriks perser i går, 190kg i knebøy – 4 reps, og chins med 50 kg ekstra 6 reps!!!
Sånn, da var treningsloggen unnagjort og snart får jeg besøk av ei venninne og hunden hennes Tico! 😀 <3
Og nå titter sola frem også – ha en strålende søndag! 🙂
Har du hørt uttrykket “muskler veier mer enn fett”?
Det kan egentlig være et litt “misvisende” uttrykk, for skal man si at noe veier mer enn noe annet, så bør man jo vite hvor mange gram og kilo det er snakk om?…
Så det minner meg litt om spørsmålet “hva veier mest av 1 kilo fjær og 1 kilo bly?” Altså 1 kilo er 1 kilo uansett om det er fett, muskler, fjær eller bly. 😉
Det som jeg tror mange egentlig mener når de sier dette er at 1 kilo muskler tar mindre plass enn 1 kilo fett.
Ja, jeg regner med at bildene taler for seg selv og at dere skjønner greia 🙂
(BILDER ER HENTET FRA GOOGLE)
Derfor skal du ikke la tallet på badevekta alene definere om du har gått opp/ned i vekt, mistet/økt muskelmasse, gått opp/ned i fettprosent og så videre. Mange blir «strammere», mer muskuløs og så videre selv om man veier det samme fordi man begynner å spise annerledes, trene mer styrke etc. Og dette kan da skyldes at man rett og slett har fått mer muskelmasse og mistet fett. Så ikke heng deg opp i tallet på badevekta eller BMI/Body Mass Index, eller kroppsmasseindeks om du vil. Dette sier lite om muskelmasse, utvikling av styrke og kondisjon, hvor “sunt” du spiser/hvor “sunn” du er, fettprosent etc. Bruk eventuelt et målebånd i tillegg til å følge med både vekttall hvis det er viktig for deg å ha oversikt over disse målene,men først og fremst så la fremgangen på treningen, treningsglede, endorfinrusen av mestringsfølelse og energien fra et sunt og variert kosthold få være det som har størst betydning for selvfølelsen og forståelse for helse, fremgang og utvikling.
Noen siste bilder fra Instagram – siljebjornstad87:
1) #Denfølelsen da du ligger i sofaen på kvelden og ser at blogginnlegget du skrev for to dager siden er blitt toppsak…. 😉 2) Klokka 06:30 i dag tidlig: Her var jeg egentlig grisetrøtt, men også veldig glad, og et peacetegn redder alltid en klein selfie… (liker jeg å tro i alle fall..) 3) Spekematsesongen er i gang! YUM! 4) Trening og test av Silje-shortsen fra GetInspired.no
5) Hilste på denne nydelige bamsehunden forrige helg 6) Smoothie <3 7) Hjemmetrening med blant annet diamond-pushups 8) Frokost med polarbrød med kalkunskinke og taffelost (har fått helt dilla på taffelost i det siste), og vannmelon til “dessert”
9) Do-Them-Pullups. 10) Fått bok fra superflinke og superhyggelige Lasse Tufte 11) Bøy-bøy-bøy-over-heeeele-linja 12) Chins 😀
Ha en flott fredag og god helg! (selv er jeg stuck med jobbings, men onsdag neste uke blir det endelig litt ferie <3 )
I morgen reiser jeg til Molde og blir der hele dagen i forbindelse med jobbmøter, og det er noe jeg har hatt lyst til å fortelle om så lenge angående dette jobbprosjektet.
For ganske nøyaktig ett år siden ble jeg kontaktet av storkjøkkenkonsulent Egil Johansen som hadde funnet meg via denne bloggen fordi han trengte en med ernæringsutdannelse og kompetanse til å kunne bli med på et kantineprosjekt for videregående skoler i Møre og Romsdal Fylkeskommune (Og så trakk det ikke akkurat ned at jeg har journalistutdannelse og skrivebakgrunn når det skulle skrives en kantineveileder av all informasjonen vi skulle samle inn). Jeg kunne jo ikke la denne sjansen gå fra meg og plutselig så var jeg ansatt med hovedansvar for hele prosjektet, jepp, jeg var blitt prosjektleder for hele greia. 😀
I løpet av høsten 2014 skulle vi (jeg og Egil) kartlegge et utvalg av skolekantinene på videregående skole i Møre og Romsdal og deretter lage en kantineveileder for de kantineansatte ved skolene. Vi lagde rapporter, delte ut spørreundersøkelser, satte opp forslag for retningslinjer for kantinedrift (her inngår alt fra både økonomi, sunne matvaner, promotering og prissetting av kantinemat osv), og i løpet av desember 2014 leverte vi veilederen og jobbengasjementet var over – trodde jeg.
På begynnelsen av 2015 ble det innkalt til nye møter og kantineveilederen ble så godt mottatt at man nå ønsket å ta dette et skritt lenger. De ønsket at kantineveilederen skulle bli en bok – en slags miniguide som de kantineansatte kunne bruke i sin jobbhverdag.
Så i løpet av denne våren har jeg altså SKREVET MIN FØRSTE BOK! 😀
“Kantinehåndboka” – som den så fint heter. Den blir selvfølgelig ingen bok som man kan kjøpe i bokhandelen, he he, men et (forhåpentligvis) nyttig oppslagsverk for kantineansatte i Møre og Romsdal, og ikke minst et produkt som jeg er grisestolt av og som selvfølgelig skal settes på CVen.
Teksten er nå ferdigskrevet og jeg har funnet bilder, og i morgen skal jeg i første møte med designeren som har ansvaret for den visuelle delen med layout, fonter og så videre. Jeg gleder meg så sinnsykt! Dette er så utrolig gøy!!!!!
Boka skal etter planen være ferdigtrykket i løpet av august, og “boklansering” er satt til midten av august da jeg og Egil skal presentere arbeidet vi har gjort det siste året.
Jeg kan nesten ikke vente med å se det ferdige resultatet!
I dag har jeg derfor hatt hjemmekontor med de siste forberedelsene til morgendagen, med en treningsøkt på formiddagen så klart.
Treningslogg: 3x5repsx102,5kg i markløft, benkpress (5×42,5 – 5x45kg – 3x1x50 kg – med stopp), skulderpress med stang (25 kg 3x8reps), hammercurl, arnold press, fransk press og dips (12,5 kg ekstra – 8 reps (ny repspers 😀 ) + 7 reps, og 8+7 chins.
Markløft:
Og dips:
Haha, 8 reps var ny pers, jeg prøvde meg på 9, men hodet var så innstilt på 8 at jeg ga opp før jeg egentlig hadde prøvd :p )
På kvelden ble det også en nydelig tur opp til Grefsenkollen.
Ingenting er som å komme seg ut i ettermiddagssola etter noen timer innendørs foran laptopen.
Noe av det jeg mener er det viktigste å være bevisst på når det gjelder ernæring er å være tydelig bevisst på at man aldri blir ferdig utlært. Det kommer stadig ny forskning innen ernæringsfeltet, det utvikles stadig nye matvarer og produkter, man lærer stadig mer om hvordan kosthold påvirker ulike sykdommer og lignende, og så videre.
“Jo mer man lærer, jo mer skjønner man at man er ulærd”.
Og det med forskningsstudier er selvfølgelig ikke bare viktig innen for temaet “ernæring”, og derfor ønsker jeg å nevne en studie som nå trenger flere deltakere for å fortsette sin forskning:
“Trening mot spiseforstyrrelser” – dette er den største behandlingsstudien av spiseforstyrrelser i Norge.
Det er dyktige Therese Fostervold Mathisen som gjennomfører studien som en del av sin doktorgrad, med veiledning av professor Jorunn Sundgot-Borgen og professor Jan Rosenvinge.
Studiearbeidet startet i fjor og skal holde på til 2016. Som sagt så trenger de nå å rekruttere nye grupper med deltakere som skal starte behandling tidlig i august.
Hentet fra hjemmesiden til Norges Idrettshøgskole:
Therese F. Mathisen er ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole. Nå søker hun kvinner som syns det er vanskelig å håndtere mat, trening og vektregulering, eller som vet at de har en spiseforstyrrelse. Mathisen skal gjennomføre en behandlingsstudie der trening er en viktig del av behandlingen.
Hvis du melder din interesse, blir du intervjuet per telefon og vurdert om du passer inn i studien. Gjør du det, vil du bli trukket ut til å delta i en av to grupper der du enten får kognitiv terapi eller et behandlingsopplegg bestående av veiledet fysisk aktivitet og kostholdsopplæring.
Vi vet at en del pasienter ikke klarer å dra nytte av kognitiv terapi. Derfor mener vi det er viktig å utvikle en annen type behandling. En tidligere studie har vist at trening kan redusere symptomer ved bulimi like godt som kognitiv terapi. Nå ønsker vi å utforske dette videre og dokumentere effekten, forteller Mathisen.
Kommer du med i studien får du gratis behandling over 16 uker. Deltakerne deles i grupper på 5?8 personer som møtes på Norges idrettshøgskole 20 ganger i løpet av perioden. Alle behandlingsgruppene får i tillegg hjemmearbeidsoppgaver, der de skal beskrive kosthold, trening og eventuell oppkast. Treningsgruppen skal også gjøre egentrening etter instruksjon.
Interessert? Ta kontakt med stipendiat Therese Fostervold Mathisen (95 75 28 18[email protected]) eller professor Jorunn Sundgot-Borgen (922 41 745 [email protected]) så fort som mulig.
Jeg VET at Therese er en superdyktig ernæringsfysiolog som gjør en helt fantastisk jobb, så å kunne være med i hennes forskning kan trygt anbefales 🙂 Selv skal jeg møte henne på NIH førstkommende mandag for å gjøre et større intervju om studien og resultater så langt, samt arbeidet videre.
Del gjerne videre 🙂
Å kunne bidra i slike typer studier er så utrolig lærerikt på mange mulige måter. Selv deltok jeg i en studie som forsket på lavkarbo for noen år tilbake og det var helt klart en reise med masse erfaring, lærdom (om både meg selv, kroppen og kosthold) og ikke minst fine samtaler og utvekslinger med de andre deltakerne og studieansvarlig.
I går hadde jeg det mange vil kalle “tung beindag” på treningsprogrammet, og du vet den følelsen da du våkner opp dagen etter en slik økt og skal stabbe deg bortover gulvet?
Omtrent sånn:
Jepp, da blir det en fremoverlent-hjulbeint-gange da! 😀
Så egentlig har jeg hviledag i dag, men med et energinivå på lik 100 så ble det en kjapp og enkel hjemmetreningsøkt, kombinert med litt tøying og strecthing for slitne og støle muskler i underkroppen – he he.
Det ble pullups kombinert med pushups med settene: 10 reps – 7 reps – 6 reps – 5 reps – 5 reps (1 minutt pause mellom øvelsene, 2-3 minutter mellom hvert sett).
Veldig deilig å kjenne at jeg også fortsatt har 10 pullups (overhåndsgrep) inne til tross for at jeg (bevisst) øker kroppsvekta (jepp, mens “alle” andre kjører på med dietter og all slags mulige juicekurer og annet dilldall for å gå ned i vekt til “strandsesongen” så har jeg økt energiinntaket i håp om å bygge mer muskelmasse og styrke 😉 )
1-2-3 kilo høres liksom ikke så mye ut, men på pullups og chins blir det jammen fort litt likevel gitt.
Forrige uke testa jeg jo tosifra chins, som gikk helt fint ;p Så da måtte jeg sjekke at pullups-styrken også fortsatt var tilstede til å ta 10 reps – you know, just for fun ;p
Det ble faktisk nesten 11 på første settet, men bare nesten:
10 pushups med håndtak:
Så ble det “kosetøying” med strikk etterpå – og strikk er et fantastisk treningsverktøy som “tvinger” deg til å fokusere ekstra på de områdene som skal aktiveres/jobbe aktivt. Bare prøv selv.
Jeg er, som jeg har nevnt mange ganger før, veldig opptatt av å fremme en type helsejournalistikk som bidrar til inspirasjon til matglede og veiledning, fremfor skremselspropaganda, matfrykt og villedning – noe jeg også snakket en del om under foredraget jeg hadde på høstseminaret for “Norsk Forening for Ernæringsfysiologer”. Og noen ganger må jeg bare få blåst ut litt “frustrasjon” over påstander og utsagn som jeg kan komme over i diskusjonsforum, kommentarfelt eller lignende – som etter min mening er helt bak mål.
Og da er det jo kjekt å ha en blogg da. 😉
Her er i alle fall 5 påstander/spørsmål som jeg ofte får spørsmål om eller leser, som jeg bare må kommentere:
1) “Banan er usunt”
Hva har skjedd med bananen de siste årene? Hvorfor har denne plutselig fått et så negativt rykte og skylden alene for at folk utvikler både overvekt og diabetes type 2? Både Olympiatoppen og Opplysningskontoret for frukt og grønt er bare noen som forklarer at dette er et fint alternativ til for eksempel “treningsmat” og mellommåltid.
Banan er en av de fruktene som inneholder mest karbohydrater (fruktsukker), men det er stor forskjell på å spise frukt som har et naturlig innhold av fruktsukker, og å drikke sukkerholdig brus eller spise en sjokolade eller bolle med tilsatt sukker.
Og ikke minst så er det særlig én stor forskjell på banan og sukkerholdig brus som Coca-Cola. Spiser du en banan så får du i deg gode næringsstoffer som kroppen trenger, mens brus med sukker kun tilfører tomme kalorier og energi uten å bidra med vitaminer og mineraler. Banan inneholder blant annet kalium og vitamin B6 samt fiber som har en stabiliserende virkning på fordøyelsen. Den gule frukten inneholder også A-vitamin, fosfor, magnesium, selen og sink. På grunn av sitt innhold av karbohydrater så er den gule frukten ypperlig treningsmat. Banan er derfor fint å spise både før og etter fysisk aktivitet fordi kroppen fort tar til seg næringen. Banan er også suveren som mellommåltid da det tilfører rask energi. I tillegg til å være et godt alternativ til treningsmat og mellommåltid er banan også en ypperlig ingrediens i bakst! Baker du med bananer får du et naturlig søtt resultat slik at du helt slipper å bruke tilsatt sukker, men du får med gode næringsstoffer på kjøpet. Så er det også viktig å huske på at hvis du bruker banan som en ingrediens i et måltid, så vil også de andre ingrediensene være med på å påvirke blodsukkerstigningen. Det hjelper på blodsukkeret om man spiser frukten til et måltid sammen med andre matvarer med fiber, som grovt brød, eller sammen med nøtter, yoghurt naturell eller cottage cheese. Det vil redusere den totale blodsukkerstigningen fra måltidet. En annen myte som går igjen når det gjelder denne frukten er at man blir tykk av å spise bananer. For det første så er ingen overdrivelser bra, uansett hva slags matvare det er snakk om. Men da er det ikke matvaren i seg selv om ikke er bra, men nettopp det faktum at du overdriver og spiser for mye uten å variere kostholdet ditt. For det andre så handler det om balanse og å kunne sette ting i et mer helhetlig perspektiv. Ett produkt eller ett måltid alene er ikke det som avgjør om du går opp i vekt eller ikke, eller om du er “sunn” eller ikke for den saks skyld. Det er det totale inntaket av mat og energi over lengre tid som påvirker dette. Spiser du mindre enn du forbrenner så vil man over tid gå ned i vekt, mens hvis man spiser mer enn det kroppen klarer å forbrenne så vil man merke at vekta går oppover. Med andre ord så er banan helt ufarlig for friske mennesker. Folk med diabetes kan fint også spise frukt med høyt karbohydratinnhold, som for eksempel banan, mango og druer. Det viktigste for denne gruppen er å være påpasselige med mengdene og å forsøke å spise frukten som en del av et større måltid med andre matvarer med fiber og protein for å redusere den totale blodsukkerstigningen fra måltidet.
2) “All bearbeidet mat er usunt”
Nei.
Bearbeidet mat har fått et frynsete rykte og for mange er dette mat som automatisk er usunt og inneholder lite næring. Men at maten er blitt bearbeidet er virkelig ikke synonymt med at den ikke er næringsrik og som kan inngå i et sunt og variert kosthold! Bearbeidet mat betyr at matvaren ikke er i sin naturlige form, men for eksempel ha blitt utsatt for varmebehandling, blitt tilsatt sukker/salt/etc, blitt blandet sammen med andre ingredienser for å lage en bestemt matvare og så videre. Med andre ord så er både melk, ost, cottage cheese, skinkepålegg og smoothies såkalt bearbeidet mat – og dette er næringsrike matvarer som bidrar med flere gode næringsstoffer som kroppen trenger. Så ikke døm bearbeidet mat bare fordi den er “bearbeidet”, men les ingredienslister og næringsinnhold for å få en bedre forståelse for om matvaren bidrar med gode næringsstoffer eller om du bør se etter et mer næringsrikt alternativ.
3) “At et produkt er glutenfritt betyr automatisk at det er sunt” Nei.
Det er nesten fascinerende hvor stor status ordet «glutenfri» har fått de siste årene. Helt vanlige matprodukter har nå begynt å markedsføre sine varer med ordene «fri for gluten» og «naturlig glutenfritt» for alt det er verdt.
Det finnes selvfølgelig mange «vanlige» matvarer som er naturlig fri for gluten som er et mer næringsrikt og sunnere valg fremfor matvarer som inneholder gluten. Men når det gjelder glutenfrie produkter sammenlignet med lignende produkter som inneholder gluten, så er det ikke noen automatikk i at bare fordi noe er glutenfritt, så er det sunnere. For eksempel er det veldig mange glutenfrie bakeriprodukter som inneholder lite fiber og har et høyt innhold av raske karbohydrater. Og tradisjonelle kornprodukter og matvarer som inneholder gluten er også viktige energikilder for mange som trener mye, i tillegg til at det er en viktig kilde til blant annet B-vitaminer og jern. Så om glutenfrie produkter er sunnere enn andre produkter avhenger dermed hva man sammenligner det med. Og selvfølgelig, har man cøliaki eller en form for glutenintoleranse så vil jo glutenfrie produkter være det naturlige og beste valget – men det sier seg vel jo selv?
4) “Lettbrus gjør deg feit”
Nei.
Altså, lettbrus inneholder så godt som 0 kalorier, så det drikkeproduktet i seg selv kan bare ikke gjøre deg feit. Hvis du nå av en eller annen grunn skal kommentere at «lettbrus gjør deg tykk», så skal du jaggu ha god dokumentasjon for å komme med en slik påstand. At lettbrus i noen studier KAN TYDE PÅ at det øker sultfølelsen/søtsuget ER IKKE SYNONYMT med at lettbrus i seg selv fører til vektøkning.
5) “Du legger på deg om du spiser etter klokka åtte om kvelden” Nei. Det er mulig du har hørt det før, men er du en frisk person med en normalfungerende kropp så er det hvor mye energi du spiser og hvor mye energi du forbrenner det som avgjør om du går opp eller ned. Ergo spiser du flere kalorier enn det kroppen bruker over en lengre periode så går du opp i vekt, og omvendt.
1) Smoothies Bland dine favorittfrukter, bær og grønnsaker sammen med melk, yoghurt/Skyr og/eller biola. Sunt, deilig og perfekt på årets første sommerdag.
2) Pannekaker Lag pannekaker med cottage cheese for å få ekstra proteinrike og deilige lapper som du fyller med bær og vaniljekesam. Yum! Min favoritt 😀
3) Ost & kjeks Ah, en evig klassiker som ALLE liker. Dette er perfekt snacksmat 😀
4) Grøt Havregrøt, overnight oats, risengrynsgrøt, rømmegrøt, fløyelsgrøt, byggrøt og så videre – valget er ditt!
5) Hjemmebakt brød og et stort glass melk Hvorfor gjøre ting mer komplisert enn nødvendig? Nybakt brød med favorittpålegget sammen med et glass iskald (sjokolade)melk er noe jeg aldri blir lei.
