Naboer

 

Klokka 05.57 på en tirsdagsmorgen besluttet naboen at det var greit å ringe på fordi han enkelt og greit ville inn i blokka. Jeg og min romvenninne var av en eller annen merkelig grunn i seng og sover på dette tidspunktet, og ble dermed meget overrasket og ja, litt forfjamset over at noen var interessert i å snakke med oss så tidlig på en hverdag. Med tanke på diverse kjellebod-boende menn innrømmer jeg også at vi ble litt halvnervøse på hvem det kunne være som ringte på denne morgenen…

Nå er det sånn at ringeklokka i leiligheten er stilt inn slik at det ikke skal være noen tvil om når den gir fra seg lyd, så etter 4-5 ring bestemmer vi oss for å stå opp å høre hvem i helvette det er som egentlig står det ute og hva han/hun vil.

"Hei, har vært på nach på Carl Berner, har glemt jakka med nøklene mine. Sorry ass, men kan dere slippe meg inn? Romkameraten min ligger og sover."

I det øyeblikket hadde jeg mest lyst til å svare: "Jeg er meget sikker på at hvis du ringer på hos dere så vil han nok ikke sove så jævlig mye lenger!!" Men jeg orket ikke å ta den diskusjonen over dørtelefon-opplegget og slapp den stakkars halvfulle pojken inn. I og med at han her bor i etasjen over oss må han selvfølgelig passere vår oppgang og vår dør for å komme seg til sin leilighet. Å jo da, han ville jo selvfølgelig prate litt når han først hadde vekket oss. Dermed banker han på og jeg åpner med et heller kjipt morratryne iført en lekker pysjamas… "What?!" er det første jeg klarer å si.

"Hei, har du mobiltelefon? Ehm, min ligger igjen på nachspielet serru…Og jeg må ringe kameraten min slik at han låser opp døra."

Jeg orket rett og slett ikke å begynne å stille spørsmål om hvorfor han i all verden ikke bare kunne gå opp å banke på eller ringe på, så jeg hentet mobilen min og lot han ringe. Og ringte gjorde han, først til 1881 for å få nummeret til kameraten, for det kunne jo han selvfølgelig ikke i hodet, og så en gang til til samme opplysningstjeneste fordi første gangen ble han bare satt over direkte og fikk ikke med seg selve telefonnummeret… Og endelig tok vennen hans telefonen. Men det var ikke noe "Hei, lukk opp døra, står straks utenfor." Nei nei, han begynte å legge ut om hvordan kvelden hadde vært, hvor mange øl han hadde drukket, at han hadde glemt igjen både jakke med nøkler og mobil og så videre. Jeg måtte bare avbryte deres koselige samtale som sikkert kunne ha vart i flere timer, for jeg hadde ennå 3 timers søvn til gode før jeg egentlig måtte stå opp.

Så etter enda to-tre unnskyldninger for å lette på sin dårlige samvittighet skjønner vår kjære nabo at det kanskje er på tide å ta kvelden. Mens jeg er på vei i å lukke igjen døra sier han sjarmerende: "Du, ikke vær sint a."

"Hehe, nei, er ikke sint, bare LITT trøtt, har ikke for vane å stå opp klokka seks hver morgen å låse inn naboer jeg serru. Men du, det her fortjener så en blogg!" svarer jeg med et heller påklistret smil før jeg finner veien tilbake under dyna.

Og blogg ble det.

Samtidig er det jo nå greit å vite at neste gang man skal ut, så trenger man ikke å bekymre seg med å ha med nøkler eller mobiltelefon. Jeg mener, hva har man ikke naboer for?

 

-Silje-

Its rubbish

Tro det eller ei, i dette innlegget skal jeg være dødsseriøs om et tema jeg brenner sterkt for, nemlig sortering av søppel. Èn av tingene som jeg stusset mest over da jeg flyttet til Oslo høsten 07, var at kildesortering tydeligvis er et ukjent ord for Norges hovedstad.

Bare å få matavfallet for seg selv kan da virkelig ikke være noen stor utfordring. Hjemmefra var jeg vant med ulike dunker med blant annet svarte, brune og til og med blåe lokk. Èn farge representerer et type avfall som skal i den og den dunken. Da vi håpløse bøndene fra landsbygda klarer det, så burde majoriteten i storbyene få det til også.

 

Jeg er så lei av alt snakk om hva som skjer, og hva som vil skje, hva vi kan gjøre og hva vi bør gjøre. Hva med å faktisk begynne å praktisere teorien. Ikke misforstå, jeg er fullstendig klar over at en søppelsorterings-revolusjon i Oslo ikke kan forandre verden. Men jeg har stor tro på at hvis hver enkelt kan bidra individuelt og påvirke andre så er vi i alle fall nærmere en mer miljøvennlig hverdag enn det vi var tidligere.

Spørsmålet for mange er vel om kildesorteringen kan gi noen klimagevinst. Selvfølgelig vil jeg si til dette. Sortering og gjenvinning av avfall betyr mindre søppelberg, mindre utslipp, sparing av ressurser og generelt et renere og sunnere miljø.

Ved sortering av søppel får kan vi bruke gamle materialer til nye produkter, noe som betyr enklere, billigere og mer miljøvennlig produksjon i forhold til å starte fra bunnen ved å igjen måtte hente ut nye råvarer.

 

Mange klager over for få søplebøtter i gatene, men det hjelper lite så lenge alt allikevel kan puttes i èn og samme dunk…

En mer variert kildesortering enn den vi har i Oslo i dag (og andre steder her i Norge for den saks skyld), tror jeg er en nødvendig del av fremtidens miljø-politikk og forandring.

Konklusjon? Jo, matavfall, papir, papp, glass, plast og metall fortjener egne søppeldunker med representative fargelokk.

 

-Silje-

 

Just… Stuff.

Noen ting jeg vil gjøre før jeg hvertfall er blitt 30.

Slutte å bite negler
Roadtrip i Europa
Roadtrip i USA
Reist i Asia
Reist i Sør-Amerika
Sunget i karaokebar
Kjørt i helikopter
Lagd og spist en tradisjonell, amerikansk høsttakke-middag
Vært med på rafting
Besøkt Freia sjokoladefabrikk
Sovet i hotell-suite
Dratt på fisketur en sen kveld, sett solnedgangen, og vært ute til å så se soloppgang.

Kommer sikkert flere punkter etterhvert!

-Silje-

Utvalgt episode fra jobb.

Ah, som jeg har nevnt tidligere har jeg mange ulike kunder innom da jeg sitter i kassa på rema. Noen mer interessante enn andre og omvendt. Denne gangen vil jeg berette om en eldre, høyrøstet dame som jeg besluttet opprinnelig måtte være fra Italia. For maken til engasjement og evne til å snakke fort på har jeg sjelden vært borti.
Den italienske damen med sin gebrokne norsk fant ut at det å fortelle meg om miljøforandringer, gamle dager, bæreposer og Kiwi-butikker var passende og interessant.

Det hele begynte med da jeg stilte det ordinære og simple spørsmålet: "Bærepose?". Det er fortsatt bare ment som et standard servicespørsmål, men noen ganger er det enkelte som koker over på grunn av denne uskyldige forespørselen. Jo da, jeg fikk høre om hvor skandaløst og latterlig det er at kundene må betale for bæreposer, og det er jo ikke første gang jeg blir utsatt for et slikt anfall. Jeg forklarte pent at butikken selv må betale for plastikkposer av leverandøren, og at det faktisk er miljøvennlig at ikke alle bare kan ta så mange bæreposer det passer dem, slik de for eksempel gjør i USA. Jeg la også til at det på lang sikt er lønnsomt for deg selv å bringe egne poser. Jeg merka fort at dette var et ømt tema og den hissige damen ble enda ivrigere i å fortelle hennes synspunkter. Først fikk jeg en heftig forklaring av at hun hadde sin egen pose fra Kiwi, fordi hun også hadde vært der og handlet tidligere denne dagen. Videre fortalte hun meg om den flotte frukt og grønt-teorien til Kiwi. Så fortsatte hun om hvor bra det var at de hadde bestemt seg for å kutte ut momsen på frukt og grønt-varer helt til mai måned. Med andre ord, det var mye bla bla bla. "Hurra for Kiwi og bra for deg", tenkte jeg og trodde kanskje at kvinnemennesket endelig hadde besluttet å bevege seg mot utgangen. Men nei da, hun stiller seg opp foran kassa og begynner å fortelle om de dumme(!?) automatiske pengepåslipperne som blant annet nettopp Kiwi-butikkene har utstyrt seg med. Ja, nå hadde plutselig Kiwi-butikkene blitt ubrukelige og jeg skulle selvfølgelig få høre begrunnelsen. Damen fortalte meg om en episode der hun hadde sluppet på mynter på en slik maskin, men maskinen hadde bare slukt de og ikke tatt de med i tellingen. Resultatet ble at hun slapp på 8 kroner for mye, og som hun selv sa, èn krone her og èn krone der. Nei, da var det bedre med sånn personlig kontant-betaling med hender sånn som vi på rema1000 har. MEN det kunne jo være enkelte ganger det ikke stemte helt heller da. Særlig oppmerksom måtte man være om det er stressede, umatematiske ungdommer som står bak kassa. Hun visste hvordan det kunne være, hun hadde selv vært butikkarbeider da hun var ung. Men da var det manuell innslåing på kassaapparatene og nøye sjekking av pengene som ble innlevert og utlevert. Ikke noe sånn elektronisk tullball som strek-kodelesere og automatiske pengemaskiner.
Nei, det er ikke alltid greit for den eldre generasjonen å takle at verden er i kontinuerlig forandring, både teknologisk og fysisk.

Konklusjonen her må enkelt bli, ta med deg bæreposer når du skal handle matvarer, sparsomt for deg, sparsomt for miljøet. Og ikke minst, jeg slipper å bli utskjelt fordi min jobb er å ta 50øre for plastikkbagen som gjør det enklere for deg å ta med varene dine hjem.

-Silje-

A new year!!!

A-aaa, da er det straks 2008. Nyttårsaften på mandag skal feires med gode venner og jeg har tatt på meg ansvaret med å diske opp 3-retters middag der hovedingrediensen vil være kalkun. Mamma har tilogmed forklart meg hvordan jeg skal dra ut innmaten for så å koke kraft av den for å igjen lage saus. Yummy…

Ellers så var det litt allright å komme hjem der man kan jogge i skogen, hjemmelagde middager og siste nytt fra hjembygda si. Og jada, fra sist gang jeg var hjemme er 2 stk blitt smelt på tjukka, the one and only møbelforretningen er lagt ned og nære slektninger hadde fått ett mindre heldig og overraskende møte med elgen.

Oh, ellers så var jeg på ekte bygdefest med lokalbandet "Breie Baller" i går, interessant band det, bare på helt feil måte. Men var en god del mennesker utpå og fikk møtt mange jeg ikke har snakket med på lenge.

Den 27.desember var det romjulssalg med 50% på alle klær på den mest kjente klesbutikken i Solør-distriktet, nemlig Centrum Tekstil. Jeg skulle til Elverum den dagen, men tenkte jeg fikk støtte opp nærmiljøet og møtte opp 09.58. Dørene skulle åpne 10.00. Og maken til ville tilstander er det sjelden på Flisa som på denne dagen. Middelaldrende kjerringer sto klare til kamp og de gikk ikke, de løp eller stormet inn er det rette verbet da klokka ble ti. Og med seg på lasset hadde de med stakkars uvitende ektefeller som ikke skulle brukes til noe annet enn å svare ja/nei på om diverse klesplagg satt rett eller galt, og mest sannsynlig var det også deres lommebøker og visakort som skulle benyttes denne dagen. I tillegg til disse sjokkerte hannkjønn var butikken fylt opp med flere barnevogner og sinte småbarn som heller ville vært hjemme og sett på Barnas Supershow på NRK.
Jeg for min del fant meg 4-5 plagg som jeg gjerne ville prøve. Køen inn til det ene av de 5 prøverommene bestod av 7 utålmodige foran meg. Og alle hadde de funnet 10 plagg eller mer. Med andre ord, det ble en lang ventetid. Ikke endte det opp med at jeg kjøpte meg noe heller. Like greit egentlig, for køen til kassa var ikke akkurat kort den heller.
Til og med en egen securitasvakt hadde de leid inn for anledningen. Vilt. Moro, men fortsatt vilt.

Nå sitter jeg på bussen innover til Oslo. Innrømmer gjerne at det skal bli godt å komme til leiligheten igjen. Det var godt å komme hjem til jul, men er litt lei juleribbe, TP-spill og familiemiddager.

Men for all del, det er jul kun en gang i året, og det tror jeg er like greit.
Nå er det nyttårsløfter med Grete Roede-slankekurer, mindre alkohol, og mer trening som gjelder. Hah, ja, det er i hvertfall morsomt å late som.

Godt nytt år a!

-Silje-

Ferie? Ja takk.

 Fri. Ferie. Fabelaktig. Fantastisk. Finally.

Der ja. Nå. Nå. (Selv om dette sikkert oppfattes som kjente fraser av noen av dere og muligens kan få herlige assosiasjoner til disse små-ordene, er det dessverre ikke sex jeg skal skrive om denne gangen. Det får bli neste gang.)

Men NÅ er det juleferie-begeistring og rusk-rask-prat som gjelder.

 

De siste ukene har bestått av eksamener, stress og annen skolebasert-faenskap. Men i denne perioden har jeg blitt bevisst på en morsom sak. Jeg har nemlig oppdaget at rundt 00.30 er det punktet på døgnet jeg har mest energi. Dette kan jo i noen tilfeller tolkes som vel og bra…. Men de siste dagene har jeg bare vært irritert over å ikke klare å sove når jeg hadde planlagt. "Jeg vil, jeg vil, men får det faen ikke til." (Sikkert også en kjent setning av noen av dere i diverse kontekster) Anyway, vi går videre. Så disse energitoppene mine har blitt brukt til eksamens-skriving, husvask, friendsepisode-titting og intern gammeldags humor mellom meg og Eli Mette.

Men nå, NÅ slipper jeg dårlig samvittighet for å ikke legge meg i noenlunde vettug tid, og jeg slipper å våkne av den irriterende digitale mobil-vekke-klokka.

Hermeneutikkforståelse, retorikk-kunst, diverse språk-aspekter og diskurs-analyser in my ass. Nå er det ferie. Fy faen så digg.

Og her sitter jeg igjen 00.30 uten angst for å måtte stå opp tidlig, uten angst for å måtte finne en konklusjon på en eller annen eksamens-besvarelse og uten angst for å rekke ditt og datt neste dag.

Den virkelige moroa starter lørdag kveld. NÅ blir det førjuls-festival som essensielt vil inkludere fyll fra førstkommende helg og utover.

Lørdag er det fest i fagerheimgata og ut på byen, søndag er det danskebåt med god fjortissfyll, mandag er det "gammeldansk" i Køben, tirsdag er det igjen fjortissfyll på danskebåt, onsdag er det ut på byen med engelsk-backpacker-friend, torsdag er det pause, og fredag er det Trysil-visitt med snowboarding og after-ski.

 

Hva mer er det å fortelle…

Uhm, jo, jeg har kjørt uten gyldig trafikk-kort i 2 uker og venter egentlig bare på å bli tatt, jeg mangler 2 julegaver, jeg skal lage kalkun-middag inkludert forrett og dessert på nyttårsaften, jeg fikk sjongleringsboller av Kjersti i posten(!) ,  og jeg overlevde julebord og utvekslet en interessant samtale med en tilsynelatende hyggelig nabo da jeg kom hjem på natta. Og apropos naboer: jeg så vår kjære kjellerbod-mann her en kveld. (noe jeg ikke satte så stor pris på, siden det da betyr at han fortsatt er velkommen her). Men ja, julebord. Det var moro! Jeg vet vi fikk drikke-bonger, jeg husker jeg satte stor pris på gløgg og øl, og jeg tror jeg klarte å IKKE drite meg ut. Med andre ord, det var en vellykket kveld.

 

Ellers så er det blitt utrivelig kaldt.  -6 gradejævler viste temperaturmåleren i dag tidlig.

Ah, en tørr, men genial vits i den forbindelse:

Den ene frysende pingvinen til den andre:

"Je-jeg ha-ha-hakker t-t-tenner" sa den ene.

Da svarte den andre: "Jeg hakke tenner jeg heller" .

 

Nå skal jeg gå å legge meg. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg selv vil. Ferie sa du? Værsågod Silje. Velfortjent.

 

 -Silje-

Trikken: Framkomstmiddel og morsomt oppholdssted

 

Trikken kan tolkes for mange å være et utfordrende sted å befinne seg på. Etter de fire trappetrinnene inn til selve vognen starter en uforutsigbar reise. Først er det jakten på hvor man skal plassere seg. Selvfølgelig er det sjeldent et ledig dobbeltsete, og man må raskt trekke en konklusjon om hvor vidt det er best å ta seg friheten ved å dumpe ned ved siden av en annen passasjer eller om man bør velge å stå på egne bein.

Velger man det første alternativet prøver man å plukke ut en som tilsynelatende ikke har sett deg først. Det virker nemlig ikke altfor tiltrekkende å sette seg ved siden av en som har studert deg med et intenst killer-blikk siden du kom på trikken.

 

Får man et midtgang-sete starter arbeidet med å plassere blikket ditt. Det berømte trikke-blikket slår aldri feil: Rett  opp eller rett ned, aldri direkte øye-kontakt med andre. Får du derimot tilfeldig blikk-kontakt starter konkurransen med hvem som taper og må flytte blikket sitt først. Eller er du mer av den sjenerte typen kan man gjøre det helt motsatte å bare late som man ikke har lagt merke til personen i det hele tatt.

 

Noe av det jeg liker minst ved trikken er setene der to og to er vendt mot hverandre. Her er man dømt til å bli møtt av noen blikk enten det er fra personen/personene som sitter ovenfor, på andre siden av midtgangen eller lengre foran/bak i trikken avhengig av hvilken vei du selv sitter. Og her er det klart at man kan kjenne angsten. Angsten for å se helt jævlig ut, angsten for å lukte svett, angsten for å sitte feil osv.

 

Man kan jo også være så heldig å få sitt eget dobbelsete. Men friheten varer sjeldent lenge. Middelaldrende kvinner med BMI over 40, nyankommende turister med flere kofferter og taxfree-poser og menn med utenlandsk opprinnelse og et terrorist-uttykk så skremmende er noen av de jeg selv har måtte erfart å dele sitteplass med.

 

Etterhvert kommer holdeplassen som var målet for reisen. Hvordan man hinter til at man ønsker å forlate sittestedet kan gjøres på flere måter. Selv bruker jeg teknikker som å løfte opp veske/pose, eller hva jeg nå måtte ha med meg, opp på fanget, eller I-pod kan slukkes og legges i lomma, et lite blikk med retning til midtgangen, eller et vennlig "unnskyld?" i håp om en forståelse om at man ønsker å slippe ut.

 

 

Velger du derimot å stå er du allikevel ikke reddet fra anstrengende trikkesituasjoner. Er det trangt om plassen føler man kanskje en litt ubehagelig nærhet av med-passasjerer. Men for enkelte hannkjønn kan din nærhet faktisk tolkes som behagelig uten at jeg ønsker å gå videre med konkrete eksempler…

Enda verre kan det bli om trikkesjåføren må bråbremse og man må bruke de bak seg som støtteapparater for å ikke velte. Og igjen skal du fort ta en ny vurdering: Skal man le av hele situasjonen, eller skal man uttrykke sinne og flauhet via himling med øynene og et høyrøstet sukk?

 

Vel, flere teorier og synspunkter mottas med glede. Etter ett halvt år på medier og kommunikasjon på Høgskolen er jeg ødelagt i form av at jeg tolker og analyser så godt som alt og alle rundt meg. Og det er særlig på trikken jeg har gjort oppsiktsvekkende oppdagelser om oss mennesker. For å si det sånn, mimikk og kroppsspråk sier mer enn ord.

Uansett, bruk trikken, miljøvennlig og mye interessant å se på. 

 

-Silje-

Organisert. Nei.

 Det slo meg her om dagen. Jeg lever på gule post-it-lapper og huskenotater på mobilen min. Klarer meg faen ikke uten. Bare jeg skal en kjapp tur på butikken trenger jeg en liste for å huske alt jeg fant ut jeg trengte. Det er flaut. Jeg har korttidsminne verre enn den klassiske gullfisken. 

Nøklene eller mobilen min er jeg også flink til å legge på lure steder som skal vise seg å ikke være så lure allikevel. Det verste kan være de gangene jeg tusler til et bestemt sted, men da jeg ankommer målet har resten av planen bare forsvunnet ut av hodet. Irriterende. Svært irriterende. Jævla digresjoner som plutselig dukker opp.

 

Greia er vel i bunn og grunn at jeg er så lite flink til å fullføre ting jeg burde ha fullført her og nå. I stedet er jeg flink til å utsette ting, gjerne viktige og vesentlige ting også.  Dermed slenger jeg de forbanna nesten selvlysende kvadratlappene hit og dit med et lite håp om at jeg skal rekke ærendet senere. Og det trengs flere enn ett pip fra de små digitale notatene mine før jeg faktisk bryr meg.

 

Men.

 

Jeg har nå i hvert fall organisert min uorganisering. Og bare det må vel være et fremskritt?

 

 

-Silje-

 

I need my sleep…

Jeg har alltid et håp om å få 8 timers søvn hver natt. Søndager har jeg gitt opp for lengst, jeg bare vet at jeg ikke får sove før det omtrent har blitt mandag morgen. Dette har jeg til en viss grad godkjent, men når denne søvnmangelen begynner å gå utover hverdager blir jeg frustrert.

Denne episoden var en torsdag, natt til fredag. 08.30 neste morgen skulle jeg være på skolen og ha muntlig fremføring om diskursanalyse. Jeg hadde sovet til klokka 11 på torsdag morgen, så utgangspunktet da jeg skulle legge meg var vel ikke det beste. Med nypussede tenner og kledd i pysjamas la jeg meg i senga, sendte et par tekstmeldinger og sjekka facebook for ørtende gang. Deretter lukket jeg øynene med et håp om å være i drømmeland kort tid etter. Så enkelt var det ikke. Eksamen, gutter, penger, julegaver, venner var bare noe av det som hjernen min valgte å fokusere på denne kvelden. Jeg vridde meg utallige ganger, prøvde å ligge på høyreside, prøvde å ligge på venstreside, prøvde å ligge på ryggen og prøvde å ligge på magen.

Så utrolig irriterende å ikke få sove. Så gjør jeg det man i allefall IKKE skal gjøre: Jeg kikker på klokka på mobilen og begynner å regne ut hvor mange timer med søvn jeg kan få om jeg sovner akkurat nå.

Fortsatt lys våken. Klokka nærmer seg halv to da jeg mister tålmodigheten og sender en SMS til min samboer og spør om hu også er våken. Kanskje litt prat om uvesentlige ting og dilldall er det som skal til. Jeg får svar. Hun sov, men våknet av meldingen. Jeg får dårlig samvittighet. I stedet begynner jeg å tenke på ulike løsninger som kan få meg mer søvnig: Et glass melk, lese, gå å legge meg i stua, telling av sauer?! Ironisk nok så er det tanken på disse løsningene som får meg i søvn. Eller i hvert fall for 10 minutter. Plutselig ringer ringeklokka. "Seriøst!?" er min første tanke. Det blir bare med det ene ringet. Det var tydeligvis noen som bare ville "kødde" litt. Men i det jeg igjen inntar sovemodus hører jeg musikk og prat som kan tyde på en nachspiel-villig gjeng i etasjen over oss. Fy faen. Jeg er mildt sagt frustrert. Musikken er ikke særlig søvndyssende, tvert imot. Småirritert drar jeg dyna over hodet og prøver å dekke over hørselsinngangen. Det hjelper ikke i det hele tatt. Klokka viser 03.00. Så blir det plutselig stille. Endelig tenker jeg. Men 5 minutter senere er jaggu musikken og praten i gang igjen.

Jeg er fortsatt ikke søvnig. Jeg er fortsatt ikke trøtt. Klokka blir 04.00. Om 4 og en halv time skal jeg være på Pilestredet 48 og ha fremføring. Om 3 og en halv time må jeg stå opp. Men idet jeg streifer innen ideèn om å bare døgne blir det rolig. Trøttheten må nok endelig ha tatt over for de festglade i etasjen over meg. Jeg ser på klokka en siste gang: 04.30.

 

Fem timer senere var fremføringen godkjent. Allikevel er jeg ikke fornøyd. Nå sitter jeg her, overtrøtt som faen og uten energi for resten av dagen. Men jeg har allerede lagt en hevngjerrig plan for kommende uke. Det er bare èn ting å si: I`ts paybacktime.

 

-Silje-

Snart

Det nærmer seg dagen der det for min del er godkjent å drikke julebrus, spise pepperkaker, henge opp guilandere med multifargede lyspærer og begynne med julegaveshopping. (Ja, det er en prinsippsak)

Snart er det 1.desember. Endelig kan jeg åpne den første pakka fra mammas hjemmelagde advendtspakkekalender!

 

Men er ikke bare juleforeberedelser og åpning av advendtsluker som gjelder. Dagen for julebord med jobben nærmer seg, og det kan jo bli en interessant affære.  Om det innebærer om det blir meg eller noen andre som får æren til å drite seg ut får tiden vise. Jeg har et enkelt mål for den kvelden: Ha det moro.

Også er det eksamenshelvette da. Oppgavene der man skal vise at man har fulgt med på forelesninger og klart ansvaret for sin egen læring. One down, two more to go… Har noen tips til motivasjon angående lesing så BRING IT! I need them..

Men det er etter den 14.desember moroa virkelig kan starte. Da er jeg klar for Købentur med danskebåt og hotell med 3 venner!  Det er bare dømt til å bli en tur med shopping og alkohol uten like. Hah, can`t wait! Satser på et hav med stabile bølger de nettene ja…

 

Den 19.desember får jeg "backbaker-buddy-besøk" fra England og i den forbindelse  har jeg lovt å vise frem både farlige isbjørner, spektakulære fjorder og nordlys. MIN ambisjonen er i hvertfall å komme oss til Trysil å lære bort mine snowboardkunnskaper til èn som aldri har stått på verken brett eller ski!! Wannabe-touristguide får jeg leke i hele tre dager før jeg selv drar hjem til ferdiglagde middager, oppvaskmaskin og familie.

 

Og dermed er det allerede lille juleaften! Dagen der et grantre plutselig skal få hedersplassen i stua. Treet skal dekoreres med tvilsomt juleornament laget på barneskolenivå av meg og min bror. Om treet blir så innmari vakkert er en annen sak, men originalt er et adjektiv treet iallefall fortjener. Så skal vi fores med juleskinke og sennep tullet inn i lefseruller. Det er nam det! Takk til bestemor som har innført den herlige julemattradisjonen!! 🙂

Og så er det juleaften. En dag som består av å vandre rundt i pysj med twistsjokolader og marsipangriser til frokost, disneytegnefilmer på både svensk og norsk TV, og litt uskyldig småtafsing på pakkene som ligger og venter under treet. På kvelden er det selvfølgelig tradisjonell julemiddag og åpning av pakker som er høydepunktene.

 

Men før den dagen skal jeg overleve et julebord og èn Danmarks-tur,  tilfredstille forskjellige julegaveønskelister, leke byggmester i pepperkakehusland, og ikke minst så skal Høgskolen i Oslo skal få sine eksamensbesvarelser med min signatur.

 

Uansett, god jul a folkens!

 

-Silje-