Nå er den bokanmeldelsen som jeg skrev før nyttår publisert: “Trenger vi aviser når vi har Facebook?” – KLIKK HER.
[tilt] er tidsskriftet til Landslaget for medieundervisning. Tidsskriftet publiserer artikler om praktisk arbeid med mediene, om mediepedagogikk og medieteori. I tillegg bringer vi kritikk av nye bøker innenfor mediefeltet og filmer/dvd’er. Tidsskriftet retter seg mot alle som jobber med media, lærere og medieelever.
– Silje Bjørnstad –
I høst var det flere som spurte om hvorfor jeg har blogg og hvorfor og hva jeg skriver. Så dermed skrev jeg et blogginnlegg om dette, men den siste tiden har jeg opplevd større trafikk på bloggen og igjen har spørsmålet om hvorfor jeg blogger dukket opp. Derfor skriver jeg oppdatert innlegg om dette for de som lurer.
Våren 2010 skrev jeg en bacheloroppgave om blogging, og tenåringsjenter topper bloggstatistikken her i Norge. De deler personlige ting i en sosial setting, og dette er en form som ofte passer tenåringsjentene. De er i en fase i livet der de er nysgjerrige på hvem de er og har et ønske om å vise seg frem. De har et behov for å uttrykke seg som selvstendige og individuelle – både i skriftlig og visuell form. For mange bloggere så er det ingen tvil om at suget etter oppmerksomhet er hovedgrunnen til å skrive – oppmerksomhet fra kjente og ukjente, og ikke minst oppmerksomhet fra sponsorer og reklamebransjen.
Det å være en “kjent toppblogger” er på ingen måte ikke et ønske eller en ambisjon jeg har, og hadde det vært det så hadde jeg nok gitt opp for lenge siden med tanke på at jeg har blogget aktivt siden 2007. Og uansett, hvordan i all verden skulle jeg ha klart å havne på topplista?! Ikke har jeg langt blondt hår, store pupper, tynne lange bein, eller et speilreflekskamera som tar helt smashing outfits-bilder. Ikke har jeg planer om å legge inn silikon, bli glamourmodell for så å bli med i reality-serie, “finne mæ sjæl”og deretter blogge om “min forandring” og være gjest i God Morge Norge. Ikke har jeg tid til å poste 4 blogg-innlegg om dagen samtidig som jeg skal ha minst 3 bilder i hvert innlegg. (Jeg bor for tiden i Spania som er verdens største U-land når det gjelder Internett-tilgjengelighet så jeg hadde ikke hatt sjans til å gjennomføre dette uansett)
Men tilbake til spørsmålet, hvorfor blogger jeg?
Jo, for det første så elsker jeg å skrive. Jeg tror jeg seriøst hadde blitt gæren om jeg ikke hadde fått latt fingrene gli over tastaturet i rakettfart enten om det gjelder blogg-innlegg, artikler eller andre ting. Jeg er avhengig av blogging og generelt å skrive ned ting uansett hva det måtte være. Jeg lever på gule post-it-lapper og huskelapper på mobilen, samt mine herlige små notat- og kladdebøker der jeg gjerne noterer ned tips til for eksempel artikler, kostholdstips, matoppskrifter og nettopp blogg-innlegg osv.
For det andre så er en blogg en fantastisk mulighet til å eksponere seg selv der man faktisk har muligheten til å skrive akkurat om hva man vil og formulere det på sin egen måte. (Nå for tiden har jeg for eksempel muligheten til å fortelle venner og familie hvordan jeg har det i studietiden her nede i Spania).
Etter arbeidet med min bacheloroppgave fra fjor vår har jeg fått større forståelse for hva slags potensiale som ligger i en blogg. Jeg for min del ønsker å bruke dette potensialet i en blogg til å si noe om hvem jeg er, både privat, men også jobbmessig. Så man kan jo si at min blogg blir på en måte en CV som kontinuerlig oppdaterer seg: Bloggen gir et inntrykk av hvem jeg er, hva jeg interesserer meg for, og ikke minst hvordan jeg skriver og uttrykker meg – noe av hovedegenskapene til en journalist. Og jeg kan også linke til “arbeidsprøver” og uttrykke meg visuelt gjennom bilder. (Fordi arbeidsgiver og andre finner deg på nettet uten problemer. Prøv for eks å google Silje Bjørnstad. Min blogg kommer opp som en av de første treffene) Så istedet for å ha som ambisjon om å komme på topplister eller bli sponset av diverse, så er jeg heller mer opptatt av hvordan jeg personlig kan tjene på å ha en blogg. Dette innebærer ikke tjening i form av penger, men å ha et fokus på fremtidig jobbmuligheter samtidig som jeg kan fortelle de som er interesserte ting i hverdagen jeg synes er gøy å dele med andre, samt tips og råd som jeg kan stå for.
Målgruppe og kvalitet er viktigere for meg enn kvantitet: jeg vil heller ha et fåtall lesere som får noe ut av å lese bloggen min en tusen lesere som “bare er innom”. Enten det dreier seg om en underholdningsbehov, inspirasjon eller noe annet jeg kan bidra med. 🙂
Også er jo blogging gøy! For meg er det som en fantastisk herlig hobby. Jeg håper jo at folk er inne på bloggen min og på en eller annen måte smiler av det de leser. Og i tillegg er det alltid stas å dele erfaringer, kunnskap og tips fra ekte personer og ikke bare retoriske reklametekster og fancy produktbilder.
Uansett, jeg kommer til å blogge enten om det er 1 leser eller 1000 lesere. Fordi jeg vet at jeg selv liker å gjøre det. Og så egoistisk er jeg, jeg gjør ting jeg liker å gjøre. Exactly. Og det du ser er det du får: Silje Bjørnstad i ekte person, hverken mer eller mindre.
– Silje Bjørnstad –
Før jul skrev jeg et innlegg om at jeg skulle skrive en anmeldelselignende artikkel av boka “Trenger vi aviser når vi har Facebook?”
Jeg leverte et utkast før nyttår og har nå fått tilbakemelding om at teksten er “godkjent” og vil bli publisert i løpet av neste uke og da vil jeg også legge ut tekst og link her på bloggen for de som er interesserte. Jeg forstod at det var i nettversjonen til magsinet TILT som gis ut av Landslaget for medieundervisning.
Tidsskriftet publiserer artikler om praktist arbeid med mediene, om mediepedagogikk og medieteori. I tillegg skriver de om nye bøker/filmer innen for mediefeltet. Tidsskriftet retter seg mot alle som jobber med media, lærere og medieelever.
Forresten, angående det innlegget om 5 om dagen som jeg nevnte i begynnelsen av uka, så fikk jeg en hyggelig kommentar fra Elisabeth som jobber i frukt.no.
Hun forteller at Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Og deres 5 om dagen-konsept bygger på helsemyndighetenes anbefalinger om at alle bør spise minst 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag, fordelt på halvparten frukt og bær og halvparten grønnsaker.
I 2011 skal de satse mye på det nye nettsted 5omdagen.com og har ønsker om å samle innspill fra folk som er opptatt av det å spise sunt. I den forbindelse lurer de på om de kan linke til mitt kommende innlegg om 5 om dagen.
Det kan de jo selvfølgelig. Ingenting er bedre enn å være med på å motivere andre med på det man selv brenner for og mener er viktig.
Jeg GLEDER meg til å begynne å skrive innlegget allerede. Merker virkelig at kosthold og helserelaterte artikler og blogginnlegg er noe som jeg bare elsker å skrive om. Og ikke minst også å snakke og informere om. (Dette merker vel stakkars Joakim og mine kjære foreldre kanskje bedre enn noen andre ;))
Uansett, følg med 🙂
– Silje Bjørnstad –
I overimorgen på samme tid har jeg juleferie!! I hvertfall fra skolen da. Skal jo jobbe litt da jeg først er her i Ås-låw.
Og skal faktisk jobbe litt i kveld også. Har kveldsvakt for Side2 i kveld, mens i morgen blir det intens eksamenslesing før doom-day og eksamen på onsdag fra 9 – 11.
Men nå er jeg klar for de siste nyhetene når det gjelder mote, julebordtips, norske og utenlandske kjendiser, sex og samliv. Anbefaler alle å besøke www.side2.no
samt den nye satsingen til Mediehuset Nettavisen www.side3.no.
Jeg er klar for jobb og har funnet det gamle Side2-nøkkelkortet, kjøpt dagens kaffe på Kaffebrenneriet (julekaffen deres i år er nyyyydelig!) og funnet frem lua, for ute er det jaggu kjøllig.
Ha en vidunderlig mandag.
– Silje Bjørnstad –
Ah, tipper det var mange som ble skuffa over silikonpuppe-innlegg med den iøynefallende overskrifta. Men beklager, jeg kommer aldri til å ta silikon selv om jeg sikkert er et prakteksemplar til å gjøre det. Jeg har nemlig venta på at puppa mine skal vokse siden jeg kom i puberteten, og jeg venter fortsatt. Men virkeligheten har begynt å ta meg igjen og jeg begynner kanskje å innse at jeg bare må leve med det som ikke er der, og vet du, det er helt greit.
Uansett, har noen problemer med det så er det jo nemlig deres problem.
Det var i hvertfall gøy å se hvordan statistikken over sidehenvisninger og lesere gjorde et hopp på grunn av innlegget og jeg lo godt da jeg så følgende:
Det ble fordobling på ett innlegg det gitt. Bare på grunn av noen silikonpupper som aldri har eksistert en gang. Kan ikke si jeg ble overraska, hehe, er bare gøy å bevise hva som interesserer folk og hvordan man skal få folks oppmerksomhet. Og siden jeg ikke har selve silikonpuppene så må jeg heller ty til utspekulerte og kyniske løsninger med bruk av ordvalg og overskrifter som innebærer erogene soner og kroppsdeler.
Nærmere titt på statistikk-kurven:
– Silje Bjørnstad –
Det er mulig flere som sperrer opp øynene av den overskrifta her og det er nettopp det jeg ville også. Føler du deg lurt? Vel, tro meg, du har blitt lurt på verre måter enn dette. Bare for å unngå misforståelser: Nei, jeg har ikke tatt silikon, og bildet er hentet fra google.
Det var bare ment som et eksempel på hvor mye en overskrift har å si og ikke minst at språk og ordbuk er makt.
Bare tenk på politikerne, uten å kunne klare å snakke for seg har de null sjans til å overleve. Et annet eksempel er jo journalistikken. Hvorfor begynner du å lese på en bestemt sak? Jo, blant annet fordi overskriften er med på å fange din oppmerksomhet.
Etter å ha studert kommunikasjon både på videregående og deretter 3 år på Høgskole-nivå har jeg blitt rimelig hyppig, mer eller mindre ubevisst, på å analysere både filmer, artikler og ikke minst måten folk ordlegger seg og måten de er på. Miljøskadd sier du? Definitivt, men kjære vene så interessant og lærerikt.
Poenget mitt er at det finnes en rød tråd gjennom oss alle. Måten man snakker på, retorikk, bruken av fremmedord og fagterminologi, kroppsspråk. Det sier så utrolig mye om en person. Et klassisk eksempel: Det er en grunn for at velkledde herremenn i mørk dress og slips, stresskoffert faktisk snakker med et høyere volum, vifter med armene, titter opp fra bakken og skaper øyekontakt med den eller de han snakker til. Jeg bruker ordet TIL og ikke ordet MED bevisst fordi det er nettopp det han gjør. Har du for eksempel opplevd å snakke MED en politiker noengang? Eller er det som oftest følelsen at man blir snakket TIL? Eller det som egentlig skjer er jo at du skal mobiliseret? Det er jo det de vil. Mobilisere deg til å stemme på seg selv. Det er jo forsåvidt også en morsom diskusjon og analyse… Etos – Patos – Etos – Logos… – Bestevennene til blant annet Carl I. Hagen.
Men tilbake til poenget, det er her jeg synes det begynner å bli gøy. Vi er så forskjellige når det gjelder å fange oppmerksomheten. Og det trenger nødvendigvis ikke å være ved at de står og roper og snakker med store ord og velformulerte setninger. En stille person som sier at “neida, ingenting er i veien” med et tomt blikk sier ofte mer enn tusen ord. En form for stille taler-evne-kunst om du vil. Det trenger jo for all del ikke å være måten en person snakker/ikke snakker på heller. Bare sjekk kroppsspråket, blikk osv. Kommunikasjon er nøkkelen til så mye – uansett hvordan man velger å kommunisere på så forteller det så veldig mye. Derfor stjeler slagordet il Nokia med en liten twist og lar følgende bli min konklusjon: Communication – connecting people.
Forresten, skal bli gøy å se lesertallet på akkurat dette innlegget i forhold til det forrige.. Det er jo ingen ukjent sak at “sex” og “kropp” selger..
– Silje Bjørnstad –
Den siste tiden er det flere og flere som har spurt meg om hvorfor jeg blogger. Selvfølgelig var det nå jeg skulle ha svart at jeg blogger fordi jeg ønsker å bli den som tar over blogg-Norge, jeg skal bli den nye Ida Wulff-Fotballfrue-Voe som er gift med en fotballspiller, får sponsa USA-reiser, leser tonnevis av motemagasiner samtidig som jeg arbeider med min nye singel. Men den gang ei.
Det er på ingen måte ikke et ønske eller en ambisjon jeg har, og hadde det vært det så hadde jeg nok gitt opp for lenge siden med tanke på at jeg har blogget aktivt i drøye 3 år. Og uansett, hvordan i all verden skulle jeg ha klart å havne på topplista?!
Ikke har jeg langt blondt hår, store pupper, tynne lange bein, eller et speilreflekskamera som tar helt smashing outfits-bilder. Ikke har jeg planer om å legge inn silikon, bli glamourmodell for så å bli med i reality-serie, “finne mæ sjæl”og deretter blogge om “min forandring” og være gjest i God Morge Norge. Ikke har jeg tid til å poste 4 blogg-innlegg om dagen samtidig som jeg skal ha minst 3 bilder i hvert innlegg. (Jeg bor for tiden i Spania som er verdens største U-land når det gjelder Internett-tilgjengelighet så jeg hadde ikke hatt sjans til å gjennomføre dette uansett) Ikke har jeg samvittighet til å late som jeg er 100 prosent fornøyd 24/7 samtidig som jeg skal poste bilder av meg på tredemølla svett og rød i trynet verre enn en solbrent brite heller, og samtidig smile bredt og late som jeg har løpt en mil når sannheten er at kilometer-telleren ikke har passert 500 meter en gang. Og for å være ærlig tviler jeg på at mine flipflops og ordinære hverdags-antrekk med “se-så-deilig jeg er-pose” og “kom-å-ta-meg-blikk” er så meget interessant for de fleste.
“Dagens outfit: Oversized tskjorte, miniminimini-shorts og handkleturban, kan jo faen ikke bli mer trendy og heit. (Skikkelig HOT med hodeplagg nå vett)” Gud jeg lo godt da jeg så dette bildet.
Og ikke kan jeg skryte på meg å være en halvkjent friidrettsutøver som er sammen med en ganske mer kjent skiløper som bruker hver anledning til å “tilfeldigvis” vise frem rompa si heller. Nei vet du, Rachel Nordtømme, du trenger ikke å bekymre deg for at jeg skal begynne med hekkeløp, finne meg en cocky langrennsløper for så å kontakte VG, fortelle at jeg har blogg og håpe på sponsorer.
Nei, som dere ser så hadde det funka svært dårlig med tanke på at jeg hverken har Rachel Nordtømme-ass eller “knekk-i-kneet-positur”.
Men tilbake til spørsmålet, hvorfor blogger jeg? Jo, for det første så elsker jeg å skrive. For det andre så er en blogg en fantastisk mulighet til å eksponere seg selv der man faktisk har muligheten til å skrive akkurat om hva man vil og formulere det på sin egen måte. Jeg har muligheten til å fortelle venner og familie hvordan jeg har det (for tiden hvordan jeg har det i Spania). Jeg har mulighet til å gi et inntrykk om hva slags person jeg er og hvilken personlighet jeg har og hvordan jeg skriver. Husk at alt man legger ut på internett blir der for alltid, så når eventuelle arbeidsgivere googler deg (Ja, 99% gjør det) så har de mulighet til å få et inntrykk av deg og kanskje huske deg bedre enn andre jobbsøkere. (Eller rett og slett stryke deg av listen avhengig av hva slags inntrykk du gir). Bloggen min blir som en CV som blir kontinuerlig oppdatert. Med linker og PDF-filer i bloggen kan man også legge ut arbeidsprøver og lignende. Også er jo blogging gøy! Jeg håper jo at folk er inne på bloggen min og på en eller annen måte smiler av det de leser. Og i tillegg er det alltid stas å dele erfaringer og lærdom, selv om jeg muligens ikke er den å gå til om du ønsker utdypende sminketips eller produktanbefalinger av kosmetikkmerker. (For den som bryr seg, jeg er trofast til min Loreal Beuaty Tubes og Sephora Lipgloss. Så det så.) Men dere skjønner greia.
Uansett, jeg kommer til å blogge enten om det er 0 lesere eller 1000 lesere. Fordi jeg vet at jeg selv liker å gjøre det. Og så egoistisk er jeg, jeg gjør ting jeg liker å gjøre. Exactly.
(Lesertallene har forøvrig steget til et tresifret nummer etter at jeg flytta til Spania, koselig å se at folk liker å få vite hvor varmt og deilig jeg har det, når jeg skal sole meg, ut å spise på Wok`n, spille volleyball og så videre. ;p)
Forresten. Jeg må klippe meg. Jeg må jeg må jeg må.
– Silje Bjørnstad –
Her er saken om 57 år gamle Ragnhild som ble flere år yngre etter å ha blitt sminket av stylist og makeup-artist Jon Lundemoen, samt få fikset øynebrynene sine av Fred Hamelten.
Flere bilder og hele artikkelen:
LES SAKEN HER!
(Nettavisen/Fotograf: Silje Bjørnstad)
(Nettavisen/Fotograf: Silje Bjørnstad)
I stad sa jeg ja til å jobbe dobbelt på jobb nummer to i helgen, altså som personlig assisent.
Det vil si 19.00-03-00 på fredag, 09.00-16.00 og 19.00-03.00 på lørdag, 09.00-16.00 og 20.00-24.00 på søndag.
Hmmm, noe sier meg at jeg kommer til å sove lenge på mandag.. Men jeg elsker jobben min og trenger penga, så null stress:D
Nå venter reunion med VGS-jentene, samt en date med bestissen min Silje Aaland <3<3<3
Ha en flott torsdag! 
– Silje Bjørnstad –
I dag har jeg vært på Jan Thomas Studio der jeg har laget en artikkel av ei 57 år gammel dame som fikk styling av makeupartist og stylist Jon Lundemoen (blant annet kjent fra TV2s "Sommertid") og øyenbrynsmesteren nummer 1 Fred Hamelten.
Les hele saken om test av Subhelse-maskin på Side2: Klikk her!
Nesten som å være på et meget behagelig diskotek! 😉
Eieren av Metriceklinikken, Sunny, er en av de hyggeligste og tryggeste personene jeg har møtt. Han er bare helt topp. Metriceklinikken tilbyr masse fancy stuff som hverken er smertefulle eller farlige. Sjekk ut siden her: METRICEKLINIKKEN. Subhelsemaskin som jeg testet i forbindelse med jobb kan brukes til å hjelpe deg med blant annet stress, depresjon, tretthet og gi deg mer energi. Lysspillet og varmen fra de ulike lampene gjør at maskinen kan stilles inn på flere program, og Sunny forklarte at denne type maskin brukes på flere sykehus rundt om i verden. Det er også et godt alternativ til mange som ønsker å bli kvitt cellulitter eller å slanke seg. 
Her blir jeg forklart hvordan maskinen funker og hva den kan gjøre for meg.
Skal bli flinkere til å blogge nå forresten, har hatt litt ferie og blir mye jobbing og skriving om dagene. Så oppfordrer alle også til å stikke innom Side2 og Nettavisen. 😉
– Silje Bjørnstad –
