Smakfull smuldrepai som gir mye god energi fra sunne næringsstoffer:
Oppskrift: 100 g havregryn 2 dl hakkede nøtter 50 g margarin 1 dl cottage cheese (kan sløyfes eller redusere mengde, evnt bytte ut med kesam for mildere smak) 1 ss sukker ev honning ( kan sløyfes) 2-3 epler (kan bruke bær) kanel
Ha alle ingrediensene til toppingen i en foodprocessor og kjør til det blir finfordelt (som fine brødsmuler). Eller smuldre med fingrene. Legg frukt eller bær i en smurt ildfast form eller porsjonsformer og dryss over kanel.
Fordel smuldredeigen over. Stek på midterste rille i varm stekeovn 200 oC i ca 30 min, til overflaten er gyllen og sprø. Senk temperaturen og sett på nederste rille hvis overflaten blir mørk. Server med kesam med vanilje, pisket krem av lettere dessertfløte eller litt vaniljesaus.
Hvitt kjøtt som kylling og kalkun kan brukes til det meste og det er et naturlig mørt, smakfullt og godt kjøtt. I tillegg så er det magert og sunt og inneholder masse proteiner og sunne fettsyrer.
Ergo: JA TIL HVITT KJØTT!
Her i Spania er er det forresten råbillig med blant annet kyllingkjøtt. Sjekk bare prisen på 550 gram kyllingfilet: 2,91 Euro! Kun 24 kroner liksom!! Hjemme må man jo betale sånn omtrent 50 spenn for 300 gram eller noe?! Det burde man gjøre noe med..
* Passer sammen med alle andre råvarer og tilbehør
* Passer til all verdens krydder og urter
* Er det aller magreste kjøttet fra husdyr
* Gir den høyeste andel umettede fettsyrer ? blant husdyr
* Er den matvaregruppen som øker mest i Norge
Tips til hva du kan bruke kyllingfilet til: Salater, wok, wrap, omelett, kylling med tilbehør som brun ris/villris/quinoa/bulgur/pasta, pizza, bakt kyllingfilet med mozzarella og hvitløk, pai, gryteretter, supper, kyllingspyd på tapasbordet og så videre.
Så her er det bare å spise hvitt kjøtt med god samvittighet! Enjoy!
Ikke vet jeg hva som skjer, men den siste uka har antall lesere fordoblet seg. Det er jo bare stas, men jeg lurer så på hvem som leser bloggen min og hvor dere “fant” adressa til bloggen min? 😀 Eller er dere alle Facebook-venner som irriterer dere grønne over hver gang jeg oppdaterer statusen min for å reklamere et nytt blogg-innlegg? :p
Det er ikke sikkert dere skjønner så mye, men hvis dere for eksempel ser fra 21.januar og frem til 29.januar så har sidehenvisninger og antall unike lesere ligget stabilt, men fra 30.januar har det egentlig bare steget oppover – noe som jeg tar som et kompliment og jeg vil derfor fortsette med å poste 2-3 innlegg daglig om livet her i Spania, kosthold, oppskrifter og sikkert noen totalt meningsløse innlegg også. :)
Jeg sier som Carolina: Kå anno e de å finna på her i Fuengirola då? (Hu er fra fusa og snakker egentlig veldig rart) Men det er nok en del som ikke vet at jeg har dialekt også, nemlig SOLUNG!! For min egen og andres del så snakker jeg bokmål med folk som ikke er fra Solør, ellers så tar det bare veldig lang tid å forklare hva man sier, det ender som oftest med misforståelser. (Jeg vet at pappa river seg i håret av frustrasjon når han leser dette, han klager så fælt på at jeg “snakker så fint”. Nei, vent, det gjør han jo ikke. Pappa har jo ikke noe hår på hodet.)
Så her kommer noen vakre ord dere kan prøve dere på:
FISJARSCHPAU = FISKESTANG
HUGUBÆTTN = HODEBUNN
TÆPPATTE DÆRA = LUKK IGJEN DØRA
TÆPPATE GLASET = LUKK IGJEN VINDUET
GÆRGÆTT = KJEMPEGODT
HÆFFÆR = HVORFOR
HÆSSE = HVORDAN
ÅKKE = HVEM
SMÆRFINT = KJEMPEBRA
BÆRFÆTT = BARBEINT
HØINNJ = HORN
VÆRNT = VARMT
SKRÆVA = SPRE BEINA
KLAKA = FRYST
Så når jeg er hjemme sier jeg: “Kan du sjå etter å tæppate dæra, blir så gærfrøsin a gett.”
Mens elg-jegerne skryter av fangsten: “Dænna ælj-oksen var jaggu en diger og fin bæta.”
Og på matbutikken på Flisa spør de: “Skær du ha bærapåså ell?”
Sjamerende dialekt ikke sant?
Også har jeg fått nytt kort av schjæst`n min i dag. (Sånn, det var dagens fjortisord..) Uansett, det var også 4 flaxlodd (som jeg var 75 spenn på) og 2 extra-kupponger! Ja, jeg liker å spille extra. Det har jeg etter mammaen min.
(Jeg er ingen rosa-blogger så er bare å beklage en usminket og nydusjet Silje Bjørnstad med hårball på hodet og pysj i XL, men jeg har nettopp kommet hjem fra Zumba-time så det frister lite å dresse seg opp og ta på sminke rett før jeg skal ta kvelden.)
Ha en flott kveld! I morgen er det fredag og snart helg! Ukene går så fort her nede, det er forresten strålende sol og VARMT her i Fuengirola om dagen 😉
Nok et mer eller mindre uinteressant blogg-innlegg, men en blogg skal jo også være personlig. Så her kommer 15 mer eller mindre meningsløse punkter om moi:
1) Jeg må alltid ha noe rundt håndleddet fordi jeg synes det er så “skjørt” område og føler meg naken hvis jeg ikke har noe som “beskytter” det tynne huden på dette området. Derfor “klikker” jeg også om noen holder meg fast rundt håndleddet eller lignende. (Bare spør for eksempel Joakim)
2) Jeg liker ikke fisk eller annen sjømat! Reker, laks, sushi, blåskjell, hummer, krabbe, torsk og så videre er noe kroppen min bare ikke tolererer og jeg får brekninger bare jeg lukter på tran. Den eneste matvaren med ordet FISK i seg jeg liker er FISKeboller. (Men ifølge flere er jo dette ikke i nærheten av fisk….)
3) Da jeg var liten lagde jeg “bøker” av dobbelt-bretta A4-ark og jeg ville enten bli forfatter eller lærer. Da jeg var fjorten skulle jeg derimot bli eiendomsmegler…
4) Jeg hata å leke med barbiedukker da jeg var liten. Jeg reiv av de hodet eller klipte av håret til dukkene, og jeg ville heller leke med småbilene til storebroren min.
5) Jeg har aldri brekt noe eller hatt gips.
6) Jeg HATER å ta blodprøve i armen, men å ta blodprøve i fingeren er null stress. Å ta sprøyter/vaksiner er heller ikke noe problem.
7) Da jeg var elleve var jeg forelska i Leonardo DiCaprio.
(Storsjamørpusen)
8) Jeg blir fryktelig irritert over mennesker som ikke trekker opp etter seg når de har vært på do. Hvorfor kan dette være så himla vanskelig liksom? Og jeg blir kvalm bare av tanken på folk som ikke vasker seg på henda etter et dobesøk.
9) Jeg har aldri likt og liker fortsatt ikke tomat, rømme, yoghurt eller avokado.
10) Jeg har heller aldri likt kebab, men har i mine yngre dager jobbet på “kebab-gatekjøkken”. (Jeg holdt ut i et halvt år…)
11) Jeg misliker det sterkt når folk kommer for sent til avtaler.
12) Da jeg var 19 reiste jeg sammen med ei venninne på “Jorda-rundt-reise”. Etter at jeg kom hjem fra denne reisen la jeg om kosthold og livsstil med sunnere matvaner og mindre alkohol.
Kjersti, meg og søte Gemma på nydelige Rarotonga. (En paradis-øy i Stillehavet)
Jada, jeg har også vært full… Og var alltid like sjarmerende beruset som dere ser.
Las Vegas-gjengen! 🙂 SAVN!!!
Vi var på dagstur til Mexico når vi var i San Diego/California. Det endte med hatte-kjøp og Corona-fylla.
13) I dag drikker jeg ikke alkohol i det hele tatt og har vært avhold i mer eller mindre 2,5 år. Les mer om hvorfor i et tidligere blogginnlegg: Klikk her – “Men hvorfor drikker du ikke?
14) Hver eneste morgen når jeg våkner er min første tanke alltid enten “Hvor mye er klokka?” eller “Sove mer.”
15) Jeg er livredd døden.
Sånn, det var vel mer eller mindre et veldig selvsentrert blogginnlegg. Men nå kjenner du meg muligens litt mer enn det du gjorde før du begynte å lese dette innlegget.
“Supermat” er enkelt sagt betegnelsen på matvarer som eksperter definerer som spesielt gunstige for helsen. Forskning viser at blant annet noen produkter og matvarer har helt spesielle helseegenskaper.
Disse bør du spise mer av:
Bær Bønner Linser Avokado Gulrøtter Kål Løk/hvitløk “Superbær” – Les et tidligere blogginnlegg om dette: Klikk her! Chili Druer Kiwi Banan Mango Gresskar Tomater Spinat Brokkoli Appelsin Aprikos Laks Kalkun Havre Soya Te Kanel Gurkemeie Nøtter (Uten salt), særlig valnøtter Kakao/mørk sjokolade (Begrens mengden til 30-45 gram per dag. Dette kan bidra til å øke konsentrasjonen, dempe stress og minske depresjon)
Husk at desto sterkere farge en grønnsak eller en frukt har, desto mer antioksidanter.
Ellers så er det et godt tips å unngå mat som er bearbeidet på samlebånd hos ulike fabrikker, ferdigmat/mikromat og mat med tilsetningsstoffer og høyt saltinnhold. (For eksempel så består 1/3 av en pose med tacokrydder SALT!)
Jeg skal skrive et innlegg om hva du bør se etter når du handler som vil bli publisert til helgen:)
Jeg har jo gått på skole i Spania i tilsammen snart 4 måneder, men jeg har jo egentlig ikke fortalt eller vist så mye om hvordan jeg bor! I tillegg så er det flere som i det siste har spurt meg om studiet og hvordan det er å studere her i Spania, så her kommer en kort intro. 🙂
Studiet kan du ta ved skolen i Oslo (Atlantis holder til på Sjømannskolen), på nett, eller her i Fuengirola i Spania. Studiet her i Spania er delt på to semestre: 3 måneder før jul og 3 måneder etter jul. Altså studentene er her september, oktober og november, og de fleste reiser hjem i desember og tar eksamen på Atlantis/Sjømannskolen i Oslo. Men det er fullt mulig å være igjen her i Spania og ta den her også:) Så begynner 2.semester etter jul, og da er det undervisning i januar, februar og mars. Eksamen holdes i mai, de fleste tar denne i Oslo slik som med den eksamen man har før jul.
Her i Spania har vi undervisning fra 9-14, 4-5 dager i uka. Foreleserne er de samme som de som underviser på Atlantis i Norge så all undervisning og sånn er på norsk. De som har forelesninger synes jeg personlig er kjempedyktige, og dette er personer som har god kunnskap og kliniske eksempler fra virkeligheten. Foreleserne kan for eksempel være leger, ernæringsfysiologer, idrettsfysiolog og så videre. I tillegg så synes jeg studiet er så interessant!! Jeg digger det!
Les mer om Atlantis Medisinske Høgskole på deres hjemmesider: www.amh.no
Om du ønsker å gå på skole her i Spania har skolen en avtale med et leilighetshotell som ligger 10 minutter fra skolen, 10 minutter fra stranda og 5 minutter fra et kjøpesenter med blant annet giga-matbutikk, Zara, H&M osv. Man kan selvfølgelig også finne sitt eget bosted, det er nok billigere, men jeg trives veldig godt på hotellet og synes det var den beste og enkleste løsningen for meg. Og sånn ser det ut hos meg:
STUE
SOVEROM
BAD MED BÅDE DUSJ OG BADEKAR.
KJØKKENKROK MED KJØLESKAP/MIKROBØLGEOVN/KOKEPLATER/VANNKOKER (Overse rotet på kjøkkenbenken, bildene ble tatt rett etter at jeg hadde laget meg middag)
VEGGDEKORASJON ALÀ SILJE: Renskrevne notater fra 3 uker med forelesninger. (Og jeg har ikke skrevet opp halvparten av det jeg burde en gang…)
UTSIKT FRA BALKONGEN MIN. (Disse bildene ble tatt på ettermiddagen 2.februar 2011. Jeg får morgensola og har sol på balkongen frem til to-tre-tiden, men det går fint ann å legge seg nede på solsengene og sole seg til fire-fem;) )
Jeg trives i hvertfall kjempegodt her nede, både med fagene, bosted, forelesningene, studentmiljøet og ikke minst klimaet. 😉 Nå om dagen har sola kommet frem igjen og det er så deilig! Er helt absurd å tenke på at det faktisk er februar og vinter hjemme i Norge.
Det er uansett bare å spørre om det er noen som lurer på noe!
En god fordøyelse er viktig for at man skal føle seg frisk og opplagt. I tillegg så har jeg hatt om sykdommer i mage/tarm på forelesninger denne uka, så er nok litt inspirert derfra.
Sykdom eller ubehag i fordøyelsessystemet kan føre til at kroppen ikke får de næringsstoffene den trenger. Grunnlaget for en sunn tarmflora er å spise fiberrik mat, og mye frukt og grønnsaker. Dette vil motvirke oppvekst av farlige mikrober. Mye sukker og “raske” karbohydrater vil derimot være lett tilgjengelig næring for alle typer bakterier og sopp.
Tips for bedre fordøyelse og magetarm-aktivitet
* Riktig mat. Spis regelmessig og sunt. * Fysisk aktivitet. Beveger du deg lite kan dette føre til forstoppelse. Fordøyelsen påvirkes også av stress og psykisk tilstand. * Matintoleranse. Uforklarlige mage- og luftsmerter, treg mage, oppblåshet, diarè, og/eller kramper etter et måltid kan være symptomer på at kroppen din ikke tåler et bestemt stoff som kommer fra mat/drikke. * Drikk mye vann. * Ikke stress med måltidet. Spis sakte og tygg maten godt. Slik unngår du også å overspise når du egentlig er mett. Kjenn etter med magen om du egentlig orker mer, det tar omkring 20 minutter for hjernen å registrere metthetsfølelse.
Mat som er godt for fordøyelsen: svisker, frukt, grønnsaker, limabønner, bokhvetegryn, linfrø havregrøt, mandler, linser og soyabønner, All Bran frokostblanding, Activia yoghurt, Biola.
Herregud så teit overskrift… Uansett, middagstips med masse gode næringstoffer: Wok med sursøtsaus og cashewnøtter.
Grønnsaker velger du selvfølgelig selv, jeg har en svakhet for babymais, brokkoli, gulrøtter. I tillegg bruker jeg å ha vannkastansjer og paprikastrimler, men det var jeg visst tom for denne gangen. Ellers så finnes det jo ferdige oppkutta fryste grønnsaker som du kan kjøpe på butikken også, hvis du ikke gidder å stå å hakke og kutte selv. Ikke har jeg wok-panne her i Spania heller, men det funka greit med en litt større kjele-variant.
Det kan være lurt å koke grønnsakene litt halvmøre og varme, hvis du bruker ferske grønnsaker, før man har alt oppi kjelen og tilsetter saus. Som kjøtt kan man bruke svinekjøtt/biffstrimler/kyllingstrimler/fisk. Stek kjøttet, og ha alt oppi en større kjele, fres ingrediensene et par minutter før du tilsetter saus og lar alt varmes i cirka 5 minutter. (Har du faktisk en wok-panne steker du selvfølgelig kjøttet i denne og deretter tilsetter grønnsakene og saus)
Det her ble muligens mer en “wok-gryte” enn en ren “wok”, men det var uansett digg! Server gjerne med ris og nudler, men jeg klarer meg fint uten dette og synes wok-mat er ypperlig et par timer før man skal på trening siden det ikke er så “tungt”. Og jeg har på en liten neve med cashewnøtter på toppen som gir ekstra energi.
TIPS: Strø over usaltede cashewnøtter like før servering. Du kan selvfølgelig også tilsette nøttene i kjelen, men jeg synes det er en god vane å strø eventuelle nøtter etter at maten har kommet på tallerkenen. Dette er fordi når du ber folk til middag kan det ende opp med å ødelegge all maten om gjestene har nøtteallergi og du har allerede tilsett nøtter mens maten var i kjelene.
Wok er kjapp, enkel og sunn middag. Kjøttet gir deg proteiner og er en viktig kilde til blant annet B12-vitamin, A-vitamin, B-vitamin, jern og selen. Grønnsakene gir deg masse vitaminer og mineraler, og kan du spise nøtter får du i deg sunne fettsyrer samt masse proteiner, fiber, E-vitamin og magnesium.
Altså, for min del så er mye av denne informasjon ganske banal og baserer seg også mye på “sunn fornuft.” Hvem har vel for eksempel ikke hørt at “vann er den beste tørstedrikken” eller at “man skal unngå sukkerholdig mat og drikke til hverdags”..? Videre skriver Helsedirektoratet at kostholdsrådene kan forebygge livsstilsykdommer som hjertekarsykdommer, noen krefttyper, type-2 diabetes, overvekt og fedme. Dette er også informasjon som folk allerede vet, og som det stadig skrives mer om. Men når skal man begynne å mobilsere folk til å faktisk praktisere og realisere eventuelle endringer når det gjelder kosthold og ernæring? Det trengs mer til enn bare en pdf-fil eller et hefte på flere titalls sider fra helsedirektoratet. Det står hva man bør gjøre, men jeg tror man må gå mer konkret inn på hvorfor og hvordan.
Man må begynne å se konkret på de ulike sykdomstilfellene, vise og forklare faretegn for å utvikle livsstilsykdommer som gjør at folk faktisk kjenner seg igjen og forstår at de må forandre vaner. Det er for eksempel heller ikke sikkert at en som er i fare for å få diabetes skal følge de samme kostholdsrådene som en som er i fare for å få kreft eller en mangelsykdom. Her må folk med nisje-kompetanse informere om kliniske eksempler og faretegn for de ulike risikogruppene.
Derfor må det rett og slett mer propaganda til – kampanjer, effektiv bildebruk og et forståelig språk med eksempler og faguttrykk. I tillegg er antidepresiva og hjertekar-medisiner på topp når det gjelder legemidler her i Norge, og dens forhold til kosthold har utvilsomt mye å si når det gjelder utviklingen av disse og andre livsstilsykdommer. Med andre ord, kostnadene til de ulike livsstilsykdommene er også noe som bør tas opp slik at folk får en følelse av hvor mye disse sykdommene påvirker samfunnet og landet vårt økonomisk. Man må formidle kunnskapen om livsstil og relasjon til blant annet hjertekarsykdommer på en forståelig og gjenkjennelig måte for mannen i gata. For eksempel:
– HVORFOR fører overvekt til en større risiko for hjertekar-sykdommer. – HVORFOR kan inaktivitet være en stor risikofaktor til utvikling diabetes? – HVORFOR kan usunn mat føre til depresjon? – Ulike langtidseffekter og så videre. Man må også forklare at det er aldri for sent å gjøre noe selv om man allerede har fått noen symptomer eller plager. For eksempel kan folk med diabetes type 2 “bli friske” igjen om de forandrer matvaner og begynner å trene.
Også tar jeg med et mer subjektivt eksempel til slutt, som egentlig det fokuseres altfor lite på, siden jeg ikke drikker alkohol selv, hehe: – HVORDAN OG HVILKE skader gir alkohol til kroppen og helsa?
For all del, jeg har ingen ambisjoner om å redde verden, men jeg gleder meg veldig til jeg skal begynne å jobbe med ernæring, kosthold og livsstil på heltid. Og et sted må man begynne.
Bloggfeberen herjer uten tvil her i Fuengirola. Ser at stadig flere i klassen skaffer seg blogg og ikke minst markedsfører seg med Facebook (noe som jeg forsåvidt har gjort lenge :p ).
Foreløpig har jeg sett at Gøril, Carolina og Ane har skaffa seg “offentlig dagbok på nett”.
Jeg har forresten blogget aktivt siden 2007, og jeg møter stadig på spørsmålet: “Hvorfor blogger du?” Dette har jeg skrevet om flere ganger, se det seneste innlegget om dette: KLIKK HER.
Det er også mange som spør om hvor mange lesere jeg har, og igjen så vil jeg bare presisere: kvalitet fremfor kvantitet. Heller at 10 personer synes det jeg skriver er underholdende, fremfor at 1000 stykker (og merkelig nok der 999 av de utgjør en gjennomsnittsalder på 13…) klikker seg inn på bloggen for å gi følgende kommentar: “Åh, så fin blogg, kommenter tilbake?!” Men for de som spør, jeg har tidligere sagt at antall lesere har blitt tresifret etter at jeg har flyttet til Fuengirola, og jeg har den siste tiden fått flere hyggelige tilbakemeldinger fra både privatpersoner og andre relevante fagpersoner (med fokus på ernæring) som gjør at jeg fortsetter med å blogge i den stilen jeg har gjort de siste årene. Dette betyr jo da litt personlig innhold, litt kosthold, oppskrifter, helse og underholdning der fellesnevneren er inspirasjon og å få folk til å smile eller føle nytte av det jeg skriver om.
Er du derimot interessert i statistikk så er jeg registert på blogglisten.no. Der ser man antall sidehenvisninger, antall lesere og gjennomsnittsbesøkende per dag. Blogglisten er knyttet opp mot Nettavisen og Side2. (forøvrig verdens beste og morsomste arbeidsplass med verdens beste kollegaer. Regner selvfølgelig at sjef og redaktør Gaute-Braute leser min, så derfor må jeg så klart smiske litt, men jeg er bare ærlig.)
I tillegg så må jeg skrive ellers så blir jeg gæren. Jeg ELSKER å skrive, bare la fingrene gli over tastaturet enten det er å skrive meningsløse kjendisnyheter, bokanmeldelser, nyttige helseartikler eller private opplevelser som forhåpentligvis blir formidlet med en viss form for underholdningsverdi. Skriving for meg er som en hobby og en form for terapi – avkobling/mindre stress. Så jeg skjønner at bloggfeberen herjer og jeg skjønner hvorfor fenomenet fortsatt bare vokser og får stadig en større og viktigere plass i hverdagen, i samfunnsdebatten, i markedsføring og så videre. Det er en grunn for hvorfor jeg skrev bacheloroppgave om “Voe” og blogging for å si det sånn. Blogging fascinerer meg, og jeg blir stadig mer fascinert av makten de største bloggerne har. Men det er ikke bare makten og påvirkningen som jeg fascinerer meg, men også nettverket og muligheten til å knytte kontakter som er der. Her er det bare å ta i bruk det man har! 🙂
– Silje Bjørnstad –
Denne lille sølvgråboka her drar jeg med meg overalt i tilfelle jeg bare kommer på noe jeg har lyst til å skrive om. Som jeg har sagt tidligere, jeg lever på notatbøker, gule post-it-lapper og huskelapper på mobilen. 😀
