Monday is fun day! Eller, det er det jeg liker å tro i alle fall. Men jeg skal innrømme at det var tungt å stå opp da klokka ringte 06:20 i dag.
Cirka sånn følte jeg meg.
Men helga har vært relativt avslappende, så batteriene er ladet for en ny uke. I går ble jeg med Fredrik på SatsElixia Ryen her i Oslo for å sjekke ut et nytt senter. Kroppen min var i søndagsmodus, men jeg fikk i i alle fallgjennomført en benkøkt med 8settx4repx42,5kg før det ble litt chinsleking
På lørdag var vi ute og spiste på “Grisen” – en restaurant på Torshov i Oslo. Her var det faktisk veldig alright og utrolig digg mat!
Jeg hadde vegetar chiligryte med brød og smør til, mens Fredrik hadde viltgryte med elg og reinsdyr.
Denne er helt sykt god! Ganske mild, men man kan jo bare spicy den opp med litt finhakket chili/chilipulver eller lignende hvis man ønsker det.
Uansett så er dette en hjemmelaget indisk middag som MÅ prøves. Jeg er egentlig ikke en stor fan av indisk mat, men denne retten var bare YUMMY!! 😀
Ingredienser (2-3 porsjoner):
250 quorn (kan byttes ut med kikerter, tofu eller lignende. Evnt kyllingkjøtt hvis man MÅ ha kjøtt) 1 løk 1/2 hvitløk (4-5 fedd) 2 cm ingefær 1 stor tomat 1 rød chili 2 ts korianderpulver 1 ts garam masala 1 ts gurkemeie 0,5 ts nellik 2 ss tomatpuré 1,5 dl usøtet soyamelk 1 ss maizena 1 dl cashewnøtter + 1 dl vann Frisk koriander til servering (kan sløyfes)
Stek quornbiter/tofubiter i en stekepanne sammen med litt olje til de er gylne.
Finnhak løk, chili og ingefær, press hvitløksfedd med en hvitløkspresse og ha alt oppi en gryte. La surre i noen minutter. Tilsett koriander, garam masala, gurkemeie og nellik, la putre noen minutter. Ha oppi tomatterninger og tomatpure og la det hele koke opp. og tomaten i terninger. Skru ned varmen og la det småkoke i ti minutter.
Visp sammen soyamelk og maizena i en bolle. Kjør nøttene i en kjøkkenmaskin eller blender. Ha i vann og kjør noen sekunder til. Hell soyamelkblanding og nøtter over i gryta sammen med det andre. Smak til med salt. Ha i quornbitene. Server med frisk koriander, naanbrød og ris.
Eller, epler kan man jo fint spise hver dag. Men i dag 17.oktober er det nemlig Epledagen og dermed en god grunn til å fråtse i epler og epleretter.
Dette er en populær frukt og epler kan spises alene eller brukes som ingrediens i ulike drikker og matretter. Epler er også kjekt som et kjapt, lite mellommåltid.
Frukten bidrar med flere vitaminer og mineraler samt kostfiber. I Norge er epler et svært populært produkt og ifølge Frukt.no spiser hver nordmann litt over 11 kilo epler i året. det er bare bananer som slår eple på popularitet her i Norge.
Det er mange meninger om brød og brødvaner. Noen klarer seg bare ikke uten den tradisjonelle brødskiva med ost, mens andre helst unngår brød fordi man kanskje mener at man blir oppblåst og uvel, ikke får en god metthetsfølelse og så videre. Uansett så er og blir nordmenn et brødspisende folk. Og på grunn av det store inntaket av brød gjør denne matvaren til en viktig kilde til blant annet kostfiber, B-vitaminer og jern i kostholdet vårt.
Om brød er “sunt” eller “ikke sunt” kommer helt an på. For det er store variasjoner mellom de ulike brødtypene og derfor også store variasjoner på næringsinnholdet. I tillegg handler det også om individuelle preferanser og måtehold. Og hva man eventuelt har som pålegg på skiva eller hva man spiser sammen med brødskiva er også med på å avgjøre hvor næringsrik brødmåltidet ditt er.
16.oktober er det Verdens brøddag og dermed en fin anledning til å bake ditt eget brød, og ikke minst en sunt og næringsrikt brød. I tillegg så er det lettvint, rimelig og duften av hjemmebakt brød er vel noe de fleste setter pris på? 😉
Jeg har flere ganger tidligere forklart hvorfor grovt brød er bedre enn fint og halvgrovt brød, og gjentar gjerne meg selv:
Det anbefales et inntak på 25-35 gram kostfiber hver dag og de grove brød- og kornvarene er en god og viktig kilde til dette. I tillegg vil de grove brød- og kornvarene inneholde flere vitaminer og mineraler sammenlignet med de mindre grove variantene. Ekstra grovt brød gir faktisk to til tre ganger mer kostfiber i forhold til fint brød.
For å hjelpe oss forbrukere med å velge det beste alternativet ble det i 2006 innført “brødskalaen” her i Norge. Dette er en merkeordning for mel- og bakeribransjen som er ment til å gjøre det lettere å fastslå hvor grovt brødet er.
Å bedømme hvor grovt et brød er ut fra utseende/farge kan gjøre at du blir lyst. For eksempel kan et lyst brød være bakt med mye sammalt mel, mens et mørkt brød kan være bakt med kun siktet mel, men ha få tilsatt farge eller lignende.
Brødskalaen er ment som et verktøy for forbrukeren til å lettere velge et grovere og mer næringsrikt brød.
FINT BRØD
0-25% sammalt mel eller hele korn
HALVGROVT BRØD
25-50% sammalt mel eller hele korn
GROVT BRØD
50-75% sammalt mel eller hele korn
EKSTRA GROVT BRØD
75-100% sammalt mel eller hele korn
Men i tillegg brød du også se etter grovhetsprosenten for å ha full kontroll og at du unngår følelsen av “å bli lurt”. Fordi mange grove brød kommer akkurat innenfor grensen til grovt, med for eksempel 51 %. Det betyr at mange grove brød ikke er særlig mer grove enn et mellomgrovt brød. Grovhetsprosenten står enten oppgitt under brødskalaen eller så er den oppført sammen med ingrediens- og næringsinnholdlista bak på emballasjen. For eksempel kan det stå på et grovt brød: Grovhetsprosent: 69. Og dette er da et bedre valg enn et grovt brød med grovhetsprosent på 51.
En kort forklaring om mel og “grovheten” på melet:
Når det gjelder de tradisjonelle bakemelene som er laget av korn finnes det tre hovedkategorier: siktet, sammalt og helkorn. Dette sier noe om hvor fint eller grovt kornet har blitt malt og har derfor betydning for næringsinnholdet for meltypen.
Når hele kornet brukes sier man at utmalingsgraden er 100 prosent (Dette er altså positivt). Ønsker man et finere mel så tar man bort deler av kornet og får en lavere utmalingsgrad. Innholdet av næringsstoffer reduseres med synkende utmalingsgrad. Dette betyr at mel med lavere utmalingsgrad har lavere innhold av vitaminer, mineraler og fiber. For eksempel så har sammalt mel av hvete og rug tilnærmet 100 prosent utmaling, mens siktet hvetemel har en utmalingsgrad på 78 prosent.
Så for å få et sunt og næringsrikt brødmåltid anbefales følgende:
– Når du kjøper brød så sjekk grovhetsprosenten på brødet. – Baker du eget brød så bruk næringsrike melvarianter; fullkornsmel og sammalt mel, bruk gjerne også andre næringsrike meltyper for variasjon og for å øke næringsinnholdet av andre vitaminer og mineraler – for eksempel sesammel, havremel, mandelmel – Bland gjerne inn nøtter og frø når du baker ditt eget brød. Dette vil bidra til et høyere innhold av vitaminer og mineraler, protein og sunne fettsyrer – Spis brødskiver med proteinrikt pålegg fremfor pålegg som inneholder en god del sukker og som bidrar med få av de gode næringsstoffene. Velg for eksempel magert kjøttpålegg, egg, fiskepålegg og ost fremfor sjokoladepålegg og syltetøy. (Og ikke glem grønnsakene! Pynt med tomat, agurk, paprika, bønnekarse, druer etc)
I anledning Verdens brøddag 16.oktober så arrangerer Opplysningskontoret for brød og korn kampanjen “Så et håp”:
Og så en liten påminnelse helt til slutt fra Opplysningskontoret for brød og korn:
Da har jeg og en Side2-kollega vært på Barry`s Bootcamp der vi har testet gruppetime. Jeg nevnte vel at vi skulle teste dette i forrige uke, men testtimen ble forskøvet til i dag av ulike grunner.
Så klokka 08:30 i dag morges stod vi klare på tredemølla – klar for en time med kombinasjon av intervaller på mølla og ulike styrketreningøvelser.
Jeg var en skikkelig løpe-på-tredemølla-jente før, men så fikk jeg en skade i kneet som gjør at jeg noen ganger får “stikk” i høyrekneet når det blir for mye belastning (for eksempel på lengre fjellturer eller ved mye løping på hardt underlag/asfalt på en gang). Og i tillegg så ble jeg jo helt forelska i styrketrening… ;p Så jeg skal innrømme at jeg var bittelitt skeptisk til å kjøre intervaller på en “Bootcamp”-gruppetime før vi satte i gang.
Men det ER herlig å løpe fra seg en gang i blant og intervaller i dag var så utrolig digg!! Det kan vel ha noe med at jeg ikke er noen utholdenhets-menneske, og at “korte, få serier/repetisjoner” er noe jeg er blitt godt vant til og trives veldig godt med. De ulike styrketreningøvelsene var også veldig alright, jeg fikk en god pekepinn på at kjernemuskulaturen er noe som bør få mer oppmerksomhet i ukene fremover for å si det sånn…. 😉
Jeg (og Guro) var i alle fall godslitne, svette og fornøyde etter 60 minutter med Barry`s Bootcamp. Mer om vår mening og videoklipp fra timen blir publisert på Side2 i løpet av uka 😉
Og ja, alle gruppetimene foregår med dempet, rødlig lysfarge, høy musikk og en instruktør som veileder deg gjennom hele timen.
Barry`s Bootcamp kjører gratis prøvetimer i helgen og har blant annet flere tilbud som du kan lese mer om her.
Hei! Det er noe jeg ønsker å forklare angående bruk av tittelen “ernæringsfysiolog” som kom som en overraskelse både på meg og mange tusenvis av andre som enten har tatt samme utdanning eller som er under utdannelse.
Jeg har en bachelor i ernæring (samt deltatt på flere fagkurs og ernæringseminarer) og var ferdig utdannet mai 2013. Skolen jeg har studert på heter Atlantis Medisinske Høgskole og første året (medisin grunnfag som består av anatomi&fysiologi + sykdomslære) tok jeg ved skolens avdeling i Spania. Ellers så var jeg student på skolen her i Oslo ett semester (6 mnd) og de resterende semestrene tok jeg som nettstudent. Både før jeg begynte å studere ved Atlantis, samt under studietiden, hadde skolen følgende informasjon på sine nettsider, informasjonsbrosjyrer, studentkataloger og lignende (Følgende tekst er gjengitt uten noen form for redigering eller endringer!):
Atlantis Medisinske Høgskole er en privat høgskole som tilbyr undervisning av høy faglig kvalitet innen medisinske fag og ernæring. Du kan blant annet ta en bachelor i ernæring og bli ernæringsfysiolog, eller en bachelor i medisin som gir mulighet for videre legestudier i utlandet. Studiene ved Atlantis Medisinske Høgskole kan gjennomføres på heltid eller deltid (nettstudier), og alle studiene er godkjent for lån i lånekassen. Du kan velge mellom å studere på skolen i Nydalen, ved vår avdeling i Spania eller på nett.Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
“Du kan blant annet ta en bachelor i ernæring og bli ernæringsfysiolog” – ja, nemlig! Derfor har både jeg og flere andre medstudenter kalt oss for “ernæringsfysiologer” – fordi det var den tittelen vi kunne bruke med en bachelor i ernæring.
Sommeren 2014 kom det derimot en kontrabeskjed og et informasjonsskriv om bruk av tittelen “Ernæringsfysiolog”:
Informasjon om bruk av tittelen «Ernæringsfysiolog»
Kjære medlemmer!
I disse dager går KEFF (Klinisk Ernæringsfysiologers Forening) ut med informasjon om titlene “ernæringsfysiolog” og “klinisk ernæringsfysiolog” (se her). For å unngå forvirring ønsker vi i NFE-styret (Norsk Forening for Ernæringsfysiologer) å komme med ytterligere informasjon.
Sakens kjerne er at tittelen “ernæringsfysiolog” er beskyttet i henhold til Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler paragraf 72 nr. 33. I praksis innebærer dette at det er kun personer som tok cand.mag. grad i ernæring (og ikke gikk videre på klinisk) ved Universitet i Oslo som har rett til å benytte tittelen, altså de som ble utdannet før overgangen til dagens bachelor- og mastergradssystem. Som konsekvens finnes det per i dag kun et fåtall ernæringsfysiologer som har rett til å kalle seg dette, og det er ingen nye ernæringsfysiologer som uteksamineres. På den annen side finner vi nå en rekke utdanningsinstitusjoner som gir rett til tittelen “bachelor i ernæring/ernæringsfysiologi/samfunnsernæring”.
At tittelen er beskyttet slik det skisseres i informasjonsbrevet til KEFF, er noe som inntil nylig var ukjent for de fleste- inkludert mange som jobber innen ernæringsbransjen. Så sent som i 2012, defineres tittelen “ernæringsfysiolog” i Kosthåndboken utgitt av Helsedirektoratet slik: “Ernæringsfysiolog er en person med 3årig bachelorutdanning som har særlig kompetanse i forebyggende ernæringsarbeid (generell ernæring) og har kompetanse til å gi forebyggende kostråd og tilrettelegge for et godt mattilbud til ulike (friske) grupper i befolkningen” (Helsedirektoratet, 2012).
NFE jobber aktivt for at kostrådgivning skal kvalitetssikres og gis på et empirisk og vitenskapelig fundert grunnlag for å sikre god og trygg klientbehandling. På årsmøtet 2012 ble det bestemt at veien å gå for å oppnå dette er gjennom å søke en autorisasjon gjennom helsepersonelloven for kandidater som har bachelorgrad i ernæring (som tilfredsstiller visse krav). På denne måten ønsker NFE å synliggjøre kompetansen til de som innehar en akademisk grad innen ernæring i motsetning til de som gir kostråd basert på kurs av kortere varighet eller av egen overbevisning (som i enkelte tilfeller urettmessig benytter tittelen ernæringsfysiolog). Søknaden om autorisasjon er nå under behandling hos Helsedirektoratet og det er ventet et foreløpig tilsvar i februar.
For foreningen og medlemmene i NFE kan det oppstå et lite dilemma i og med at vi har tittelen i foreningsnavnet. I den forbindelse er det viktig å få frem at foreningen har røtter mange år tilbake, helt tilbake til 1972, og var i utgangspunktet en forening for de som den gangen kunne kalle seg ernæringsfysiologer. I våre vedtekter står det at man ved tilsvarende utdannelse (likeverdig utdanning) kan bli medlem i foreningen og det er nå i dag et flertall av disse. NFE har vært i kontakt med Anne Grøholt (avdelingsdirektør i Universitets- og høyskoleavdelingen, Kunnskapsdepartementet) angående foreningsnavnet, og fikk som råd å avvente avklaringen på dette til søknaden om autorisasjon som helsepersonell var avklart.
I søknaden argumenterer NFE for at det er hensiktsmessig å ?gjeninnføre? samt reservere tittelen ?ernæringsfysiolog? for de som innehar en bachelorgrad i ernæring. Dette begrunner vi blant annet med at tittelen er godt innarbeidet både blant lekfolk så vel som fagfolk. Inntil videre vil NFE imidlertid oppfordre medlemmene til å benytte tittelen ?bachelorgrad i ernæring/ernæringsfysiologi/samfunnsernæring?, da denne per i dag i større grad gjenspeiler den faglige tyngden tittelen bygger på.
Men det betyr ikke at saken er avsluttet for Norsk Forening for Ernæringsfysiologer jobber videre etter avslaget:
NFE jobber videre etter avslag
Sommeren er over og NFE vil med dette gi dere litt mer utfyllende informasjon om utfallet av søknaden om autorisasjon som helsepersonell for kandidater med bachelor i ernæring og hva NFE vil jobbe videre med i tiden fremover.
SVAR PÅ AUTORISASJONSSØKNADEN
Den 7. juli gikk det ut en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om at de ikke ønsker å autorisere nye grupper, deriblant ernæringsfysiologer (les saken her). I et lengre svar som er sendt Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE) per post er det redegjort for begrunnelsen for avslaget. Her følger en oppsummering av dette:Det legges tre hovedkriterier til grunn ved vurdering av om helsepersonellgrupper bør omfattes av autorisasjonsordningen:
1. Utdanning: At personellet er utdannet for å arbeide innen helsetjenesten
2. Yrkesrollens innhold: At yrkesrollen innebærer en viss selvstendighet og pasientkontakt
3. Internasjonale forhold: At yrkesgruppen er autorisert eller vurderes autorisert i Norden. I tillegg bør en vurdere andre sammenlignbare lands systemer.
I tillegg til dette finnes flere tilleggskriterier som vektlegges i behandling av søknader:
a) Helsetjenestens behov for nye personellgrupper, herunder behov for at nyepersonellgrupper skal autoriseres
b) Pasientene/brukernes behov for nye personellgrupper, herunder behov for at nye personellgrupper skal omfattes av autorisasjonsordningen
c) Personellgruppens størrelse og organisering, geografisk spredning og fordeling innenfor helsetjenesten
d) Hvorvidt det er ønskelig med dobbeltautorisasjon eller om ordningen med offentlig spesialistgodkjenning bør utvides
e) Myndighetenes muligheter til å vurdere og følge opp nye personellgrupper
f) Personellgruppens sykdomsforståelse, forklaringsmodell og behandlingsfilosofi.
I søknaden som ble skrevet av NFE ble det presisert at utdanningsinstitusjonene som i dag tilbyr bachelorgrad i ernæring (Bjørknes Høyskole, Atlantis Medisinske Høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges Helsehøyskole og Universitetet i Bergen) ikke oppfyller kravene til en utdanning som skal kvalifisere for arbeide i helsetjenesten og autorisasjon som helsepersonell slik de er i dag. Det ble av den grunn foreslått mulige tilpasninger for utdanningsinstitusjonene med bl.a. realfagskrav og mer praksis i studiene, samt en nasjonal prøve som kan lede frem til autorisasjon.
«HOVEDFOKUS PÅ PRIMÆRFOREBYGGING OG KOSTHOLDSVEILEDNING TIL FRISKE»
HOD skriver at Helsedirektoratet ikke kan vurdere søknader om autorisasjon med basis i hypotetiske forhold og vurderingen av autorisasjon er av den grunn basert på innholdet i de nåværende bachelorgradene i Norge. Direktoratet vurderer at en bachelorgrad i ernæring, slik studieprogrammene er bygget opp per i dag, har hovedfokus på primærforebygging og kostholdsveiledning til friske mennesker. Utdanningene vurderes ikke å være rettet inn mot arbeid i helse- og omsorgstjenesten.
Videre vurderes det at yrkesrollens innhold ikke er klart definert, og at det mangler dokumentasjon for at yrkesrollen innebærer tilstrekkelig grad av pasientkontakt. Til sist vurderes det slik at offentlig godkjenning som helsepersonell i andre land på grunnlag av bachelorgrad i ernæring har basis i et mer klinisk rettet og utvidet studieprogram enn den norske bachelorgraden i ernæring. HOD konkluderer med at det ikke anses å være behov verken i helse- og omsorgstjenesten eller hos pasient/bruker for autorisasjon av kandidater med bachelor i ernæring.
NFE gjør oppmerksom på at søknaden om autorisasjon som helsepersonell ikke bør forveksles med å beskytte tittelen «ernæringsfysiolog». Det har vært en diskusjon i ulike sosiale medier om dette i etterkant av avslaget på autorisasjonssøknaden, om det er viktig å presisere at søknaden om autorisasjon som helsepersonell og det å kunne bruke ernæringsfysiologtittelen er to forskjellige saker.
HVA GJØR NFE VIDERE?
NFE fortsetter arbeidet med å åpne for at kandidater med bachelor og master i ernæring kan bruke den veletablerte tittelen «Ernæringsfysiolog». Vi har vært i samtale med Kunnskapsdepartementet (KD) som har anbefalt oss å sende et innspill til KD om saken. KD er i en tilsvarende prosess med søknader om å få beskyttet titlene «Sivilingeniør» og «Siviløkonom» (se her for mer informasjon). Saksbehandlingen i disse sakene er enda ikke avsluttet, og KD rådet derfor NFE til å sende et innspill for å belyse problemstillingen rundt ernæringsfysiologtittelen, slik at dette kan behandles i samme omgang.
NFE sendte derfor den 19. august 2014 et innspill til Kunnskapsdepartementet der vi argumenterer for at tittelen «Ernæringsfysiolog» fortsatt skal være en beskyttet tittel, men at utdanningsinstitusjoner som utdanner kandidater med bachelor i ernæring kan tildele tittelen som tilleggstittel på utstedte vitnemål
Det ble muligens mye informasjon, men poenget mitt er at dette har ført til at mange med bachelorgrad i ernæring synes det er vanskelig å faktisk gi en beskrivende og god tittel på hva man egentlig arbeider med. Noen kaller seg selv for “ernæringsprofesjonell”, andre for “kostholdsveileder”, eller så er det mange som også sier ernæringsfysiolog, men da presierer at man er “ernæringsfysiolog med bachelor i ernæringsfag”. Selv veksler jeg mellom litt ulike ting, men hovedsakelig blir det “ernæringsfaglig rådgiver” da jeg jobber en del med konsulent-virksomhet. Det som jeg tror, er at mange av de med bachelorfag i ernæring ikke ønsker å bli satt i samme bås som “alle andre” som har tatt et helgekurs om kosthold eller vært på et todagers-fagseminar med ernæring som hovedtema. Ikke misforstå meg, det er veldig bra at stadig flere interesserer seg for kosthold og ernæring og ikke minst lærer mer om det ved å lese ulike studier, fagartikler og fagbøker, men man lærer ofte litt mer på tre år enn det man gjør på et par helger eller 2-3 uker. Akkurat som at kliniske ernæringsfysiologer med mastergrad lærer mer og går gjerne dypere inn på enkelte temaer i løpet av de fem årene man studerer, enn det man gjør med en bachelorgrad på tre år.
Så her er en liten beskrivelse av hva det innebærer å ha en bachelorgrad i ernæring:
Ernæringsfysiologi omfatter sammenhenger mellom kosthold, næringsstoffer og helse på cellenivå, individnivå og samfunnsnivå. Fagområdet inkluderer kunnskap om kjemi, biokjemi, anatomi, fysiologi, sykdomslære, psykologi, kommunikasjon og vitenskapelig metode, samt beskrivelse og analyse av forekomst, årsaker og konsekvenser av ernæringsproblematikk. Sentralt i faget står offisielle anbefalinger for ernæring og kosthold. Disse anbefalingene er forskningsbaserte. Innsikt i vitenskapelige metoder innen medisinsk og ernæringsvitenskapelig forskning er grunnleggende i fagområdet, hvilket knytter det nært opp mot andre medisinske fag. Studiet fokuserer derfor på betydningen av ernæring og kosthold for helsen gjennom hele livsløpet, med særlig vekt på forebygging av livsstilsykdommer.Studiet har både et biologisk og et samfunnsrettet perspektiv og vektlegger kunnskap innen forebygging, kartlegging og behandling av ernæringsrelaterte tilstander i ulike befolkningsgrupper.
Man lærer å sette opp en kostholdssykehistorie, beregne inntak av næringsstoffer og vurdere kosthold. Temaer som dekkes er bl.a. mikronæringsstoffer og kosttilskudd, motivasjon for endring i kosthold, ernæring ved trening, metabolsk syndrom, utvikling av overvekt, diabetes type 2, hjerte-og karsykdommer, og ernæring i forskjellige faser av livet. Med en bachelorgrad i ernæring kan man blant annet jobbe med kostveiledning til enkeltpersoner og grupper eller jobbe tverrfaglig i samarbeid med legesenter, bedriftshelsetjeneste eller treningssenter. Man har grunnkompetanse for arbeid ved opplysningskontorer, innen næringsmiddelbransjen og i matvareindustrien. Utdanningen gir et tverrfaglig fundament og et godt faglig grunnlag for videre utvikling av kompetanse som etterspørres i samfunnet. Etter endt bachelor i ernæring innehar du også relevant fagkunnskap for å arbeide innen helseadministrasjon, for eksempel i kombinasjon med utdanning i økonomi, ledelse, samfunnsplanlegging eller jus.
Med andre ord, man lærer ikke bare å sette opp kostholdsplaner eller hva slags næringsstoffer maten består av. Ernæring er så utrolig mye mer enn som så 😉 Og det er noe av det beste jeg vet med å ha en utdannelse innen dette faget, at mat, matvaner, ernæring og kosthold er noe som engasjerer alle og derfor også skaper mange ulike jobbmuligheter.
Og en annen viktig ting jeg mener er så utrolig å være klar over er å være klar over at man faktisk blir aldri ferdig utlært. Ernæring og kosthold er vitenskap, studier, erfaringer og meninger satt i større perspektiv og ulike kontekster – og det kommer stadig noe nytt på disse ulike arenaene. Det handler også om empati, hvordan man jobber med ulike mennesker med forskjellig bakgrunn og preferanser, det å kunne være en god og forståelig lytter samtidig som man skal være en pålitelig samtalepartner, og så videre.
Jeg synes denne setningen sier mye:
“Jo mere en lærer – jo mere skjønner en hvor lite en kan”.
– Silje Bjørnstad –
Også bare et lite bildedryss fra min tid som student i Spania, HERREGUD så gøy vi hadde det!!! 😀 (Har du muligheten til å studere i utlandet så GJØR DET! Det er en opplevelse og erfaring du bare ikke vil gå glipp av 🙂 )
Veggen i leiligheten min var dekorert med flotte notater og tegniner relatert til studiene:
Say no more:
Uten musefletter så jeg slik ut:
Noen år siden ja…..
Det ble en deilig kombinasjon av både forelesninger, strandliv, turer til storbyer, uteliv, shopping og soling 😀
Så fikk jeg besøk av menn i One-Piece-drakt.
Jeg inviterte på fiskebollemiddag:
Jeg hadde tydeligvis dilla på leopard-mønster en periode…..
Solbriller derimot, har jeg alltid vært, og er fortsatt stor fan av:
Og jeg smakte gojibær for første gang. En boks kostet vel cirka 16 kroner? Bare bittelitt rimeligere enn det superbærene koster i Norge. 😉
Dagens kjøttfrie middagstips er “tortillapizza/wrap-pizza vegetar”. Det er populært med både vanlig pizza, lompepizza, porsjonspizza og så videre, og tortillapizza er også helt klart å anbefale!
I tillegg er dette en sunn og næringsrik variant fylt med grønnsaker og masse god smak!
Bruk fullkornswrap som pizzabunn (jeg bruker Old El Paso fullkornwrap (Whole What Tortilla) i medium størrelse. Dryss over de grønnsakene du måtte ønske, på denne versjonen har jeg en blanding av squash, mais, rød paprika, rødløk og stangselleri (i tillegg til tomater på boks som pizzasaus). Topp det med ost og dryss over oreganokrydder og pinjekjerner (Yes, det er digg på pizza!)
Stekes i cirka 7-9 minutter på 225 grader til osten er smeltet og tortillaen har blitt sprø og fått en brunfarge ytterst i kantene.
Her får du i deg blant annet en hel haug med vitaminer og antioksidanter fra de ulike grønnsakene (og tomatene som blir brukt som pizzasaus), kostfiber fra både grønnsaker og fullkornstortillaen, fullverdige proteiner fra ost og sunne fettsyrer fra pinjekjerner.
Andre næringsrike, vegetariske alternativer til pizzafyll er for eksempel cashewnøtter, sopp-protein, cherrytomater, mozzarellaost, spinat, rucculasalat, oliven, linser, champignon etc.
Som jeg nevnte tidligere i uke så har jeg og Side2-kollega Helle vært på Raw Yoga Oslo og testet Bikram Yoga/Hot Yoga. Serien består av 26 klassiske Hatha Yoga-posisjoner utført i 40 varmegrader i totalt 90 minutter. Puh!
I dag ble det derimot det jeg liker aller best: BØY – BENK – MARK. 😀
Etter en relativ heftig front- og knebøyperiode med treningsprogrammet Smolov Jr blir det nå litt mengdetrening fremover med enda mer fokus på teknikk på bøyfronten. Ellers så har jeg begynt å trene benkpress igjen, etter en måned med kun litt smalbenk innimellom. Og markløften er selvfølgelig med 😉 Min favorittøvelse. 😀
Her ser det jo nesten ut som jeg har fått en glorie rundt hodet… Det er bare veldig skarpt lys fra taklampa :p
Også ble det bittelitt utfalls-tøying på slutten. Den øvelsen jeg har et skikkelig hat-elsk-forhold til. Det er virkelig bare pain og syrefest når man er i gang, men det er jo deilig etterpå.
Med andre ord, så er det heeeelt OK å være på landsbygda akkurat nå.
Så da var det ei frøken som var rimelig klar for å komme seg ut på tur.
Og tur har det blitt, og om du lurer på om du skal ta deg en tur ut, så er svaret enkelt og greit “ja”. 😉
Det blir fort mørkere og færre timer med dagslys nå som vi går mot vinter, så ut og nyt den fargerike årstiden og den friske høstlufta nå som du har mulighet. Det er så DIGG. Gratis “natur-terapi” på sitt beste 😉
