Ofte snakkes det om at jenter og gutter har ulike oppfatninger om hva som egentlig sies, menes og ikke minst hvordan det bør forstås i diverse situasjoner og tilfeldigheter. Og det er ikke så rart fordi vi er jo ikke like og vi har forskjellige tolkninger, meninger og tanker om ditt og datt.
Derfor har jeg nå prøvd meg på en liste bestående av 10 punkter som jeg i hvert fall tror er ganske felles for de fleste jentenes oppfatning om enkelte omstendigheter.

1, Om du spør om det er noe galt og vi svarer nei samtidig mens vi ser en annen vei, så er det ofte noe allikevel. Vi vil bare at dere skal grave litt dypere og virkelig late som dere bryr dere. Så ikke gi opp på det første "Nei-et".

2, Selv om vi har vondt i magen trenger ikke det automatisk å bety at det vi har mensen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

3, Om vi spør om vi ser feite ut i et antrekk så må du for all del ikke studere oss opp og ned i flere sekunder før du svarer. Og bare for at det ikke skal bli noen misforståelser, svaret er alltid, ALLTID nei.

4, Dere trenger ikke å skjemmes over å kjøpe manneblad med saftige historier, blonde babes og personlige penis-spørsmål. Så ikke lat som det er kompisen din som har lagt igjen den nyeste utgaven av MANN på stuebordet når vi kommer over på besøk. Vi synes også det er morsomt å lese erotiske noveller, saftige historier, grove vitser og latterlige flauser. Og min personlige mening: Hurra for FHM!

5, Om vi svarer "Nei, det kan du få bestemme" eller "Det er det samme for meg" så er ikke det fordi vi har dårlig vurderingsevne eller ikke vet hva vi vil, men det kan faktisk være tilfelle at avgjørelsen virkelig ikke har noen påvirkning eller betydning for oss. Så i slike lignende situasjoner gjør det lett for deg selv ved enkelt og greit la vær med å komme med flere forslag.

6, Vi er nødvendigvis ikke på slanker`n selv om vi foretrekker en salat i stedet for pizza. Én ting er at det faktisk smaker bedre, men alle vet jo at det å spise sunt er noe som bidrar til bedre helse og generelt et lengre liv.

7, Det er ikke nødvendig å stille opp i dress, ta oss med ut på kino og spandere middag på en fancy restaurant for å gjøre inntrykk. De fleste jenter synes det er mer stas at dere inviterer oss hjem på en god film der du selv kan imponere med hjemmelaget mat. (Større sjans for bedre dessert er det jo også…)

8, Vi tenker like ofte på sex som dere gutta, og vi fantaserer også om heite filmstjerner, den uskyldige jobbkollegaen og den deilige medstudenten. Det er bare at vi ikke alltid snakker like høyt om det som dere gutter.

9, Believe it or not; Forspill kan være overvurdert, ofte tar det ikke lengre tid til å få oss like kåte og klare som  dere.

10, Og for dere gutta som tror at jenter ikke kommer med tvilsomme lyder og lukter, hah, tro om igjen! Fakta er at vi er også menneskelige og driter og fiser like mye som dere.

Vel, uansett om det var til hjelp eller ikke, så er det bare å innse at vi jenter kanskje kan virke litt som noen kompliserte vesen som ikke alltid er like forståelige og imøtekommende. Men tro meg, mange av dere gutta er faen ikke alltid like lette å forstå dere heller! ☺

Ja, som mange av dere vet er jobber jeg på rema1000 og der trives jeg fortsatt utrolig bra. I løpet av en arbeidsdag/kveld er det mange mennesker innom, noen mer interessante enn andre og omvendt.  Jeg har innsett at rema1000-butikken jeg arbeider på ikke bare er en alminnelig butikk der man går inn, handler sine dagligvarer og går rolig ut igjen. Uansett, jeg har begynt å legge merke til at det er atskillige ting som er felles for flere av kundene, noe som jeg gjerne vil dele med dere.  

Mange av kundene der jeg jobber er faste kunder, og det er flere av de som er innom som for eksempel kan begynne med å fortelle om dagen sin og lignende da de kommer innom en sen tirsdagskveld for å kjøpe litt aftens. Interessant nok som det av og til kan være, så vil jeg bare gjøre oppmerksom på at er det store muligheter for at det står flere i kø som ønsker raskest mulig å betale for varene sine og komme seg hjem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

1. Av og til kan det være at en vare er utsolgt, og det er ikke sånn at vi i butikken liker å gjemme varene inne på lageret slik at dere skal spørre 3 ganger bare for å forsikre dere at vi snakker sant. Tro meg, det er gjerne flere som sikkert har spurt om det samme slik at vi allerede faktisk har vært inne på lageret bare for å være HELT sikker. Det er liksom en artig filosofi vi i butikken arbeider etter; Har vi produktet så setter vi det i hylla slik at den skal være tilgjengelig for kunden, slik at butikken dermed tjener sine nødvendige kroner.

2. Jeg driter i  om du kjøper en sjokoladeplate eller smågodt selv om det er midt i uka. Jeg har ingenting med hva du/dere kjøper og trenger dermed heller ikke noen nærmere forklaring på hvorfor. Et klassisk eksempel er denne: "Jeg vet det er lenge til helg, men måtte bare ha litt snop i dag jeg." 

Well, guess what, du er ikke unormal selv om du spiser en sjokolade på en hverdag, og jeg bryr meg fint lite om du skulle kjøpe 5 potetchips-poser og en sixpack med Heinekken.

3. Du trenger heller ikke å unnskylde deg for å kjøpe frossenpizza selv om det er tirsdag. Jeg har ikke tall på hvor mange tirsdagskvelder jeg har sett litt halvflaue student-tasser og mannlige, middelaldrende taxisjåfører som kjøper en grandis og en halvliter cola mens de  vender blikket ned og sier: "Ja, ble sent i dag, så må bli pizza til middag i dag gitt."

4. Ikke er jeg utdannet frisør, og ikke har jeg prøvd alle shampoene og balsamene vi har i hylla, så om den shampoen du velger å kjøpe vil passe best for deg har jeg dessverre mindre peiling på. Vi har alle forskjellig hår som igjen har ulike behov.

5. Selv om jeg er jente så betyr det ikke at jeg vet hva slags menstruasjonsbeskyttelse som er best for deg og ditt behov. Det står forklaring på de ulike pakkene om størrelsen på tampongene og om bindet du vurderer å kjøpe er med eller uten vinger.

6. Dere trenger ikke å fortelle meg at prisene har gått opp siden januar måned, og dermed påpeke hvor irriterende dere synes dette er. Jeg er fullstendig klar over dette, men kjære dere, dette er ikke min avgjørelse. Markedet og prisene utvikles kontinuerlig, både internasjonalt og her hjemme.

7. Det er bare å spørre om å låne kulepenn, men er veldig kjekt om du gir den tilbake. Jeg er nemlig litt avhengig av den da jeg eller kundene skal signere på diverse kvitteringer eller lignende. Har du kleptomaniske tendenser så vær snill å ta med din egen.

Vel, det var det jeg hadde å rapportere med som rema1000-kassadama for denne gang.

Å, ja. Forresten: Ølsalget stenger fortsatt 20.00 på hverdager og 18.00 på lørdager…

-Silje- 

14.februar er for mange kjent som Valentines Day. Èn av mange amerikanske tradisjoner vi i Norge prøver å få integrere inn i vårt samfunn med masseproduksjon av hjerteformede gaver, sjokoladekuler med overraskelser inni, og I-Love-You-MMS fra Jamba… Og for all del, er sikkert stas fordi som har kjæreste eller de som får hundre anonyme brev og meldinger med hjertesymboler og kyss og klem. Men hvorfor må man ha en dato til å forholde seg til for å nettopp gjøre litt ekstra mot noen man er glad i? Er det egentlig bare et påfunn for at butikkene skal selge flere fløyelsmyke teddybjørner, konfektesker og diamantringer? For de siste årene har det jo bare tatt av med både reklamekampanjer og typiske "Valentines-produkter".

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det samme blir som med morsdag og farsdag. Hvorfor må man ha èn spesiell dag for å kunne vise at man setter pris på hverandre eller bare yte litt ekstra? Jeg tror mamma faktisk hadde satt mer pris på å få napoleonskake og glad-i-deg-kort enten det er morsdag eller ikke. Det blir så opplagt, type sånn at du føler du MÅ på grunn av datoen eller at dagen har fått tildelt et spesielt navn.

Det blir jo mye mer koselig og ikke minst mer overraskende om man velger en hvilken som helst annen dag.

8.mars er det Kvinnedagen. Det jeg synes er svært moro er at det også er noe som faktisk heter Mannsdagen som er 7.oktober. Utgangspunktet for å markere disse dagene er for alle som ønsker å kjempe mot etablere forestillinger om kjønn. De senere årene har Kvinnedagen hatt mindre oppslutning i form av demonstrasjoner og diskusjoner enn tidligere, og dette skyldes økende utjevning om likestilling og rettigheter, noe jeg helt klart roper hurra for.

Det er forresten ikke noen feminisme-opplysning jeg legger frem her nå, det handler om rettferdighet. Så det så.

Grunnen til at jeg nevner dette er for å poengtere at man ikke trenger noen spesiell dato for å fremme sine meninger enten om man kjemper for likestilling eller at man ønsker å vise at man setter ekstra stor pris på noen man er glad i.

Så folkens,  den enkle konklusjonen her er dermed at jeg tar gjerne imot sjokoladeesker, koselige meldinger og teddybjørner uansett om det er Valentine`s eller ikke.

Og for de som lurer, 14.februar for meg i år var en bra dag, men ikke nødvendigvis fordi det nettopp var Valentines Day. ;p

-Silje-

Klokka 05.57 på en tirsdagsmorgen besluttet naboen at det var greit å ringe på fordi han enkelt og greit ville inn i blokka. Jeg og min romvenninne var av en eller annen merkelig grunn i seng og sover på dette tidspunktet, og ble dermed meget overrasket og ja, litt forfjamset over at noen var interessert i å snakke med oss så tidlig på en hverdag. Med tanke på diverse kjellebod-boende menn innrømmer jeg også at vi ble litt halvnervøse på hvem det kunne være som ringte på denne morgenen…

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå er det sånn at ringeklokka i leiligheten er stilt inn slik at det ikke skal være noen tvil om når den gir fra seg lyd, så etter 4-5 ring bestemmer vi oss for å stå opp å høre hvem i helvette det er som egentlig står det ute og hva han/hun vil.

"Hei, har vært på nach på Carl Berner, har glemt jakka med nøklene mine. Sorry ass, men kan dere slippe meg inn? Romkameraten min ligger og sover."

I det øyeblikket hadde jeg mest lyst til å svare: "Jeg er meget sikker på at hvis du ringer på hos dere så vil han nok ikke sove så jævlig mye lenger!!" Men jeg orket ikke å ta den diskusjonen over dørtelefon-opplegget og slapp den stakkars halvfulle pojken inn. I og med at han her bor i etasjen over oss må han selvfølgelig passere vår oppgang og vår dør for å komme seg til sin leilighet. Å jo da, han ville jo selvfølgelig prate litt når han først hadde vekket oss. Dermed banker han på og jeg åpner med et heller kjipt morratryne iført en lekker pysjamas… "What?!" er det første jeg klarer å si.

"Hei, har du mobiltelefon? Ehm, min ligger igjen på nachspielet serru…Og jeg må ringe kameraten min slik at han låser opp døra."

Jeg orket rett og slett ikke å begynne å stille spørsmål om hvorfor han i all verden ikke bare kunne gå opp å banke på eller ringe på, så jeg hentet mobilen min og lot han ringe. Og ringte gjorde han, først til 1881 for å få nummeret til kameraten, for det kunne jo han selvfølgelig ikke i hodet, og så en gang til til samme opplysningstjeneste fordi første gangen ble han bare satt over direkte og fikk ikke med seg selve telefonnummeret… Og endelig tok vennen hans telefonen. Men det var ikke noe "Hei, lukk opp døra, står straks utenfor." Nei nei, han begynte å legge ut om hvordan kvelden hadde vært, hvor mange øl han hadde drukket, at han hadde glemt igjen både jakke med nøkler og mobil og så videre. Jeg måtte bare avbryte deres koselige samtale som sikkert kunne ha vart i flere timer, for jeg hadde ennå 3 timers søvn til gode før jeg egentlig måtte stå opp.

Så etter enda to-tre unnskyldninger for å lette på sin dårlige samvittighet skjønner vår kjære nabo at det kanskje er på tide å ta kvelden. Mens jeg er på vei i å lukke igjen døra sier han sjarmerende: "Du, ikke vær sint a."

"Hehe, nei, er ikke sint, bare LITT trøtt, har ikke for vane å stå opp klokka seks hver morgen å låse inn naboer jeg serru. Men du, det her fortjener så en blogg!" svarer jeg med et heller påklistret smil før jeg finner veien tilbake under dyna.

Og blogg ble det.

Samtidig er det jo nå greit å vite at neste gang man skal ut, så trenger man ikke å bekymre seg med å ha med nøkler eller mobiltelefon. Jeg mener, hva har man ikke naboer for?

-Silje-

Tro det eller ei, i dette innlegget skal jeg være dødsseriøs om et tema jeg brenner sterkt for, nemlig sortering av søppel. Èn av tingene som jeg stusset mest over da jeg flyttet til Oslo høsten 07, var at kildesortering tydeligvis er et ukjent ord for Norges hovedstad.

Bare å få matavfallet for seg selv kan da virkelig ikke være noen stor utfordring. Hjemmefra var jeg vant med ulike dunker med blant annet svarte, brune og til og med blåe lokk. Èn farge representerer et type avfall som skal i den og den dunken. Da vi håpløse bøndene fra landsbygda klarer det, så burde majoriteten i storbyene få det til også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er så lei av alt snakk om hva som skjer, og hva som vil skje, hva vi kan gjøre og hva vi bør gjøre. Hva med å faktisk begynne å praktisere teorien. Ikke misforstå, jeg er fullstendig klar over at en søppelsorterings-revolusjon i Oslo ikke kan forandre verden. Men jeg har stor tro på at hvis hver enkelt kan bidra individuelt og påvirke andre så er vi i alle fall nærmere en mer miljøvennlig hverdag enn det vi var tidligere.

Spørsmålet for mange er vel om kildesorteringen kan gi noen klimagevinst. Selvfølgelig vil jeg si til dette. Sortering og gjenvinning av avfall betyr mindre søppelberg, mindre utslipp, sparing av ressurser og generelt et renere og sunnere miljø.

Ved sortering av søppel får kan vi bruke gamle materialer til nye produkter, noe som betyr enklere, billigere og mer miljøvennlig produksjon i forhold til å starte fra bunnen ved å igjen måtte hente ut nye råvarer.

Mange klager over for få søplebøtter i gatene, men det hjelper lite så lenge alt allikevel kan puttes i èn og samme dunk…

En mer variert kildesortering enn den vi har i Oslo i dag (og andre steder her i Norge for den saks skyld), tror jeg er en nødvendig del av fremtidens miljø-politikk og forandring.

Konklusjon? Jo, matavfall, papir, papp, glass, plast og metall fortjener egne søppeldunker med representative fargelokk.

-Silje-

Noen ting jeg vil gjøre før jeg hvertfall er blitt 30.

Slutte å bite negler
Roadtrip i Europa
Roadtrip i USA
Reist i Asia
Reist i Sør-Amerika
Sunget i karaokebar
Kjørt i helikopter
Lagd og spist en tradisjonell, amerikansk høsttakke-middag
Vært med på rafting
Besøkt Freia sjokoladefabrikk
Sovet i hotell-suite
Dratt på fisketur en sen kveld, sett solnedgangen, og vært ute til å så se soloppgang.

Kommer sikkert flere punkter etterhvert!

-Silje-

Ah, som jeg har nevnt tidligere har jeg mange ulike kunder innom da jeg sitter i kassa på rema. Noen mer interessante enn andre og omvendt. Denne gangen vil jeg berette om en eldre, høyrøstet dame som jeg besluttet opprinnelig måtte være fra Italia. For maken til engasjement og evne til å snakke fort på har jeg sjelden vært borti.
Den italienske damen med sin gebrokne norsk fant ut at det å fortelle meg om miljøforandringer, gamle dager, bæreposer og Kiwi-butikker var passende og interessant.

Det hele begynte med da jeg stilte det ordinære og simple spørsmålet: "Bærepose?". Det er fortsatt bare ment som et standard servicespørsmål, men noen ganger er det enkelte som koker over på grunn av denne uskyldige forespørselen. Jo da, jeg fikk høre om hvor skandaløst og latterlig det er at kundene må betale for bæreposer, og det er jo ikke første gang jeg blir utsatt for et slikt anfall. Jeg forklarte pent at butikken selv må betale for plastikkposer av leverandøren, og at det faktisk er miljøvennlig at ikke alle bare kan ta så mange bæreposer det passer dem, slik de for eksempel gjør i USA. Jeg la også til at det på lang sikt er lønnsomt for deg selv å bringe egne poser. Jeg merka fort at dette var et ømt tema og den hissige damen ble enda ivrigere i å fortelle hennes synspunkter. Først fikk jeg en heftig forklaring av at hun hadde sin egen pose fra Kiwi, fordi hun også hadde vært der og handlet tidligere denne dagen. Videre fortalte hun meg om den flotte frukt og grønt-teorien til Kiwi. Så fortsatte hun om hvor bra det var at de hadde bestemt seg for å kutte ut momsen på frukt og grønt-varer helt til mai måned. Med andre ord, det var mye bla bla bla. "Hurra for Kiwi og bra for deg", tenkte jeg og trodde kanskje at kvinnemennesket endelig hadde besluttet å bevege seg mot utgangen. Men nei da, hun stiller seg opp foran kassa og begynner å fortelle om de dumme(!?) automatiske pengepåslipperne som blant annet nettopp Kiwi-butikkene har utstyrt seg med. Ja, nå hadde plutselig Kiwi-butikkene blitt ubrukelige og jeg skulle selvfølgelig få høre begrunnelsen. Damen fortalte meg om en episode der hun hadde sluppet på mynter på en slik maskin, men maskinen hadde bare slukt de og ikke tatt de med i tellingen. Resultatet ble at hun slapp på 8 kroner for mye, og som hun selv sa, èn krone her og èn krone der. Nei, da var det bedre med sånn personlig kontant-betaling med hender sånn som vi på rema1000 har. MEN det kunne jo være enkelte ganger det ikke stemte helt heller da. Særlig oppmerksom måtte man være om det er stressede, umatematiske ungdommer som står bak kassa. Hun visste hvordan det kunne være, hun hadde selv vært butikkarbeider da hun var ung. Men da var det manuell innslåing på kassaapparatene og nøye sjekking av pengene som ble innlevert og utlevert. Ikke noe sånn elektronisk tullball som strek-kodelesere og automatiske pengemaskiner.
Nei, det er ikke alltid greit for den eldre generasjonen å takle at verden er i kontinuerlig forandring, både teknologisk og fysisk.

Konklusjonen her må enkelt bli, ta med deg bæreposer når du skal handle matvarer, sparsomt for deg, sparsomt for miljøet. Og ikke minst, jeg slipper å bli utskjelt fordi min jobb er å ta 50øre for plastikkbagen som gjør det enklere for deg å ta med varene dine hjem.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

-Silje-

A-aaa, da er det straks 2008. Nyttårsaften på mandag skal feires med gode venner og jeg har tatt på meg ansvaret med å diske opp 3-retters middag der hovedingrediensen vil være kalkun. Mamma har tilogmed forklart meg hvordan jeg skal dra ut innmaten for så å koke kraft av den for å igjen lage saus. Yummy…

Ellers så var det litt allright å komme hjem der man kan jogge i skogen, hjemmelagde middager og siste nytt fra hjembygda si. Og jada, fra sist gang jeg var hjemme er 2 stk blitt smelt på tjukka, the one and only møbelforretningen er lagt ned og nære slektninger hadde fått ett mindre heldig og overraskende møte med elgen.

Oh, ellers så var jeg på ekte bygdefest med lokalbandet "Breie Baller" i går, interessant band det, bare på helt feil måte. Men var en god del mennesker utpå og fikk møtt mange jeg ikke har snakket med på lenge.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

 Fri. Ferie. Fabelaktig. Fantastisk. Finally.

Der ja. Nå. Nå. (Selv om dette sikkert oppfattes som kjente fraser av noen av dere og muligens kan få herlige assosiasjoner til disse små-ordene, er det dessverre ikke sex jeg skal skrive om denne gangen. Det får bli neste gang.)

Men NÅ er det juleferie-begeistring og rusk-rask-prat som gjelder.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De siste ukene har bestått av eksamener, stress og annen skolebasert-faenskap. Men i denne perioden har jeg blitt bevisst på en morsom sak. Jeg har nemlig oppdaget at rundt 00.30 er det punktet på døgnet jeg har mest energi. Dette kan jo i noen tilfeller tolkes som vel og bra…. Men de siste dagene har jeg bare vært irritert over å ikke klare å sove når jeg hadde planlagt. "Jeg vil, jeg vil, men får det faen ikke til." (Sikkert også en kjent setning av noen av dere i diverse kontekster) Anyway, vi går videre. Så disse energitoppene mine har blitt brukt til eksamens-skriving, husvask, friendsepisode-titting og intern gammeldags humor mellom meg og Eli Mette.

Men nå, NÅ slipper jeg dårlig samvittighet for å ikke legge meg i noenlunde vettug tid, og jeg slipper å våkne av den irriterende digitale mobil-vekke-klokka.

Hermeneutikkforståelse, retorikk-kunst, diverse språk-aspekter og diskurs-analyser in my ass. Nå er det ferie. Fy faen så digg.

Og her sitter jeg igjen 00.30 uten angst for å måtte stå opp tidlig, uten angst for å måtte finne en konklusjon på en eller annen eksamens-besvarelse og uten angst for å rekke ditt og datt neste dag.

Den virkelige moroa starter lørdag kveld. NÅ blir det førjuls-festival som essensielt vil inkludere fyll fra førstkommende helg og utover.

Lørdag er det fest i fagerheimgata og ut på byen, søndag er det danskebåt med god fjortissfyll, mandag er det "gammeldansk" i Køben, tirsdag er det igjen fjortissfyll på danskebåt, onsdag er det ut på byen med engelsk-backpacker-friend, torsdag er det pause, og fredag er det Trysil-visitt med snowboarding og after-ski.

Hva mer er det å fortelle…

Uhm, jo, jeg har kjørt uten gyldig trafikk-kort i 2 uker og venter egentlig bare på å bli tatt, jeg mangler 2 julegaver, jeg skal lage kalkun-middag inkludert forrett og dessert på nyttårsaften, jeg fikk sjongleringsboller av Kjersti i posten(!) ,  og jeg overlevde julebord og utvekslet en interessant samtale med en tilsynelatende hyggelig nabo da jeg kom hjem på natta. Og apropos naboer: jeg så vår kjære kjellerbod-mann her en kveld. (noe jeg ikke satte så stor pris på, siden det da betyr at han fortsatt er velkommen her). Men ja, julebord. Det var moro! Jeg vet vi fikk drikke-bonger, jeg husker jeg satte stor pris på gløgg og øl, og jeg tror jeg klarte å IKKE drite meg ut. Med andre ord, det var en vellykket kveld.

Ellers så er det blitt utrivelig kaldt.  -6 gradejævler viste temperaturmåleren i dag tidlig.

Ah, en tørr, men genial vits i den forbindelse:

Den ene frysende pingvinen til den andre:

"Je-jeg ha-ha-hakker t-t-tenner" sa den ene.

Da svarte den andre: "Jeg hakke tenner jeg heller" .

Nå skal jeg gå å legge meg. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg selv vil. Ferie sa du? Værsågod Silje. Velfortjent.

 -Silje-

Trikken kan tolkes for mange å være et utfordrende sted å befinne seg på. Etter de fire trappetrinnene inn til selve vognen starter en uforutsigbar reise. Først er det jakten på hvor man skal plassere seg. Selvfølgelig er det sjeldent et ledig dobbeltsete, og man må raskt trekke en konklusjon om hvor vidt det er best å ta seg friheten ved å dumpe ned ved siden av en annen passasjer eller om man bør velge å stå på egne bein.

Velger man det første alternativet prøver man å plukke ut en som tilsynelatende ikke har sett deg først. Det virker nemlig ikke altfor tiltrekkende å sette seg ved siden av en som har studert deg med et intenst killer-blikk siden du kom på trikken.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Får man et midtgang-sete starter arbeidet med å plassere blikket ditt. Det berømte trikke-blikket slår aldri feil: Rett  opp eller rett ned, aldri direkte øye-kontakt med andre. Får du derimot tilfeldig blikk-kontakt starter konkurransen med hvem som taper og må flytte blikket sitt først. Eller er du mer av den sjenerte typen kan man gjøre det helt motsatte å bare late som man ikke har lagt merke til personen i det hele tatt.

Noe av det jeg liker minst ved trikken er setene der to og to er vendt mot hverandre. Her er man dømt til å bli møtt av noen blikk enten det er fra personen/personene som sitter ovenfor, på andre siden av midtgangen eller lengre foran/bak i trikken avhengig av hvilken vei du selv sitter. Og her er det klart at man kan kjenne angsten. Angsten for å se helt jævlig ut, angsten for å lukte svett, angsten for å sitte feil osv.

Man kan jo også være så heldig å få sitt eget dobbelsete. Men friheten varer sjeldent lenge. Middelaldrende kvinner med BMI over 40, nyankommende turister med flere kofferter og taxfree-poser og menn med utenlandsk opprinnelse og et terrorist-uttykk så skremmende er noen av de jeg selv har måtte erfart å dele sitteplass med.

Etterhvert kommer holdeplassen som var målet for reisen. Hvordan man hinter til at man ønsker å forlate sittestedet kan gjøres på flere måter. Selv bruker jeg teknikker som å løfte opp veske/pose, eller hva jeg nå måtte ha med meg, opp på fanget, eller I-pod kan slukkes og legges i lomma, et lite blikk med retning til midtgangen, eller et vennlig "unnskyld?" i håp om en forståelse om at man ønsker å slippe ut.

Velger du derimot å stå er du allikevel ikke reddet fra anstrengende trikkesituasjoner. Er det trangt om plassen føler man kanskje en litt ubehagelig nærhet av med-passasjerer. Men for enkelte hannkjønn kan din nærhet faktisk tolkes som behagelig uten at jeg ønsker å gå videre med konkrete eksempler…

Enda verre kan det bli om trikkesjåføren må bråbremse og man må bruke de bak seg som støtteapparater for å ikke velte. Og igjen skal du fort ta en ny vurdering: Skal man le av hele situasjonen, eller skal man uttrykke sinne og flauhet via himling med øynene og et høyrøstet sukk?

Vel, flere teorier og synspunkter mottas med glede. Etter ett halvt år på medier og kommunikasjon på Høgskolen er jeg ødelagt i form av at jeg tolker og analyser så godt som alt og alle rundt meg. Og det er særlig på trikken jeg har gjort oppsiktsvekkende oppdagelser om oss mennesker. For å si det sånn, mimikk og kroppsspråk sier mer enn ord.

Uansett, bruk trikken, miljøvennlig og mye interessant å se på. 

-Silje-