Aiaiaiai, hva skjedde med at JEG  nesten begynte å bli en av de derre hverdagsbloggene som skriver om meningsløse trivielle ting og strikke-aktiviteter. DET må det bli slutt på.

Jeg husker tilbake til den tiden der jeg faktisk skrev halvmorsomme innlegg om spørsmål som dreide seg om hvor mye julestemning gir deg det egentlig å tørke seg i ræva bare fordi sauene på Lambi toalettpapir hadde fått på seg nisseluer i desembermåneden, eller frustrasjoner over idiotiske Rema1000-kunder som tror at kassadamer automatisk kan brukes til både hobbypsykolog og kokk ved å  komme med løsninger på diverse jobbproblemer og “jeg-vet-ikke-hva-jeg-skal-ha-til-middag-VET-DU??”- statuser.

Jeg skal komme tilbake på det nivået. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg begynte å blogge i 2007 og da var det fortsatt ganske så nytt. Dette var tiden før det braket løs med “dagens outfit?” og mammabloggere. som vil at alle skal se hvor søøøøøt nettopp DERES nyfødte baby er. Hey, they all look the same for me…… 
Men jeg begynte å se på hvordan blogging utviklet seg til å bli en del av det sosiale nettverket og ikke minst muligheten og det potensialet som ligger i en blogg.  Og jeg snakker ikke om i kommersiell sammenheng, men den muligheten du har til fremstille deg for både ukjente og kjente. Som jeg skrev i et tidligere innlegg:

“Jeg for min del ønsker å bruke dette potensialet i en blogg til å si noe om hvem jeg er, både privat, men også jobbmessig. Så man kan jo si at min blogg blir på en måte en CV som kontinuerlig oppdaterer seg: Bloggen gir et inntrykk av hvem jeg er, hva jeg interesserer meg for, og ikke minst hvordan jeg skriver og uttrykker meg – noe av hovedegenskapene til en journalist.

Målgruppe og kvalitet er viktigere for meg enn kvantitet: jeg vil heller ha et fåtall lesere som får noe ut av å lese bloggen min en tusen lesere som “bare er innom”. Enten det dreier seg om en underholdningsbehov, inspirasjon eller noe annet jeg kan bidra med.

Også er jo blogging gøy! Jeg håper jo at folk er inne på bloggen min og på en eller annen måte smiler av det de leser. Og i tillegg er det alltid stas å dele erfaringer, kunnskap og tips fra ekte personer og ikke bare retoriske reklametekster og fancy produktbilder.”

 Les mer: Ønskereprise – Hvorfor blogger du?

Så nei, nå er det slutt og tilbake med det jeg faktisk skal bruke bloggen min til. Å underholde og å informere. (Det kan jo være så mangt, alt er relativt så tenkte at dette var et trygt utgangspunkt) Uansett så skal jeg prøve å forholde meg til “trorjegskrivermorsomt-innlegg” samt innlegg om kosthold, oppskrifter og relevante ego-opplysninger som for eksempel hvor i verden jeg er for tiden samt hva jeg bruker livet mitt til. (Ja, folk spør!)

Det handler vel mer om det å finne sitt eget uttrykk.

Nå er første grunn for at jeg blogger for at jeg liker å skrive og jeg er bare nødt faktisk. Da er det jo samtidig greit å jobbe som journalist, hø hø hø.  Også er jeg seriøst bare helt rå på touchmetoden! “Se-på-tastaturet-mens-man-skriver” funker ikke lenger. Her skal det multitaskes! Så å skrive blogginnlegg samtidig som jeg kaster tennisball med hund, drikker kaffe, spiller wordfeud og leser dagens lokale papiravis er ikke noe problem.

Samtidig så håper jeg jo etter hvert at bloggen kan være med på å vise hvem jeg er for potensielle arbeidsgivere, nettopp derfor peiler jeg det mer inn på ernæringssaker og lignende, noe som jeg skal bli bedre på igjen etter hvert. Det er bare det med den derre tida som skal strekke til da vettu.

STATUS: Jeg  skal jo flytte 1.februar etter at forholdet mellom meg og eksen ikke var noe å satse på. (Ja, det var jeg som gjorde det slutt, og ja, det er viktig å poengtere for selvfølelsen min, ha ha nok en gang)

Nå for tiden er jeg hjemme på Hanshaugmoen hos mamma og pappa siden leiligheten i Oslo ikke var et underholdende sted etter at TV, internett, møbler og relevante kjøkkenting forsvant. Her er det et titallsminusgrader (Les: ISKALDT), men absolutt meget stas å være hjemme med mamma som butler og turglade gordon settere.

Så, det er litt sånn kaostisk stemning om dagen om hva som skjer osv, men jeg LOVER at det kommer flere oppskrifter, kostholdsinnlegg og lignende som faktisk flere har etterlyst (wheee) etter at flytting og lignende er gjort. Takk for tålmodigheten lissom. 😉

– Silje Bjørnstad – 

 
“Snur verden ryggen til deg, så snur du ryggen til verden” – Løvenens Konge. 

Bedre sent enn aldri, men her er sakene fra “Skal vi danse”.

– Klart jeg er skuffet

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

– Dette er jævlig bra!

Foto/Copyright: Paul Weaver/Nettavisen.

Først: Gøy å se at antall lesere plutselig hadde doblet seg i går!? Skjønner jo at oppskrifter og mat dermed er et populært tema å lese om, noe som lover godt for det jeg driver og studerer! 🙂 Lover også at jeg skal bli flinkere til å blogge om oppskrifter og det jeg har i meg, siden det tydeligvis er interessant å lese.. Hehe.

Men tilbake til overskriften. Det spørsmålet får jeg relativt ofte av både venner, familie, nye jobbkollegaer, gamle jobbkollegaer, medelever og så videre.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Og for å være ærlig har jeg ikke peiling på hvor jeg er eller eksakt hva slags jobb jeg har om et par år. Man vet aldri hva slags muligheter som dukker opp.

Det jeg derimot vet er at jeg dermed vil være ferdig med min andre bachelorgrad, nemlig ernæringsfysiologi. Jeg vet også at jeg ønsker å kombinere mine to utdannelser slik at jeg kan jobbe med min journalistiske utdanning sammen med et yrke som ernæringsfysiolog. Jeg er faktisk totalt avhengig av å skrive, jeg elsker å la fingerne bare gli over tastaturet, og ja, jeg elsker å kunne bidra i mediebildet enten det er gode, informative helseartikler eller heller mindre samfunnsnyttige kjendisnyheter. Jeg elsker det å dele informasjon, både visuelt, skriftlig eller direkte med kjeften min, enten det er her på bloggen eller i større sammenhenger. Jeg elsker å gi ernæringstips, forklare og fortelle om ulike matvarer og næringsstoffer, og å dele oppskrifter til de som ønsker det. 

Jeg elsker ernæring, mat og det faktum hvor mye kosthold, mat og drikke har å si for er person og kroppen, både fysilogisk, OG psykologisk. 

Folk som kjenner meg vet jeg ikke er redd for å si noe, enten det er direkte til enkeltpersoner eller å vise deltagelse i større forsamlinger. Ja, selvfølgelig var det dritskummelt å stå foran medstudenter første gangen for å holde et foredrag, men som min veileder sa den gang og som jeg tør å påstå gjelder for ALLE: “Øvelse gjør mester”. Det er bare å hoppe i det.
Nå velger jeg å se på slike type utfordringer som morsomt og en sjanse for å dele sin informasjon og eventuelle funn eller selvstendige konklusjoner DU selv har funnet ut. Og en annen ting, lurer du på noe når du sitter i et klasserom, i et møte eller i andre sammenhenger, så SPØR. Uansett. Det er det aldri noe å tape på.

Min bachelorgrad fra studiet “Medier & kommunikasjon” ga meg også kompetanse i det å arbeide som informasjons- eller kommunikasjonsrådgiver. Når det gjelder yrker og jobbmuligheter i fremtiden tenker jeg derfor at en “drømmejobb” for meg kunne være:

– Arbeide som ernæringsfysiolog og hjelpe med å tilpasse et kosthold til personer som har allergier, vil ned/opp i vekt og så videre, samt skrive og delta med artikler for et helseoglivsstilsmagasin eller lignende.

– Være med å fremme informasjonskampanjer på hvordan man kan bekjempe blant annet det økende fedmeproblemet her i Norge. Øke informasjonen, men også informere og praktisere løsninger for helse- og livsstilssykdommer som høyt blodtrykk og diabetes type 2. (Banalt sagt; “Alle vet for eksempel at man generelt bør spise mindre sukker og spise mer frukt og grønnsaker, men hvorfor gjør vi ikke dette da?” Jo, fordi det trengs mer fokus på det å nettopp gjennomføre dette i praksis. Å vite hva som er det sunneste valget hjelper lite når man fortsatt velger det som er minst gunstig for kroppen….Her trengs det tydeligvis hjelp.)

– Arbeide i et større selskap som informasjonsmedarbeider der ernæring og mat er den sentrale rollen. (For eksempel i Tine, Matprat.no, Bama og lignende selskaper) 

– Reise rundt på ulike instutisjoner der menneskene trenger informasjon og veiledning om hva som er et sunnere og bedre kosthold, samt VISE eksempler på hvordan de skal få til dette i hverdagen. (For eksempel i skoler og barnehager der man holder foredrag kombinert med et matlagingkurs der barn og elever selv får delta.)

Og et annet viktig tema som henger nøye sammen med nettopp mat og kosthold er aktivitet og trening!! (Bare så det er sagt.. 🙂 )

Vel, det var noen tanker hvertfall. Alt jeg vet akkurat nå er at jeg har funnet en topp utdanningskombinasjon for det jeg ønsker å arbeide med og leve av i mange år fremover. Jeg vet også at jeg aldri kunne ha hatt en jobb som ikke vil gi meg utfordringer der jeg ville ha sittet alene på et kontor fra 8-16 hver dag. For det første ville ryggen tatt knekken på meg (bokstavelig talt omtrent, siden den allerede hater meg etter at jeg sitter stille i 2 timer..) samt at jeg ville fort ha blitt rastløs og lei, og for det andre så elsker jeg å arbeide og å ha kontakt med andre mennesker.

Pappa lærte meg tidlig: “Se etter løsninger – ikke problemer”. Jeg støtter den filosofien.

– Silje Bjørnstad – 

…. klikke på denne linken:

Er du egentlig på lavkarbodiett? Det handler om livsstil.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

(Copyright: Nettavisen/Side2)

Jeg har laget en sak med lavkarbokosthold som tema, der ernæringsfysiolog Kristina Steinset kommer med noen viktige punkter det er verdt å tenke over. 

Kristina er utdannet ernæringsfysiolog ved Atlantis Medisinske Høgskole, samme skole jeg studerer på nå! Hun gjør det veldig bra, jobber blant annet med YT/TINE, Sunn Jenteidrett, og hun har startet sitt eget firma Sunn Fornuft.

Hun skriver også blogg! Sjekk bloggen hennes her: www.nutristina.blogg.no

– Silje Bjørnstad – 

Facebook er jo blitt en av de mest brukte og effektive sosiale mediene, men jaggu er det mange ting der man får vite som man ikke trenger å vite også, eller rett og slett dritt man ikke bryr seg om. Og etter noen år med ulike statusoppdateringer slengt i trynet sammen med litt analysering har jeg kommet frem til noen personlighetsgjengangere som preger rundt blant mine 480 “venner”. Ingenting må tas personlig, dette er bare den dere er… Enjoy!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Den “mystiske”: Dette er de som gjerne kommer med dype ordtak og filmsitater: “Veien blir til mens du går” “Livet måles ikke i antall åndedrag vi tar, men antall øyeblikk som tar pusten fra oss”. “Grip dagen i dagen, i morgen er det kanskje for sent…” Selv orker jeg ikke å engasjere meg så voldsomt mye for å analysere og finne ut av hva som egentlig menes av disse personene som heeeele tiden presser på med sånne voldsomme ordtak og uttrykk.. Jeg sier bare OK. 

Den festglade: “Ble kanskje et par øl eller ti for mye i går… Blir utilgjengelig resten av uka.”  eller “Jeg tror det var ganske så gøy på Onkel Donald i natt, men eh, har noen sett mobilen min eller?”

Nybakte foreldre: Åååååh, herregud, hvor skal jeg starte… Å få kid er tydeligvis det som er greia for tida, men ikke minst så virker det jo som det er enda kulere å fortelle resten av verden om det og alt det det innebærer!! Jeg skjønner at det er helt topp første gangen ungen deres sover mer enn 4 timer sammenhengende eller at det er kjempegøy når gullungen på fjorten måneder spytter ut igjen barnematen samtidig som han eller hun gjør helt crazy morsomme grimaser.. Men tror du seriøst resten av verden synes det er like interessant å vite om den ekle bæsjebleia til sønnen din fjortende gang på rad!? Og verst er jo de nybakte mødrene som gjennom dagen kommer med titalls flere statusoppdateringer som lyder omtrent noe som dette:
“Har ei lita urokråke som har holdt meg våken i HELE natt og som fortsatt ikke sover. TIPS??!?!?”
Og når først ungen endelig har sovna så kommer det plutselig en oppdatering der man kan lese:
“Ååååh, Mathias har endelig sovnet, men gleder meg til å han våkner igjen slik at vi kan kose sammen og gå trilletur i sola!”
Og sammen med disse statusoppdateringene så er det selvfølgelig alltid med bildeopplastninger, direkte fra mobilen så klart…. 

Den som med vilje sier A, men ikke B: Jeg kaller nok en sånn person for den kanskje litt forvirrede eller deprimerte med et enormt behov for oppmerksomhet: “Skulle ønske ting var litt annerleders, men er jo ikke overrasket at jeg igjen ble lurt…”. “Visse personer fortjener ikke å leve…” “Er så lei av å bli skuffet, nå er det nok”. De vil at andre folk skal lure på og spørre og kommentere om hva galt som har skjedd, men allikevel så forteller de aldri hva som er problemet. Jeg trykker bare på “Hide” når jeg ser en slik oppdatering blafre opp på de nyeste statusoppdateringene…

Den nyforelskede: Alle har minst èn slik en på vennelista. Den nyforelska gutten eller jenta som bare bombaderer oss og sin nye flamme med statusoppdateringer med fuckings all slags mulig kliss og hjerter og “nuzz” og “savner deg” så det ikke er måte på. Eksempel: “Gleder meg til gogutten min kommer hjem slik at vi kan spise middag og se på film sammen. Savner deg sånn! Elsker deg kjekken <3 <3 <3 ”  

Den utleverende: Håper ingen tar det ille opp, men dette er gjerne de som rett og slett ikke har et liv utenom Facebook som må fortelle om alt, klage om alt og spørre om alt via sin Facebookprofil fordi de enten er hjemmeværende alenemødre, sykemeldt på grunn av “hodepine” eller de arbeidsledige som lever på NAV fordi de rett og slett tjener mer på å sitta på ræva hjemme i sofaen istedet for å komme seg ut i arbeid. Et eksempel:
“Ser det meldes regn på TV2 hele neste uke også, er så drittlei dette været! Hva skal man finne på da? Har skikkelig migreneanfall i dag, er så lei av dette nå!!  Får da snart besøk av @Karianne, og tror det blir kebab til middag på oss i dag også gitt! Gleder meg til det! Hihi! Og så kan det jo hende det blir en liten tur ut på byen hvis hodepinen forsvinner. Hihi! Noen flere som skal ut i dag ell?”

Den travle og flinke: “Førstemann på Elixia klokka 6 i dag, deretter 7 herlige og effektive timer på jobb, middagen er spist og husvasken tatt så nå sitter jeg og koser meg med mørk sjokolade og et glass pepsi max før Frustrerte Fruer kommer på skjermen. Velfortjent! 😉 ”   Ooooook, gratulerer til deg liksom.

Den selvopptatte: I denne kategorien havner nok jeg selv. Dette er de som hele tiden prakker på andre med selvskrevne blogginnlegg, linker til artikler du mener andre bør lese og ikke minst så disser man hvertfall ingen andre enn seg selv i selvironiske statusoppdateringer. Her er det DU og din karriere som gjelder og jeg skammer meg ikke en gang. 

Forresten… Jeg burde oppdatere og finpusse vennelista mi på Facebook veldig snart merker jeg..

– Silje Bjørnstad – 

Forrige uke fikk jeg en forespørsel fra tidligere studievenninne fra Høgskolen i Oslo, nemlig Anita Gudbrandsen som nå arbeider som journalist hos studenttorget.no, om jeg kunne tenke meg å svare på noen spørsmål angående studentlivet her i Sør-Spania.

Sånne ting synes jeg jo bare er gøy og i går ble intervjuet publisert på nettet. Og siden jeg selvfølgelig driver med aktiv selvpromotering skulle det vel bare mangle at jeg gir dere linken, så klikk her for å lese saken.

– SIlje Bjørnstad –

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Da jeg skulle logge meg inn på blogg.no i dag kom denne nyheten opp på fremsiden:

Klikk her for å se hele linken.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Blogg.no betaler deg for å blogge!

Altså, hvor lavt er det mulig å synke?!?

Etter at det ble kjent at Voe mest sannsynlig skal begynne å blogge på en ny bloggerplattform virker det som nå alle de ulike nettstedene som tilbyr blogg gjør hva som helst for å holde på de bloggerne de har. (Les hele saken fra God Kveld Norge: Voe gjør blogg-comeback)

Hele konseptet rundt blogging blir jo borte om det kun skal dreie seg om å tjene penger ved å ha den bloggen som inneholder flest innlegg med flest besøkende og med flest kommentarer. Det kommer jo til å bli haugevis med blogginnlegg som ikke inneholder noe kvalitativt form for innhold, men bare masse innlegg slik at det ser ut som en kjempeaktiv blogg. Og de flaue kommentarene i ligaen “Åh, så fin blogg – kommentere tilbake?”-setningene vil jo bare eksplodere enda mer fordi dette vil øke trafikken, mens leserene og de som kommenterer egentlig ikke har noen mening for hvordan bloggen ser ut eller aner hva det egentlig står i innleggene. Blogging er vel ingen konkurranse? Blogging er en fantastisk mulighet til å eksponere seg selv, gi av seg selv, og en mulighet dele sin kunnskap om ulike temaer med andre – altså en kommunikasjonsform der man kan dele tips og erfaringer uavhengig om man kjenner hverandre personlig eller ikke. Jeg synes det er kjempeflott for de som har bloggen sin som en jobb og faktisk tjener penger på den, men det sier seg selv at det ikke er plass for alle.

Et ønske om å tjene penger holder ikke om man skal være en blogger – bloggingen må gi deg mer enn det. Begynner du å blogge fordi du sitter med et skjult kapitalistisk hunger der kvantitet står i sentrum i stedet for kvalitet, ja, da mener jeg at du har misforstått hele poenget med å blogge. I tillegg er mange av de som blogger på plattformen blogg.no i tenåringsårene og mange av de som blogger ser muligens ikke potensielle konsekvenser som kan ødelegge for deg senere i livet.  Tenk bare på hva fjortisjentene kan finne på når de får dette dollartegnet i øynene. Vil de for eksempel bruke mer penger på kule merkeklær for å få “enda bedre” outfit-bilder? Eller vil de kle seg mer utfordrende og vise mer kropp og hud for å få flere lesere? Vil de begynne å bruke så mye tid på bloggen sin slik at det går utover utdanning, aktiviteter og sosiallivet? Og da snakker jeg ikke om sosiallivet på Facebook eller MSN.

Nei, beklager, dette ble liksom for dumt for min del. Jeg blogger selv på blogg.no. Det har jeg gjort i over 3 år og det kommer jeg nok til å fortsette med enten om jeg er på 110.000 plass eller 10.plass på en eller annen jævla liste. Jeg vet hva bloggingen gir meg, og jeg vet også hva min blogging gir andre – det holder for min del.

– Silje Bjørnstad –

I fjor fikk jeg forespørsel fra en av mine tidligere lærere og forelesere fra Høgskolen i Oslo om jeg kunne ha et mini-foredrag om bacheloroppgaven min til andre kommunikasjons-studenter ved HiO. Dette ville jeg jo, og litt av greia var også å bruke sosiale medier til å ta kontakt og gjøre sånne ting uten at man må være fysisk tilstede i samme rom. Dermed ble jeg kobla opp via Skype der samtalen og videobildet ble vist for klassen i Oslo og jeg satt nede her i Spania. Nå har jeg blitt spurt enda en gang om jeg kan snakke litt om helsekommunikasjon og om mitt studiet her i Fuengirola, også denne gangen via Skype. Jeg synes jo dette bare er kjempegøy og sa selvfølgelig ja. Så i dag må jeg huske å foreberede meg litt og lage en oversikt om hva jeg skal si! Så huskelapp til meg selv: Husk penn og papir med ut til solsenga i dag.
Denne gangen må jeg også snakke på engelsk siden det er utvekslingsstudenter som ikke skjønner norsk i klassen i Oslo. Blir spennende! 🙂

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Sosiale medier gir uten tvil både forelesninger og den pedagogiske undervisningen et løft og gjør det hele mer interessant og også tiltrekkende for “datagenerasjonen”.  Mine forelesere bruker jo også en del Youtube-klipp og artikler fra Internett i presentasjonene her i Spania. Sosiale medier byr på nye og kunnskapsrike læremåter som bare man helt klart må og vil bruke mer av i årene som kommer. Så her er det bare å blogge i vei og oppdatere Facebook-statusen (med måtehold selvfølgelig) og google seg frem til interessante og underholdende Youtube-klipp og ikke minst holde seg oppdatert hvor og hva politikerne og kjendisene gjør med hjelp av Twitter.

– Silje Bjørnstad –

(Bildet er hentet fra Google)

Hvem har vel ikke hørt “Du må tøye ut! Eller så blir du så stiv og støl at du ikke klarer å gå i morgen!”

I forbindelse med en forelesning om muskler og skjelettet på skolen her i fjor høst så hadde vi en veldig flink foreleser som heter John Magne Kalhovde. Og i en av timene så nevnte han: “Det hjelper ikke å tøye for å unngå stivhet og støle muskler”. Denne setningen brant seg fast hos meg, så da jeg jobba hos Side2 i desember tok jeg kontakt med John Magne for å høre om han var interessert i å lage en artikkel om dette temaet samt utdype og forklare hva han mente med dette.

(Copyright: Nettavisen/Side2)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

(Privat)

Blant annet så sier han følgende:

John Magne sier at stølhet oppstår når vi utsetter musklene for uvante belastninger, og at stølhet skyldes mikroskader i muskelcellene.

– Ved slike skader lekker det forskjellige stoffer ut av cellene som påvirker nervecelle i lokalområdet, dette opplever vi som smerte. Etter noen få treningsøkter så vil muskelen tilpasse seg, og skadeomfang som påføres muskelen ved hver treningsøkt reduseres betydelig, forklarer han til Side2.

– Dermed oppstår stølhet ikke like lett ved samme påkjenning. Bruker vi muskelen på en annen og uvant måte, eller har en periode uten trening, vil imidlertid stølhet komme tilbake sier han.

Hva kan man gjøre for å unngå stølhet etter en treningsøkt?

– Det er en god regel å starte og avslutte alle økter med rolig aktivitet som stimulerer blodsirkulasjonen, forteller John Magne.

Han sier at du ikke trenger å kutte ut treningen selv om du er støl, men det er likevel viktig å ta det rolig.

– Det går fint an å trene selv om man er støl, men vær forsiktig med å utsette muskulaturen som er støl for tung belastning. Er du støl i bein muskulaturen er sykling eller svømming en mer skånsom belastning enn løping. Uttøyning kan faktisk forverre situasjonen fordi du strekker på en muskel som allerede er skadet, unngå derfor overdrevet grad av tøyning etter intensive styrkeøkter.

John Magnes beste råd for å unngå stive og støle muskler er å forebygge med regelmessig og variert trening.

Les hele artikkelen her: – Hjelper ikke å tøye

Jeg gjorde forresten en annen sak med John Magne også, den handler om hvordan du bør legge opp treningen, intensitet og hvordan du når målet ditt.
Les hele artikkelen her: Er du en jo-jo-mosjonist?

Så til alle gymlærere, personlige trenere, ivrige og ikke-ivrige mosjonister som tror de er dårlig trent fordi de er stiv og støl dagen etter en treningsøkt: det trenger ikke å bety at du har dårlig kondis eller er i dårlig form, men du har utsatt en muskelgruppe får uvante bevegelser og belastninger.

– Silje Bjørnstad –

Bloggfeberen herjer uten tvil her i Fuengirola. Ser at stadig flere i klassen skaffer seg blogg og ikke minst markedsfører seg med Facebook (noe som jeg forsåvidt har gjort lenge :p ).

Foreløpig har jeg sett at Gøril, Carolina og Ane har skaffa seg “offentlig dagbok på nett”.

Sjekk ut deres sider her:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gøril – villvilla.blogg.no
Carolina – calorina.blogg.no
Ane – anechristinas.blogg.no

Jeg har forresten blogget aktivt siden 2007, og jeg møter stadig på spørsmålet: “Hvorfor blogger du?” Dette har jeg skrevet om flere ganger, se det seneste innlegget om dette: KLIKK HER.

Det er også mange som spør om hvor mange lesere jeg har, og igjen så vil jeg bare presisere: kvalitet fremfor kvantitet. Heller at 10 personer synes det jeg skriver er underholdende, fremfor at 1000 stykker (og merkelig nok der 999 av de utgjør en gjennomsnittsalder på 13…) klikker seg inn på bloggen for å gi følgende kommentar: “Åh, så fin blogg, kommenter tilbake?!” Men for de som spør, jeg har tidligere sagt at antall lesere har blitt tresifret etter at jeg har flyttet til Fuengirola, og jeg har den siste tiden fått flere hyggelige tilbakemeldinger fra både privatpersoner og andre relevante fagpersoner (med fokus på ernæring) som gjør at jeg fortsetter med å blogge i den stilen jeg har gjort de siste årene. Dette betyr jo da litt personlig innhold, litt kosthold, oppskrifter, helse og underholdning der fellesnevneren er inspirasjon og å få folk til å smile eller føle nytte av det jeg skriver om.

Er du derimot interessert i statistikk så er jeg registert på blogglisten.no. Der ser man antall sidehenvisninger, antall lesere og gjennomsnittsbesøkende per dag.  Blogglisten er knyttet opp mot Nettavisen og Side2. (forøvrig verdens beste og morsomste arbeidsplass med verdens beste kollegaer. Regner selvfølgelig at sjef og redaktør Gaute-Braute leser min, så derfor må jeg så klart smiske litt, men jeg er bare ærlig.)

I tillegg så må jeg skrive ellers så blir jeg gæren. Jeg ELSKER å skrive, bare la fingrene gli over tastaturet enten det er å skrive meningsløse kjendisnyheter, bokanmeldelser, nyttige helseartikler eller private opplevelser som forhåpentligvis blir formidlet med en viss form for underholdningsverdi. Skriving for meg er som en hobby og en form for terapi – avkobling/mindre stress. Så jeg skjønner at bloggfeberen herjer og jeg skjønner hvorfor fenomenet fortsatt bare vokser og får stadig en større og viktigere plass i hverdagen, i samfunnsdebatten, i markedsføring og så videre. Det er en grunn for hvorfor jeg skrev bacheloroppgave om “Voe” og blogging for å si det sånn. Blogging fascinerer meg, og jeg blir stadig mer fascinert av makten de største bloggerne har. Men det er ikke bare makten og påvirkningen som jeg fascinerer meg, men også nettverket og muligheten til å knytte kontakter som er der. Her er det bare å ta i bruk det man har! 🙂

– Silje Bjørnstad –

Denne lille sølvgråboka her drar jeg med meg overalt i tilfelle jeg bare kommer på noe jeg har lyst til å skrive om. Som jeg har sagt tidligere, jeg lever på notatbøker, gule post-it-lapper og huskelapper på mobilen. 😀