Lørdag formiddag var det klart for sesongens første topptur og turen skulle gå til selveste Trolltunga. Dette er en topptur jeg har siklet på lenge, så jeg gledet meg maks til å sette i gang. Etter cirka 6 timers kjøring fra Oslo på fredagen ankom vi Tyssedal rundt 20-21-tiden fredag kveld og vi bestemte oss for å overnatte i bilen for å spare tid på nedpakking av telt etc morgenen etter før vi skulle begynne å gå.
Man kan starte turen til Trolltunga fra flere steder, men det mest populære stedet å gå fra er parkeringsplassen (P2) i Skjeggedal og Mågelitoppen (P3). Parkeringsplassene fylles fort opp og på P3 er det kun 30 parkeringsplasser som er åpne hver dag. Denne åpner klokka 06:00 om morgenen og bilene står i kø fra 05:00-tiden for å få plass. Ved å kjøre opp til P3 og gå derfra, i stedet for å gå fra P2, så sparer man cirka 4 kilometer én vei, og ikke minst MANGE høydemetre i begynnelsen av turen. Hvis man ikke kjører opp selv kan man ta shuttlebuss opp, og dette gjorde jeg og venninna mi. Første buss gikk 06:30 og vi bestilte bussbilletter på forhånd kvelden før for å sikre oss plass – det anbefales! Dette er popuiære billetter og det er kjipt å stå opp tidlig for så å risikere og måtte vente 1-2 timer på ledig plass fordi man ikke har forhåndsbestilt. Disse 4 første kilometerne er de tøffeste med tanke på stigning, og det var heeeelt greit å slippe å gå opp disse selv på morgenen. Etter cirka 15 minutter i bussen var vi oppe ved Mågelitoppen (P3) og vi kunne starte turen i et eventyrlandskap med rennende bekker, tursti med røde T-er, skyfri himmel og solstråler rett i fleisen. Med andre ord; en helt nydelig start på turen!
De første kilometerne starter med jevn stigning som fort øker pulsen, men vi gikk i et behagelig tempo og litt trasking oppover gikk veldig fint. Etter hvert kommer man opp på fjellryggen og turstien går videre langs eggen med en helt fantastisk fin utsikt over snødekte topper, grønne fjellvegger, vann og steinvarder. Det er godt merket tursti helt frem til Trolltunga og man passerer kilometer-stolper etter hver kilometer som forteller deg hvor langt det er igjen til selveste Trolltunga. Fra Mågelitoppen er det ganske nøyaktig 10 kilometer frem til Trolltunga. Turstien langs eggen var null problem og går litt opp og litt ned, men for det meste egentlig ganske strake veien uten de største stigningene. Vi ankom Trolltunga etter 2 timer og 37 minutter med trasking i behagelig tempo, og da var klokka blitt cirka kvart på 10 på formiddagen. Her var det allerede en god del mennesker som koste seg med niste og som selvfølgelig sto i kø for å ta bilde ytterst på denne “stein-tunga”. Likevel vet jeg at vi var veldig heldige som ikke møtte på flere turister med samme mål denne dagen, for jeg har sett bilder av hvor lang denne køen kan være i høysesongen, så å stå i kø i cirka 15 minutter for å ta de nødvendige bildene på Trolltunga er nok ganske luksus.
Man går samme turløype tilbake og etter 2×10 kilometer var vi tilbake der vi startet på Mågelitoppen. Her kan man enten gå ned de fire kilometerne til parkeringsplassen i Skjeggedal (P2), eller vente på shuttlebuss. Vi bestemte oss for å gå ned og brukte 45 minutter ned fra Mågelitoppen. Totalt ble det 24 kilometer gange og hele turen tok cirka 8 timer (inkludert “fotoshoot”, matpauser og små stopp for å skifte/gå på do etc).
Været kunne ikke ha vært bedre og turen var enklere enn fryktet. På tursider som ut.no og lignende er Trolltunga rangert med svart løype og beskrives som “ekstrem krevende”, men både uerfarne og fjellvante nordmenn kan gå denne turen uten problem. Er man turist fra utlandet og har aldri beveget seg i fjellterreng/norsk natur, eller man starter turen med å gå de 4 første kilometerne oppover fra P2 i stedet for å kjøre opp til Mågelitoppen, så er det forståelig at det kan oppleves som veldig lang og tung tur (for all del, det er jo en lang tur), men man kommer seg fint frem og tilbake i løpet av 1 dag. Jeg anbefaler å starte tidlig, ikke gå for hardt ut med raskt tempo og ta de pausene man trenger underveis. Det er forresten mange og gode muligheter for å fylle på vannflasker underveis, så det var ikke noe problem.
Både jeg og venninna mi som var med synes for eksempel at Besseggen var en mer krevende tur med tanke på at det her er mer og brattere stigning samt smalere turstier.
Jeg kunne i hvert fall ikke vært mer fornøyd med Trolltunga-turen og selv om det ene kneet mitt begynte å murre litt i nedoverbakkene de siste kilometerne, så hjalp det veldig å snu seg og gå baklengs ned! I dag kjenner jeg ingenting i kroppen unntatt litt stølhet i leggene, men det gikk jeg raskt av meg etter en lengre gåtur i skogen nå på formiddagen.
Oppsummert: Kom deg ut på tur og opplev Trolltunga <3
– Silje Bjørnstad –
