Vi er i Thailand!

Allright, sorry for lite blogging, men når man er ute på reise så skjer det gjerne en del som gjør at man ikke tenker på å blogge hver eneste dag. Uansett, etter en laaang tur fra Malaysia og over grensa til Thailand i går har vi endelig kommet til Koh Phanang. Her skal vi være i tre dager og grunnen til at vi reiste hit var fordi vi vil være med på Half Moon Party som er 10.mai! Egentlig er det vel FullMoonParty som er den største greia, men når det arrangeres er ikke vi her, så da får man ta til takke men det man kan være med på! 🙂

Oppdatering: Etter 2 netter i Kuala Lumpur reiste vi videre i Malaysia og til et nydelig sted som heter Penang. Her var det tydeligvis de “rike og mer velstående” Malaysia-folka som holdt til, masse flotte hus, hoteller og grønne områder. Vi ble kjent med en fra Australia som vi blant annet leide bil sammen med. Dermed kom vi oss litt rundt på Penang, blant til både “Nature Park” med 1 times gåtur i skikkelig regnskogjungel, Monkey Beach med naturligvis en haug med apekatter, og en lang sandstrand der vi prøvde både “Banana Boat” og “Jetski/Vannscooter”. Jetski-turen var helt vilt gøy, jeg og Eirin lo seriøst sammenhengende i 20 minutter, og sånne ting kan aldri gå for fort!! Dette skal prøves flere ganger! Hotellet vi lå på var forresten helt sykt. 4stjerners med svømmebasseng og Spa funker for oss, hotellfrokosten var slik som hotellfrokoster skal være og vel så det, vi hadde kingsize-room med kingsize-bed. Vi vet å leve backpacker-livet “Norwegian Style”. Begge kjørte også bilen vi leide, første gang vi sitter på med hverandre kjører vi med en bil med rattet på feil side OG på feil side av veien. Jeg har ikke en gang med meg førerkortet mitt… (Sorry mamma). Men null skade skjedd, vi har bevist at vi ER gode på å kjøre bil, enten vi kjører på venstre eller høyre side av veien.

”Pompel & Pilt” tar splitthopp og knebøy i solnedgangen i Penang.


Hotellrommet vårt i Penang.


“In the jungle, the mighty jungle..”


Etter noen dager i Penang skulle vi videre til Thailand. Vi bestilte buss/van/båtbillett dagen før vi reiste. Tidstabeller er tydeligvis oppskrytt her i Asia, vi skulle reise klokka 12.00, og var avgårde cirka klokka 13.00. Men det kunne jo vært verre. Etter altfor mange timer i en fullstappet van med noe som knapt kan kalles air condition og etter 3-4 passkontroller, var vi i Thailand og planen var å ta båten videre til Koh Samoi, være der 1 natt og ta båten videre til Koh Phanang neste dag. For å si det sånn, thailandske og malaysiske reisearrangører er ikke alltid å stole på, så når vi skulle ta båten til Koh Samoi fikk vi beskjed om at det ikke gikk båt dit og i tillegg at billetten vår ikke var gyldig. Klokka var 23.00 på kvelden, vi hadde reist i 11 timer og selv om vi allerede hadde booka 1 natt på ett hotell på Koh Samoi var vi mest keen på å bare komme frem til et sted. Dermed bestemte vi oss for å ta dagens siste båt til Koh Phanang som akkurat skulle til å reise og som ville være fremme cirka klokka 6 morgenen etter. Vi betalte sikkert altfor mye for den j… båtbilletten, men vi er bare glade vi slapp å overnatte i en mørk bakgate på havna sammen med stressa og pengeinnkrevende thailandske menn. (Igjen, slapp av mamma, alt bare vel!)

Vi kom i hvertfall frem til Koh Phanang i dag morges og jeg sov faktisk 4-5 timer på den nattbåten som var utstyrt med “senger”. (Det vil si 5 cm harde madrasser som lå ved siden av hverandre i et større rom der vi var tilsammen omtrent 30 stykker) Etter båtturen tok vi taxi til hotellet og skal si det var godt å komme frem!!! Resten av dagen har gått med til sløving i sola, avslapping i bungalowen vår, gåtur på stranda og en HERLIG middag på hotellrestauranten. Vi bare ELSKER maten her i Asia!!! I tillegg er det bursdagen til Eirin i dag, hun er nå offisielt 23 år gammel!! 😉 Dermed har vi spandert på oss 90 minutters aromamassasje og ansiktsbehandling, og vi har prøvd massasje både i Filippinene, Bali og Malaysia, men denne massasjen var seriøst den beste vi har opplevd. Er det noe de thailandske damene kan så er det å kna og gnikke på kroppen din. Gjerne bare sette deg opp i bru også, for plutselig ligger det en thaidame under deg med beina i ryggen din og føtter som tramper og gnur på både ribbein og hofter. Deilig!

Og til deg Eirin: Selv om det ble en litt ikkeplanlagt start på bursdagen din så håper jeg du har hatt en fin dag alt i alt! Du er bare en helt fantastisk og herlig person. Unik er du, og du får meg alltid til å le. Du ler jo 23 av 24 timer i døgnet. Digger deg! GRATULERER MED DAGEN!!! 🙂

Forresten: Asiatere med silikon er feil. (Quote: Eirin Rogn)

Forresten igjen: Hvorfor bare ikke slå sammen Malaysia og Thailand? Så kan det hete “Thailaisia”. Slipper å kjøre gjennom grensa og hoppe ut og inn av bilen 20 ganger på grunn av “immigration controll.” (Silje tenker høyt…)

 Og en siste liten ting, jeg og Eirin har allerede begynt å grue oss til hjemreisen. Vi vil ikke hjem!! Og vi fatter ikke hvorfor ikke flere reiser når de har muligheten?! Det er verdens beste følelse!! VI VIL BARE REISE MER MER MER!!!

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –

(Også må jeg benytte sjansen til å fortelle “tøffel-kjæresten” min at jeg savner deg så kjempemass

Singapore – Kuala Lumpur neste

Etter Bali ankom vi Singapore på fredag kveld, og her har vi hatt 2 hele dager som har gått så altfor fort! Singapore er jo bare en helt topp storby, her har de ALT!! Og alt er veldig high-tech og nytt. Forresten, automatiske vasker, automatiske såpedispensere og automatiske toaletter som flusher av seg selv må jo være noe av det mest geniale som finnes for å forebygge store bakteriekilder og potensielle sykdomssmitteområder. Singapore er forresten også en av verdens reneste byer, her kan du nemlig fort få bot om du for eksempel ikke kaster søpla di i søppelkasser eller hiver tyggisen din på fortauet. Det siste der er forresten ikke så vanskelig å unngå siden de ikke selger tyggis i denne byen!! Ah, det er vel det eneste som er negativt med Singapore: NULL TYGGIS til salgs! Jeg som er sterkt  tyggegummiavhengig har aldri spist så mye “munndrops” og “Fishermans Friend” som jeg har gjort de siste dagene…

Singapore kan blant annet by på høye bygninger med interessante løsninger og arkitektur, DIGRE shoppingsentre, Sentosa Island, kunstige øyer/strender, Little India, Chinatown og Universal Studios-park bare for å nevne en bitteliten brøkdel. Jeg og Eirin farter videre opp til Kuala Lumpur i Malaysia i morgen og skal være der 2 netter før vi skal til et annet sted i landet som heter Penang. Vi skulle gjerne hatt noen netter til Singapore fordi vi liker oss så godt her, alle er så supervennlige og det er så organisert og trygt å farte rundt her. Men vi gleder oss selvfølgelig også til ferden videre!

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –

(Bilder på Facebook!)

 

Gjesteblogger (Eirin Rogn)

Da har marekattene allerede vært en uke på Bali, tiden går så altalt for fort! Selv om vi egentlig ikke gjør noen ting, så suser tiden bare avgårde og vi er allerde halveis på reisen vår! :O

Mest av tiden har gått til sløving i sola, og begge to endte opp med heteslag. Bortsett fra at begge surret rundt som to stupfulle kyllinger gikk det faktisk veldig bra, brune ble vi! 😀

En kveld ble vi kjent med en tysker og han skulle vise oss hva nattelivet i Bali hadde og by på! Vi dro til et utested og det tok ikke lang tid før vi oppdaget at vi faktisk var på et “kjøttmarked” Det krydde av halvgamle surfere fra Australia, som ikke la skjul på hva de var ute etter!  Plutselig hadde tyskeren vår sneket seg hjem, men han slapp ikke unna så lett. Vi fant hostellet han bodde på og fikk vekt han igjen, så tuslet vi på stranden og snakket om alt fra dvergefobier til karlsvogna. Han skulle reise til flyplassen klokka 04.00, vi var på stranda til klokka 03.30, og han fulgte oss til og med helt tilbake til hotellet vårt fordi 4-5 lokale “Balinesere” skulle ha oss med på både “transport yes, transport???!” og “sexpor, hah, you want sexport?? Haha!”.. (Uttales forøvrig med ganske så gebrokken engelsk). Forhåpentligvis kom han seg på sitt hostel igjen, fikk henta tinga sine, fikk tak i en taxi og rakk flyet sitt.

En dag leide vi oss en sjåfør og kjørte rundt på øya på forskjellige steder som jeg ikke husker navnet på (Silje skriver sikkert om det senere) (Silje kan skrive om det nå: Blant annet Ubud, Uluwatu, og Jembaran Beach eller noe lignende) det var hvertfal kjempefint å få se litt mer av øya! Vi var blant annet på et tempel med mange personlighetsforstyrrede apekatter, to av de bestemte seg plutselig for å stikke av med flipfloppene mine. Så jeg tusler rundt her uten sko! Vi var også på et restaurant som lå på stranden og så på solnedgangen, romantisk!



Ellers har Silje testet surfe-ferdighetene sine. Hun fiksa det lett, og var proffen sjæl etter kun en time! Og jeg har testet fiskepeeling. Er vanskelig å forklare, så det må bare prøves! Jeg garanterer silkemyk hud!

Vi var også på en ridetur langs stranden, det var gøy!

Vi testet forresen utelivet på nytt i går (kvelden før vi skal reise liksom, bra planlagt når man skal rekke frokosten før kl 10 og utsjekking innen kl 12..) Men vi fikk da hvertfall shaka ass`n sammen med cirka tusen australiere (og kanskje et par svensker om man er heldig.) Forresten 2-for-1-dealen gjør susen, men air condition hadde vært fint når man svetter som en gris fordi det er 30-35 varmegrader selv på nattestid. Forresten, Silje: Hvorfor søler du Sprite Zero i senga rett før du skal legge deg? Må være dumt.

I kveld er det off to Singapore!:D

  • hvorfor har du en agurk på hodet?
  • jeg har det hver onsdag.
  • Men det er torsdag i dag.
  • Oisann, da må jo folk tro at jeg er gal.

– Eirin Rogn –





 

 

B-b-b-bali!!

Ubevisst har vi tydeligvis falt for destinasjoner som begynner på bokstaven B på vår lille reise i Asia: Boracay – Borneo – og nå Bali!

På fredag kveld ankom vi denne øya som er elsket av bryllupspar og australske partyglade surfedudes, herlig blanding ikke sant? Det første hotellet vi ligger på er N-I-C-E!!! Her snakker vi supersixe-kingsizebed, flatskjermTV, kjøleskap med gratis forfriskninger, superbillig og digg roomservice og nødvendig aircondition. For varmen er fortsatt med oss og sola steiker! Jeg har blitt rødbrun på kroppen og blond i håret… Aftersun er for tiden min beste venn.

Ellers så må vi passere og faktisk gå igjennom et gigantisk shoppingsenter for å komme oss til stranda, fantastisk planlagt av Bali-folka det der, for der bugner det av butikker som Topshop, Roxy, Puma, Nike, RipCurl osv. I tillegg er det flere tusen vesker og solbriller ALLE steder og både jeg og Eirin fikk oss et par fine super-fake solbriller i går. (Mitt første på hele turen faktisk, men et par døde på Boracay, så egentlig så var det nødvendig)

I kveld skal vi se på solnedgangen på Kuta Beach, stikke innom Hard Rock Cafe og i løpet av uka skal vi helt sikkert teste utelivet, samt få oss en liten rundtur på øya. Også har vi store planer om å få til “horsebackriding in the sunset on the beach”” mens vi er her! 😀

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –

Pokker, bildeopplastingen på blogg.no funker ikke i dag, men har lagt ut noen nye bilder på Facebook. 🙂

Water rafting in Borneo!!

Allright, rafting er bare dødsgøy, litt skummelt og sinnsykt kult. I dag har jeg og Eirin  nemlig rafta 19 kilometer i en av de derre kingsize-gummibåtene i en STOR elv med regnskog på begge sider av elva!! Rafting i Sjoa blir bare barnemat i forhold. Vi så ut som to malplasserte marikatter med en så altfor stor hjelm og så altfor liten flytevest, men for et kick! Båten tippa over en gang, og jeg og Eirin havnet selvfølgelig under båten. Masse vann i kjeften og febrilsk veiving med hendene hjalp ikke akkurat når vi var under vannoverflaten, men vi overlevde jo så ikke noe å klage på. Vannet var forresten dritdeilig og avkjølende når man rafter i 35 grader. Vi har også to cd`er med bilder, men siden mini-PC`er ikke har CD-rom så må nok de bildene vente med å bli publisert. Kanskje like så greit. Eirin ler fortsatt av de forferdelige bildene, hun har ledd i 4 timer nå. Jeg griner av de samme bildene.

Ellers så merker vi at det å bli kjent med folk i Borneo er intet problem, enten man bor i jungelen eller på 3-stjerners hotell. Her banker det folk på i tide og utide, ellers så ringer de fra resepsjonen og sier at noen står og venter på oss. (Ingen fare mamma, ingen som har prøvd å kidnappe eller voldta oss. De trenger jo ikke det når vi møter opp frivillig. Neida, jeg tuller.)

 Vi ler omtrent hele tida og har det så ufattelig gøy ute på tur. Uka på Borneo har gått sinnsykt fort fort, og i morgen skal vi videre til Bali!

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn – 

Slenger med noen bilder fra hengebro-gåing og bading i en foss fra regnskogen:

 





Bildeopplasting funker!!! :D

I dag er virkelig dagen der alt mulig rart skal ordnes og fikses!:D Vi har nemlig fått nyvaskede klær levert på døra, nettbanken min funker igjen, jeg har snakket med mamma på Skype og bildeopplastingen her funker!

Mange av bildene ligger på Facebook også, men her er hvertfall et par bilder fra Boracay.


Solnedgang White Beach – Boracay, Filippinene.

Shit, nå skal vi visst ut! Men legger ut flere bilder i morra! 🙂

Silje & Eirin



Hvor skal jeg starte?

Ah, ja hvor skal jeg starte? Vi har opplevd så sinnsykt mye de siste dagene og Borneo er bare en helt fantastisk unik øy som har ufattelig mye å by på, både av jungelliv, regnskog, dyr og mennesker. Og hvis du tror det er varmt med 30-32 varmegrader på “White Beach” i Boracay, så er det ingenting mot den varmen og luftluftigheten som møter deg i regnskogen i Borneo! For her er det vaaaaaaaaaaarmt! Men varme liker vi, så for all del, jeg klager ikke. 
Uansett, etter så altfor mange timer venting og flyging hit og dit kom vi oss til Kota Kinabalu (hovedstaden på øya) og siden vi hadde booka en 5-dagers wildlife-safaritour stod det en hyggelig mann med skilt med navnene våres da vi ankom flyplassen. Derfra ble vi kjørt til et hotell vi skulle sove på første natta, og vi ble fortalt at vi skulle ta ENDA et fly (innenriks) neste morgen for å komme oss til første stopp på turen. Men vi kom oss opp klokka 05.00 for å rekke flyet, og etter en 45minutters flytur var vi fremme i Sandakan der vi skulle til et “rescue-wildlife”-senter med blant annet orangutanger! Så etter 5-10 minutters gåing i fuktig og varm regnskog kom vi frem til foringsplattformen, og vi ble fortalt at noen ganger kom det orangutanger, og noen ganger ikke. Vi var heldige og fikk se 2 orangutanger og 1 orangutangbaby samt noen andre morsomme og sultne apekatter. Gøy var det hvertfall!

Etter dette skulle vi kjøre båt dypere inn i den større og mer øde regnskogen og med to motorer på 85 hestekrefter hver så er det veldig bra at hverken jeg eller Eirin blir sjøsyke eller er redd for høy fart for å si det sånn, for her gikk det unna! Det har vært mye båtkjøring de siste dagene, og når vi legger oss ligger vi nesten og vugger i senga. 
Det er helt ubeskrivelig å sitte i en båt og kjøre på det brune leirefargede elvevannet omgitt av tett regnskog på begge sider og vite at under deg finnes det flere hundre krokodiller mens du speider etter ville apekatter, fugler, slanger og andre dyr i tretoppene når du cruiser forbi. For av og til bråstopper båten fordi guiden har fått øye på noe. Vi drog også på ettermiddags-safari med båten og vi har fått sett masse apekatter (har mistet tellinga, men vi har hvertfall sett 6 ulike arter blant annet neseaper), ulike fugler, sommerfugler, insekter, DIGRE firfisle, slange og vi så også en krokodille, nesten hvertfall.. Alle de andre på båten så den, jeg så så vidt halen og Eirin så den ikke i det hele tatt, men men, den var da der.

Etter middagen på kvelden ble jeg og Eirin sittendes og snakke med en av guidene og to av guttene som jobber på resorten. Det er kanskje dette jeg synes er det beste ved å reise, og bli kjent med de lokale menneskene og å høre deres historier. Det setter virkelig ting i perspektiv. For vi er virkelig noen utakknemlige og selvopptatte beist, og vi aner ikke hvor heldige vi er og hvor takknemlige vi skal være for at vi er født i Norge og har alt som vi både trenger og ikke trenger. Ting vi ser på på TV eller leser i nyheter er noe som så vidt rører samvittigheten din i et par minutter, og så er det glemt igjen. Det å snakke og å lytte til personer og deres historier og meninger i virkeligheten blir så ekte og så nært – det man hører treffer deg bare rett i hjertet. Jeg skal ikke fortelle noe detaljert her nå, men særlig denne kvelden med disse 3 guttene gjorde så inntrykk. De fortalte egentlig ikke noe kjempetrist eller leit de hadde opplevd heller, de bare fortalte om livssituasjonen og deres holdninger i livet – bare det var veldig sterkt å høre på.
Vi traff forresten også ei filippinsk dame når vi fløy ifra Manila/Filippinene til Brunei. Hun skulle jobbe som vaskedame i 2 år der for å tjene penger til seg og sin familie og hun sa blant annet: “Det er første gangen jeg flyr nå, og mannen min og barna mine er i Filippinene mens jeg skal jobbe der i 2 år. Det er trist, men sånn er det. Vi bruker som regel å spise 3 måltider om dagen så vi er jo heldige. Det er ikke synd på oss i forhold til mange andre i Filippinene.”
Hun sier de er heldige som vanligvis får til 3 måltider om dagen samtidig som hun må forlate mann og barn i TO ÅR for å klare å tjene til livets opphold… Da er det ikke noe særlig kult å sitte å fortelle at man skal “reise hit og dit i Asia i seks uker” eller tenke på hvor mye meningsløst og ubetydelig man klager på hjemme i Norge…

 
Neste dag på safarituren drog vi videre med båten til Turtle Islands, og her er det et begrenset antall turister som får komme på besøk hvert år så vi føler oss veldig heldige. Her var det bare helt fantastisk nydelig! Turtle Islands består av totalt 3 øyer og vi fikk være en natt på den èn av de. En bitteliten øy som man enkelt kan krysse på 10-15 minutter når man går. Her er det hvit og silkemyk strand med krystallklart vann med masse fargerike fisker. Dermed ble det selvfølgelig snorkling og vi fant Nemo!! (Klovnefisk). Vi så maaaange andre fisker og korallrev også. Men dagens høydepunkt var utvilsomt på kvelden. Øygruppa heter ikke Turtle Islands for ingen grunn. Hit kommer nemlig GIGANTISKE hunnskilpadder (bare skjellet deres er cirka 1 meter) for å legge egg og dette fikk vi være med på!! Etter middag kunne vi se store skygger bevege seg oppover stranda og skilpaddene begynte å grave store hull de legger eggene i. Vi fikk til og med komme nært innpå og se en skilpadde ploppe ut egg og hun la rundt 120 egg!!! Tilsammen var det 13 havskilpadder som hadde kommet og lagt egg den kvelden/natta og totalt ble det lagt over 1000 egg. 
Det siste på programmet for denne kvelden var å se babyturtles bli sluppet ut på stranda og se de løpe ned mot havet. Og ja, de var supersøte og supersmå!! 

Så dette er bare noe av det vi har fått være med på de siste dagene. Det er som dere sikkert skjønner mange mange inntrykk og opplevelser som skal fordøyes når vi nå har igjen 3 netter på Borneo før vi flyr videre til neste destinasjon på fredag: Bali.

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –

Siste dag i Boracay

Boracay har virkelig bare levd opp til forventningene og vel så det. Soling, spill og chatting om dagen, dansing og alkohol for den som vil om natta. Alle folka som bor på samme hostel som oss er så utadvendte og hyggelige og kule, og på kvelden er vi 15-20 stk som stikker ut for å shake i flipflops enten på diverse dansescener (så lenge de holder seg oppe…) eller i sanden. I tillegg er det så nydelig her, særlig når sola går ned mens det samtidig blir helt svart og månen lyser opp på himmelen. (Ja, romantisk som pokker er det faktisk). Hehe.

I morgen skal vi ta fly inn til Manila igjen (hovedstaden i Filippinene), og der må vi tilbringe noen timer, dvs hele natta frem til 07.20 da neste fly tar oss med til Brunei (Borneo). Der må vi vente i tolv nye timer før vi igjen skal ta et innenriksfly til Kota Kinabalu. Neste dag begynner nemlig wildlife-safarituren vår derfra og det kommer vel til å bli knall. Vi håper på minimalt med ekle dyr som flaggermus, edderkopper og frosker, men vi håper derimot blant annet at vi vil se masse små søte elefanter (som bare finnes på Borneo), skilpadder og kule orangutanger og apekatter.

Eirin kom forresten nettopp inn i bungalowen helt i skyene og halvtstønnende med et fornøyd glis rundt munnen… Hun har visst akkurat fått en heeeelt fantastisk rygg- og nakkemassasje nedpå stranda under en parasoll av en filippinsk massør for 200 pesos. (26 kroner….)

Vi vil egentlig ikke reise fra Boracay siden vi trives så godt her og har blitt kjent med ganske mange, men vi regner med at Borneo og de andre stedene også vil bli bra. 🙂

Bildeopplastningen funker fortsatt ikke, selv om jeg nå har fått Java innstallert (!), men bilder legges ut kontinuerlig på Facebook.

(Vi har forresten fått nye nicknames, etternavnene våres direkte oversatt til engelsk: “Beartown” på meg (Bjørnstad), og “Fisheggs” eller “Kaviar” på Eirin (Rogn). Ikke rart folk digger oss…

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –

1,2………..3 Hikk! (Gjesteblogger: Eirin Rogn)

I går var det Lørdag og i dag er det søndag!

I går sto jeg opp og tok jeg på meg jakke og lue. nei det gjorde jeg ikke, jeg tok på meg bikini for jeg er i BORACAY, hihi!

Etter noen timer med bading og steking i sola i går, ville vi prøve ut paragliding. Men da vi skulle ta ut penger funket ikke bankkortet mitt, noe som er helt normalt! I <3 Vang Sparebank! Jeg beholdt roen men Bjørnstad ble mildt sagt panisk og fløy avgårde mot hotellet for å teste om hennes bankkort virket. Heldigvis virket kortet hennes, og stresseguri fikk roet seg ned på en romantisk paraglidingtur i solnedgangen. Jeg derimot svimte omtrent av oppe i lufta, høyder er ingenting for meg, men gøy var det!

Etter mange timer i solen fristet det med en kald øl, en øl ble til flere og resten av kvelden gikk i glemmeboka for min del. Men ifølge Silje har vi bla danset på en 3 meter høy sene som fallt sammen og vi dundret rett ned i sanden, men det stoppet ikke oss, vi danset videre helt til Silje fant ut at det kanskje var lurt å få meg seng. Resten av kvelden besto av hikketelling. Silje møtte også sin største frykt, en søt liten frosk. Hun skrek og fløy avgårde med meg på slep.

Pga en litt redusert form i dag har vi bare ligget rett ut og vært på fysioterapipedikyr:)

Nå skal vi ut å sosialisere oss litt og ta en runde med biljard, noe vi har blitt verdensmestere i (syns vi selv hvertfal:)

 

PAALAM!!!!!!!!!!!!!

 

– Eirin Rogn –

    

 

Stressa Silje?? Neeeeida…

For det første, jeg haaater PC og jeg haaater Windows. Ikke får jeg lasta opp bilder på bloggen, og ikke får jeg sjekka nettbanken, alt på grunn av at jeg ikke har JAVA…

“Da er det jo bare å laste ned Java fra nettet!!?!” tenker kanskje du. Akkurat det tenkte jeg også, men etter 21364 forsøk har jeg gitt opp, for denne miniPC`n får ikke til å godkjenne det j**** programmet. Men å skrive blogg får jeg i hvertfall lov til.

Jeg og Eirin har nytt late dager på stranda og ja, vi er nok blitt “litt” solbrente begge to, selv med solfaktor 30! Ellers så bader og plasker vi i havet (som sikkert inneholder radioaktive greier slik at vi kommer hjem halvt hjernedøde), men det er nødvendig når det er 30-35 varmegrader.

Ellers i dag så fant vi ut at bankkortet til Eirin hadde streika så hun fikk ikke tatt ut penger. Jeg hadde lagt igjen mitt bankkort på hostellet og ble jo livredd for at det var noe med “filippinske banker”, og at mitt kort også ville bli avvist i minibanken. Dermed nærmest småløp jeg tilbake til hostellet med stakkars Eirin på slep som hadde vondt i beina på grunn av nyinnkjøpte flipfloppere, og hun tok jo dette bankkort-problemet med overraskende lite nervøsitet. Jeg derimot, jeg fikk jo nesten panikk og begynte å tenke på det verste: “Vi er stranda på en øde øy i Asia uten mulighet for å ta ut penger, vi har ikke betalt hostellet ennå, vi har 100 filippinske pesos (13 norske kroner) i kontanter og bankkortene våres har streika.” I tillegg var jeg så stressa at jeg gikk flere hundre meter forbi innkjørselen til hostellet….

Og har noen av oss Mastercard? Neeeeida!

Eirin sin løsning på problemet: “Jaja, da er det bare å begynne å jobbe da!” Den jenta var irriterende rolig, mens jeg stressa rundt og var klar for å ringe både banker, ambassader og foreldre….

MEEEEN takk og lov så fikk jeg tatt ut penger da så er nok bare Eirin sitt bankkort som har gitt opp. Så dermed ble det en romantisk paraglidingtur i solnedgangen på turjentene – DET var stas det, har håp om å legge ut bilder etterhvert.

Med andre ord, vi lever livet og har for tiden masse kontanter i lommeboka og aftersun på nattbordet.

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –