Hei!
Ville bare dele noen tanker fra min samboer Fredrik som har fikk litt oppmerksomhet etter at han delte noen setninger på sin Facebook-status. Fredrik er utdannet og jobber som personlig trener i tillegg til å ha en bachelorgrad i ernæringsfysiologi.
Han skriver:
Jeg har sett dette bildet og tilsvarende spre seg rundt på nett og ønsker ikke lenger å bare stå på sidelinja og godta.
Jeg definerer ingen av de som fit eller ei basert på disse bildene.
Folk ser forskjellige ut av forskjellige grunner. Høyde, vekt, bredde, fettprosent osv varierer mye avhengig av ønsker,målsetninger, idretter, kosthold osv.
Dette bildet kan fort føles veldig krenkende for de med någenlunde tilsvarende utseendet. Det virker som det konstant er en krig i samfunnet og media generelt. “Krigen om kroppen”.
“Du skal se sånn ut”
“Du skal jobbe sånn”
“Du skal trene sånn”
“Sånn skal du IKKE se ut”
“Sånn skal du IKKE jobbe”
“Sånn skal du IKKE trene”
Hvorfor ikke mer
“Sånn kan du se ut”
“Sånn kan du jobbe”
“Sånn kan du trene”
… for å bli bedre uten at det er noe galt i det.
Hvem er du til å bedømme hvordan en skiløper, en eliteløper, en hobbymosjonist, en advokat, en kassedame eller en flyvertinne skal se ut?
Hvorfor skal vi til enhver tid alltid dømme andre for hvorfor de er som de er?
Hvorfor de ser ut som de gjør? Hvorfor er det så vanskelig å godta at folk er forskjellige, har forskjellige ønsker, mål og drømmer?
Hvorfor dette tilsynelatende umettelige fokuset på kropp og utseende når vi nå i 2014 sitter med så enormt mye kunnskap som sier oss at kroppen er ekstremt mye mer komplisert enn bare fettprosent og kroppsvekt?
Menneskers helse er mer komplisert enn bare enkle bombastiske løsninger og svar. Verden vi lever i er stor og kompleks og har godt av nyanser, forskjellige tanker, meninger og løsninger.
Jeg er lei av å se på, høre om og diskutere motstridende sannheter. Demonstranter fra begge sider av saken som kaster stein i håp om å knuse den andres glasshus. Tynne mennesker som rakker ned på tykke mennesker, tykke mennesker rakker ned på tynne mennesker.
Hvor ble det av den gyldne middelvei?
Jeg skulle ønske vi alle kunne bli flinkere til å samarbeide bedre om helheten, om hva som faktisk er og ikke hva man bare føler for seg og sitt. Alt fra karbohydrathysteri til ekstremtrening fører til kroppspress, sosiale skiller og psykologiske problemer som koster samfunnet enorme summer.
Det er et hav av mennesker som til en hver tid jobber for å fremme folkehelsen på forskjellige måter. Med jevne mellomrom ender dette opp som store rapporter og etter det igjen som konkrete råd og tiltak til befolkningen. Samtidig så sitter de med tilsynelatende minst kunnskap å skriker høyt om hva som er rett og galt.
Jeg savner refleksjon og omtanke for et bredere spekter enn hver sin egne lille boble.
Feiltolkninger er en problemstilling i media generelt, men destod viktigere da å ta hensyn til hvordan man formulerer seg, hvor man uttaler seg og hva man poster hvor og når.
Alt er vel og merke ikke like åpen for fortolkning. Et bilde med lite eller ingen tilhørende forklaring er mye mer åpent for tolkninger enn et bilde med en lengre forklaring. Det virker for meg som om hele kroppsbilde generelt har blitt så forvrengt i media at man har mista helt sans for fakta om kropp og helse og ender opp med å se seg blind på for eksempel fettprosent.
Forøvrig er mye av poenget mitt at det ikke nødvendigvis er noe galt med bildene i seg selv, men følelsene og tankene og tolkningene de bringer. Jenta er ikke nødvendigvis usunn og gutten er ikke nødvendigvis usunn, eller motsatt.
“Love and compassion are necessities, not luxuries. Without them the humanity cannot survive” Dalai Lama
Fredrik.
Det er jo liten tvil om at det i løpet av de siste måndene stadig vært en diskusjon om hva som er “riktig eller galt” å legge ut når det gjelder inspirasjon- og treningsbilder i sosiale medier, og bare lurer på hva andre tenker om dette?
For å svare for min egen del så mener jeg i alle fall at det ikke finnes noe fasitsvar på hele denne diskusjonen, nettopp fordi vi er ulike og forskjellige på flere områder. Det jeg derimot vet er hva som motiverer meg til å spise og trene sånn som jeg gjør, jeg vet hva som fungerer best for meg og min kropp i forhold til å være fornøyd med meg selv, både psykisk og fysisk – og for meg holder det lenge.
– Silje Bjørnstad –
