Dette er et langt, men viktig innlegg. Så jeg oppfordrer deg til å lese det ferdig. 🙂
Diabetes er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet blir for høyt fordi kroppens celler ikke klarer å ta det opp. Årsaken er at kroppen lager for lite av hormonet insulin.
Diabetes kan deles opp i to ulike grupper: Diabetes type 1 og diabetes type 2.
Ved type 1 diabetes har kroppens immunforsvar ved en feil ødelagt de cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin, og produksjonen av insulin har derfor opphørt.
Ved type 2 diabetes lager kjertelen fortsatt insulin, men for lite i forhold til kroppens behov. Det er denne sykdommen som har nær sammenheng med overvekt, inaktivitet og alder. Man kan også bli kvitt diabetes type 2 og behandlingen er ofte å spise sunt, gå ned i vekt og å være mer fysisk aktiv.
I Norge er det cirka 150.000 personer som har fått diagnosen diabetes og som får medikamentell behandling. Men man regner også med at det er omtrent like mange som har diabetes uten å ha fått bekreftet diagnosen. Dette vil dermed si at nærmere 300.000 personer har diabetes her i Norge. Av disse har 25 000 type 1 diabetes, mens over 200 000 har type 2 diabetes. Det er ventet at antallet vi doble seg de neste 25 årene som følge av at stadig flere blir overvektige og samtidig mindre fysisk aktive.
Å ha diabetes er jo en ille nok sykdom i seg selv, men høyt blodsukker over tid skader også blodkar og indre organer. Folkehelseinstituttet skriver at menn med type 2 diabetes har 2-4 ganger økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon. Kvinner har 3-5 ganger økt risiko. Andre følgesykdommer er at man er mer utsatt for skader på blant annet nyrer og øyne. Dette kan igjen føre til nyresvikt og nedsatt syn. Andre følger er nedsatt følsomhet i beina og impotens hos menn.
Kostnadene ved folkesykdommer er et annet punkt. FHI skriver følgende:
Kostnadene ved behandling av diabetes og dens følgesykdommer er store. Direkte kostnader er 2,5 til 15 prosent av årlige helsebudsjetter, avhengig av forekomst og behandlingstilbud, viser WHOs tall. At stadig flere rammes tidligere i livet, vil bidra til å øke kostnadene fordi risikoen for følgesykdommer er større jo flere år man skal leve med sykdommen.
Man hører ofte at det ikke er noen tvil om at helsepersonell med kunnskap om riktig ernæring og fokus på en sunn livsstil vil være økende de kommende årene, men jeg sier bare: FOLK TRENGER KUNNSKAP OG VEILEDNING NÅ. Det har kanskje så smått begynt med å innføre mer frukt og grønt i barneskolene og sportslige aktiviteter med jobben på ettermiddagen hos noen, men det er langt igjen før alle blir med. Og ofte er det de som uteblir som er i den største risikogruppen og som trenger forandringene mest for å unngå nettopp diabetes og hjerte-karsykdommer. Så hva skal man gjøre for å snu denne trenden? Det holder tydeligvis ikke bare å informere om dette.
Skal for eksempel Burger King og McDonalds få skylden for at folk spiser hamburgere og friterte potetstrimler til både frokost, lunsj og middag? Har det virkelig blitt så enkelt? Det er jo ingen som tvinger deg inn dit.
Eller er det mangel på ulike fysiske aktiviteter eller treningssentre? Jeg tviler sterkt, siden det aldri har vært flere treningskjeder/treningssentre som det er i landet nå, og det åpner stadig fler. I tillegg så finnes det så mange ulike aktiviteter innen alt fra ballspill, saltimer, dansestiler, vintersport etc, så det skal godt gjøres å ikke finne en aktivitet du vil trives i. Og synes du det er dyrt å trene eller mangler motivasjon? Å gå tur, sykle eller jogge en tur ute i naturen er som regel kostnadsfritt, og trenger du en ekspert til å veilede deg finnes det tusenvis av personlig trenere som er klare for å guide deg.
Er det dyrt å spise sunt? Kyss meg i rompa. 1 kilo gulrøtter koster cirka 15 kroner, mens en 200 grams melkesjokolade koster cirka 25 kroner for å vise et banalt regnestykke. Og det samme gjelder når du spiser ute; en stor pizza på Peppes koster kanskje rundt 230 kroner, mens en wokrett med kylling og grønnsaker på en kinesisk restaurant ligger på rundt 100-150 kroner.
Selvfølgelig må regjeringen og samfunnet fortsette på det gode arbeidet med å snu på disse usunne vanene ved å innføre mer fysisk aktivitet i skolehverdagen, bedre tilgang til frukt/grønt, flere aktivitetstilbud og så videre. Men altså, poenget mitt er at det har blitt for lett å legge skylden på noen andre eller noe annet. Det er DU som har ansvar for det du putter i deg, hvor mye du beveger deg og hvordan du tar vare på kroppen din. Javel, kanskjer du er mer utsatt på grunn av arv og gener, men dette alene disponerer sjeldent for at man får for eksempel diabetes, det blir jo for lettvint om alle skal gå rundt og skylde på at bestemor Mary fikk sukkersyke for et par år siden. Har du barn er det jo enda viktigere at du går frem med et godt eksempel. Og trenger du hjelp eller tips er dette alt annet enn flaut eller vanskelig å oppsøke dette, det i seg selv er jo bare et bevis på at du bryr deg om å ha en sunn kropp med en bedre livsstil som også vil bedre din livskvalitet.
Forresten, en siste utfordring som jeg mener man virkelig bare må ta fatt i er jo nettopp det med at barn og unge er feitere enn noen gang og sitter mer stille enn de noensinne har gjort. Først sitter de rolig flere timer på skolebenken, før de kommer hjem til “fastfood”-middag, ser på TV og spiller dataspill. Det er jo ikke lenger kult å gå ut å møte venner heller, for disse kan man jo chatte med på MSN og Facebook. Jeg vet jo at dette ikke gjelder alle og jeg vil ikke generalisere på noen som helst måte, men jeg synes faktisk litt synd på de som har det sånn, for de finnes. En ting er jo kostholdet til dagens barn og unge, men jeg tror det er vel så viktig å få de ut fra huset og sofaen og ut på hytteturer/teltturer og opplevelser man ikke kan få gjennom en TV- eller PC-skjerm.
Så får vi se da, hvilken skole eller barnehage eller arbeidsplass jeg står i og holder foredrag om nettopp dette om noen to-tre år. For jeg vil gjerne informere, men også MOBILISERE.
– Silje Bjørnstad –
Les mer om diabetes og symptomer på sykdommen: Klikk her.
