I dag har jeg tatt meg helt jobbfri (bortsett fra å svare på noen mail og sånn), siden jeg har helgevakt på Side2. Så dagen begynte med 8x4x65kg knebøy, 3x5x50kg markløft på kloss) og noen mageøvelser.
Personlig var jeg mest fan av den nye 14-gresk-yoghurten med mangosmak, og yoghurten Go`morgen Zero. Ellers så var det ikke mye av det andre som jeg tror jeg kommer til å kjøpe igjen… Men hver sin smak! 😉
I dag skriver VG.no om privatbarnehagen Eventyrstua i Oslo der barna får servert “luksusmat” som for eksempel russisk kongekrabbe, kalveentrecôte og froskelår.
Barnehagen har en egen kokk som setter sammen rettene og ukesmenyer. Foreldrene betaler et kosttillegg på 750 kroner i måneden til barnehagen, i tillegg til den vanlige satser på 2405 kroner. Ifølge VG sier daglig leder for barnehagen følgende:
– Vi er opptatt av variert, sunn og næringsrik mat. Jeg skulle ønske at Norge kunne få øynene opp hvor viktig mat og kosthold er i barns oppvekt. Det er veldig fokus på dette, men lite blir gjort. Mat er så viktig, og barnehagen legger grunnlaget for barnas fremtidige helse.
Så er det kanskje et spørsmål som mange stiller seg: “Er det nødvendig med slike gourmetmenyer i barnehagen?”
Fra et ernæringsmessig perspektiv så er svaret: NEI, det er ikke nødvendig med dyr luksusmat i barnehagen.
Hovedfokuset bør være å servere mat som bidrar til et sunt og variert kosthold, noe man enkelt kan få til uten kostbare delikatesser fra havet eller svindyre stykker av kobebiff.
Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Dette gjelder enten den er medbrakt eller servert. Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmene.
Helsemyndighetenes retningslinjer bør ligge til grunn for arbeidet med mat og måltider i barnehagen. Ved å følge retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, vil barn i barnehage få et mat- og måltidstilbud som fremmer helse, trivsel, utvikling og læring.
Mat og drikke (noen utvalgte punkter):
– Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser – Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. – Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk – Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene – Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås – De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2006-03-01-266)
Kapittel 3.2 Kropp, bevegelse og helse – Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna … – får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold
For å arbeide i retning av disse målene må personalet …
– Organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile.
Når det er sagt så synes jeg man skal se på det positive som denne privatbarnehagen har fått til, nemlig at de har tatt barnas ernæring og utvikling på alvor ved å tilby de variert mat og ikke minst gi de muligheten til å bli kjent med nye matvarer,de skryter jo ikke av at de serverer “gourmetmat”. (Blant annet blir det presisert at barna i denne barnehagen får servert fisk to-tre ganger i uka.)
Det er dette andre barnehager bør bli inspirert av, ikke henge seg opp i hva som defineres som luksusmat eller ikke. Det er virkelig ikke nødvendig å bruke dyre råvarer eller egen kokk for å bidra til at barna spiser sunt og variert.
Og hvorfor er dette så viktig?
Et sunt og variert kosthold bidrar til blant annet: – En normal vekst og utvikling – Unngår mangelsykdommer – Godt humør – Læring og konsentrasjon – Fysisk aktivitet – Vektbalanse – Kostholdet påvirker risiko for sykdommer senere i livet (for eksempel benskjørhet, overvekt, hjerte- og karsykdom).
Bursdagsfeiringer
Det er ingen hemmelighet at det er store forskjeller på hvordan mattilbudet er og hva slags mat som serveres i de ulike barnehagene rundt omkring i landet. Men felles for alle er å få de nevnte retningslinjene som et grunnlag og deretter må hver enkelt barnehage sammen med foreldrene finne ut hva slags mat som skal serveres for å oppnå disse punktene og som selvfølgelig også tar hensyn til hva man har “råd til”.
For det handler ikke om å servere “den dyreste luksusmaten” eller ha den “mest ekslusive menyen”. Det handler om å finne sunnere alternativer som bidrar til å øke innholdet av de gode næringsstoffene i maten som blir servert. Og ikke minst så handler det om å lære de små sunne matvaner, og det å gjøre måltidssituasjon og det å sette seg ned å spise til en positiv opplevelse.
Ta for eksempel det med bursdagsfeiringer – med mange barn i en og samme barnehage kan det fort bli mange feiringer i løpet av en måned. Noen barnehager har for eksempel bursdagsfeiringer med iskrem og kaker hver gang noen i barnehagen har bursdag, noe som fort kan bidra til et unødvendig høyt sukkerinntak og mindre næringsrik mat for de små. Vil det da være et bedre forslag å “samle opp” alle bursdagsbarna til en feiring i slutten av hver måned? Eller tilby sukkerfrie bursdagsfeiringer med sunnere snacks?
Jeg personlig tror mye handler om holdninger, vaner og kunnskap. Og man er så klart avhengig av ha noen voksne i barnehagen som faktisk tar tak i situasjonen og gjør noe med det. Det nytter jo ikke med alle mulige fristende, sunne matretter og masse informasjon om ingen får til kunnskapen og matlagingen i praksis. Og jeg har selvfølgelig også forståelse for at det i mange barnehager er de som jobber der som er de må lage maten. Men det er ikke noe hokuspokus å lage enkle, smakfulle og næringsrike retter, og det er ikke dyrt å legge til rette for et sunt og variert kosthold med “vanlige norske matvarer”. Litt mer frukt, bær og nøtter fremfor kaker og is, litt grovere brødmat, litt mer fullkornspasta, litt flere grønnsaker i pølsegratengen, litt flere hjemmelagde supper og så videre. Og la gjerne barna delta i matlagingen og serveringen. I tillegg til å bli kjent med mat og det å jobbe med mat så utvikler man sosial kompetanse og i tillegg kan barna påvirke hverandre til å prøve nye smaker. Så blir kanskje maten litt morsommere og litt mer spennende hvis det samtidig får et mer “barnslig preg”:
Ja, jeg skjønner også at det er enklere å få til dette når man har en egen ernæringsfysiolog, kokk eller lignende i barnehagen, men det betyr ikke at det ikke er mulig å bidra. Sjekk derfor ut disse nettsidene for å få mer informasjon og INSPIRASJON til hvordan du kan være med på å gjøre din barnehage et sunnere sted for barna uten at det skal koste skjorta eller være avhengige av gåselever og sjøkrepshaler:
Melk.no (Gir blant annet tips til hvordan man lager sunnere feiringer.
Fiskesprell (Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å øke sjømatkonsumet blant barn og unge.)
1) På fagseminar om byggkorn og helse 2) “Treningsselfie” – jeg ender alltid opp med latterkrampe når det går opp for meg at man faktisk står inne på et toalett for å ta et speilbilde av seg selv etter en treningsøkt 3) Frontbøy! 😀 4) Kjøttfri mandag med hjemmelaget linseburger og diverse
5) Kjøttfri mandag 2: Hjemmelaget grønnsakssuppe 6) Som journalist og ernæringsnerd så får man tilsendt en del vareprøver og noen ting er mer aktuelle enn andre. Colgate sendte en liten tannpuss-pakke med Spiderman-tannbørste, barnetannkrem og timeglass! 😀 😀 😀 7) Hjemmelaget sjokolademousse <3 8) Markløfttrening – favoritten!
9) Nye kokos-barer fra Nutrilett, utrolige digge! 10) Fargerik middagssalat 11) Mer frontbøy… 12) …og enda mer frontbøy 😉
Tema for foredragene var blant annet “Prestasjonsernæring i lagspillidretter – hvilke kostfaktorer påvirker prestasjon?”, “Ernæring for styrke- og kraftidretter” og”Prestasjonsernæring for utholdenhet”.
Og så var håndballspiller Linn Kristin Riegelhuth-Koren på seminaret for å snakke om “Prestasjonsernæring fra en utøvers synspunkt”. Hun har faktisk også studert ernæring på samme skole som jeg har gjort, så hun har god peiling på kosthold fra flere hold.
Noe av det jeg likte best ved alle foredragene er at kosthold er noe som må tilpasses hver enkelt basert på flere faktorer. For eksempel kjønn, treningsprogram, vekt, væskebehov, og selvfølgelig hva slags idrett man driver med og hva som er målet. På dette seminaret var det i hovedsakelig snakk om ernæring i forhold til idrettsprestasjoner på høyt nivå (som å være med i OL, VM osv), men det er klart man kan trekke mange paralleller mellom en toppidrettsutøver og en “vanlig hobbytrener” når det gjelder ernæring!
Linn Kristin Riegelhuth-Koren påpekte blant annet:
– Spis variert og i riktige mengder. Ta et kakestykke på bursdag hvis du har lyst til det, men ikke hver dag. Man må ta noen valg og alt med måte. Jeg hadde aldri orka å prestere slik som jeg gjør på banen hvis jeg bare hadde spist dårlig mat. Man må tørre å spise nok mat for å få utvikling og utbytte av treningen. Det hjelper ikke å bare trene, trene og trene. Man trenger et allsidig kosthold for å lykkes med både trening og ellers i hverdagen.
Linn Kristin Riegelhuth-Koren
Jeg tenkte å skrive mer om Linn Kristin sitt kosthold og kostholdstips i en artikkel på jobb for Side2 i morgen 🙂
Der vil jeg også få frem mer av det klinisk ernæringsfysiolog Heidi Holmlund snakket om i forhold til karbohydrater.
Hun sa blant annet:
– Man skal fremsnakke mat, ikke baksnakke mat. Det handler også om matglede.
Men mer om idrettsernæring, matglede, karbohydrater og protein på Side2 i morgen!
Jeg står på farten til å reise til fagseminar om idrettsernæring, men tenkte å slå et slag for næringsrik og digg hverdagspizza nå på formiddagen hvis du trenger et middagstips i dag. For hjemmelaget pizza kan enkelt lages til å bli en smakfull og sunnere pizzavarient ved å bruke grovere pizzapunn, masse grønnsaker, hjemmelaget tomatsaus, magre kjøttprodukter og en lettere ostevariant hvis du ønsker det.
Grovere pizzabunn: 250 – 275 gram mel av grovere type (for eksempel fullkornsmel eller 50/50 med hvetemel + grovt mel) 100 gram havremel (Knus havregryn i en blender, eller kjøp ferdig havremel i butikk) 4-5 ss olje 1/2 pakke tørrgjær 1/2 ts salt 2,5 – 3 dl lunket vann
Ha gjæren i en bolle og tilsett litt av vann. Ha deretter oppi salt, olje og resten av vannet. Hell i melblandingen litt etter litt slik at du får en smidig deig. Se an deigen om du trenger mer væske eller mel. Hev deigen på et lunt sted i cirka 40 minutter. Kjevle ut deigen og ha den på et bakepapir og forstek denne i 3-4 minutter i stekeovnen på cirka 200 grader. Deretter har du på fyll og steker pizzaen videre på 225 grader i cirka 12-13 minutter (Til osten har smeltet). Server med salat/grønnsaker.
3 gode grunner for å velge grovere pizzabunn:
1) Du får i deg mer av de gode næringsstoffene (Desto grovere meltype man bruker, jo mer vitaminer, mineraler og mer fiber inneholder den) 2) Det bidrar til en bedre og mer langvarig metthetsfølelse 3) Det smaker MER og det smaker BEDRE. 😉
Fyll: Karbonadedeig, rødløk, mais, paprika, ost. Tomatsaus: 1 boks hermetiserte tomater med basilikum og urter + 2 fedd hvitløk + 2 ss tomatpure
Ikke glem de ekstra grønnsakene eller salaten ved siden av 😉
En kort forklaring om mel og “grovheten” på melet:
Når det gjelder de tradisjonelle bakemelene som er laget av korn finnes det tre hovedkategorier: siktet, sammalt og helkorn. Dette sier noe om hvor fint eller grovt kornet har blitt malt og har derfor betydning for næringsinnholdet for meltypen.
Når hele kornet brukes sier man at utmalingsgraden er 100 prosent (Dette er altså positivt). Ønsker man et finere mel så tar man bort deler av kornet og får en lavere utmalingsgrad. Innholdet av næringsstoffer reduseres med synkende utmalingsgrad. Dette betyr at mel med lavere utmalingsgrad har lavere innhold av vitaminer, mineraler og fiber. For eksempel så har sammalt mel av hvete og rug tilnærmet 100 prosent utmaling, mens siktet hvetemel har en utmalingsgrad på 78 prosent.
Etter 3 uker med Smolov Jr på frontbøy (egentlig er programmet ment for knebøy) så måtte jeg teste 1 RM (1 repetisjon maks) i dag.
Før jeg startet med programmet hadde jeg ikke trent frontbøy på det jeg kan huske så jeg visste ikke helt hvor mye kilo jeg skulle sette opp som 1 repetisjon maks, men rett før programstart tok jeg 1 middels grei repetisjon på 60 kg og i dag tok jeg 72,5 kg @55kg. Så er fornøyd med det! Jeg hadde 70 kg som mål, så derfor prøvde jeg det først.
70 kg:
72,5 kg
Det kjentes ut som jeg kunne ha økt til 75 kg også, men siden ryggen ikke holder seg like stabilt på 72,5kg-løftet som på 70-kg så ville jeg ikke pushe det lenger for frykt for sviktende teknikk. Tross alt, jeg trener for å forebygge skade, ikke for å bli skadet.
Og jeg “konkurrerer mot meg” selv så ny pers er alltid en digg følelse så i kveld får det bli happyface-selfie:
I morgen skal jeg på fagseminar om idrettsernæring her i Oslo. Det gleder jeg meg masse til, det er alltid deilig med faglig påfyll og inspirasjon! 😀
Forrige uke fikk jeg et spørsmål om jeg kunne fortelle litt mer om “kjøttfri mandag” og hvorfor jeg velger å ha en eller flere vegetariske dager i uka. For min del begynte “kjøttfri mandag” som en greie jeg ville teste ut i begynnelsen av 2014, både for å prøve nye vegetaroppskrifter, finner erstatninger for kjøttingredienser og ikke minst så er det ekstra gøy og motiverende å stadig oppdage deilig vegetarmat som også kan bidra til et mer variert kosthold og et større inntak av blant annet grønnsaker og belgfrukter. Andre ingredienser det går mye av i mine vegetarretter er egg, ost, cottage cheese, kesam og sopp-protein (quorn).
Kjøttfri mandag kan være en god kickstart og motivasjon til deg som ønsker å redusere kjøttinntaket, men å kutte ned på kjøttforbruket er også mer miljøvennlig og bidrar til bedre dyrevelferd. I tillegg bidrar det til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser samt at det finnes mange vegetariske alternativer som er mye billigere å kjøpe enn kjøtt. Og ikke minst, forskning viser at det å spise mer plantebasert kost er gunstig for helsen vår. LES MER OM DET HER.
Du har kanskje hørt om begrepet «fleksitarianer»? Enkelt sagt så spiser du både kjøtt og vegetarkost, men likevel er fokuset på å spise mer plantebasert.
En fleksitarianer er et begrep for de som i blant bytter ut kjøtt mot et vegetarisk alternativ. Altså at du spiser et mer plantebasert kosthold, men likevel inkluderer animalske matvarer som kjøtt og fisk. Å være fleksitarianer kan hjelpe deg med å øke inntaket av frukt og grønt, og dermed øke inntaket av de gode næringsstoffene som vitaminer, mineraler og fiber.
Om det ikke passer med “kjøttfri mandag” er det selvfølgelig ikke noe i veien for å ha en “kjøttfri onsdag” en uke, og en “kjøttfri torsdag” uka etter der igjen. 😉 Men “kjøttfri mandag” har blitt et verdenskjent begrep og her kan du lese mer om dette (norsk nettside) og her (engelsk nettside).
Tilbake til dagens kjøttfrie middagstips:
Linseburger 1 boks røde linser (Jeg brukte den med røde linser fra GoGreen) 1/2 rødløk 1-2 fedd hvitløk Spisskummin (cirka 1/2 – 1 ts) + paprikapulver (cirka 1 ts) 2-3 ss havregryn Evnt salt og pepper
Kok linsene et par minutter til de blir myke. Hell av vannet og ha linsene i en bolle. Tilsett biter av løk, havregryn, presset hvitløksfedd og krydder. Bruk en gaffel eller lignende og mos linsene og bland alt godt sammen til det blir en fin og jevn “deig”.
Deretter former du burgere med hendene og legg de i en stekepanne med olje/smør. Stek på middels varme 4-5 minutter på hver side.
Server med ønsket tilbehør. Jeg hadde kesam-coleslaw, brokkoli, paprikastrimler og byggris ved siden av. Næringsrikt og smakfullt!
Enjoy!
Til de som lurer på om proteininntaket og proteiner i et vegetarisk kosthold anbefaler jeg dere å lese denne artikkelen jeg skrev for Treningsforum tidligere i år:
Jeg har jo lenge sagt at jeg skal vise frem noen bilder av hvordan det har blitt i leiligheten som jeg og Fredrik kjøpte og flytta inn i 1.juli, og endelig kan jeg vise frem noen bilder av hvordan det er blitt.
For all del, det er ikke alt som er på plass eller er helt 100 prosent enda, men det blir stadig bedre.
Ja, forresten, jeg er avhengig av mobil og bruker den til ALT, så derfor er de fleste bildene her tatt med mobilkamera, så beklager eventuelt dårlig oppløsning/farger.
Stua:
Kontoret og min arbeidsplass når jeg jobber hjemmefra:
(Legg merke til de fine anatomi-plakatene. ;p ).
Noen av alle “bibelbøkene” våre, det er ernærings- og treningsfagstoff det stort sett går i:
Også en av de fineste “pyntegjenstandene” vi har:
Iron Gym. En fin ting å ha når man får energikick om kvelden eller bare tar en liten økt med hjemmetrening.
Så har vi hengt opp ringer også. He he.
Så da kan man dipse da, eller henge oppned, ta roøvelser eller hva nå enn man har kreativitet til å finne på i disse ringene.
Eventuelt bare ta noen pullups:
Soverommet (bildet er fra prospektet, men her har vi heller ikke gjort noe med selve rommet, bare satt inn vår seng og nattbord):
Kjøkkenet (Bildet er fra prospektet, men vi har ikke gjort noe annerledes her, bortsett fra å sette inn våre ting selvfølgelig):
Sånn ser det ut i dag:
Gangen (Bildet er fra prospektet):
Skrivebordet som står der et byttet ut med en kommode, men garderobeskapet med speilene står der fortsatt.
Så derfor prøvde jeg på en SPEILFIE:
Men det funka dårlig med mobilkamera når energinivået er så høyt som nå. ;D
Badet:
I morgen kommer det et innlegg om kjøttfri mandag og det å være flexitarianer! 🙂
“Fast food” kalles ofte hurtigmat på norsk og mange tenker kanskje automatisk på takeaway-retter, fetende burgermenyer og kebabkjøtt som drukner i saus.
Mye av denne maten scorer heller dårlig på næringsinnhold og består ofte av mye usunt fett og mye salt, men lite av de gode næringsstoffene. Et stort flertall av fast food-rettene består av bearbeidet kjøtt og en av grunnene for å velge rene, naturlige råvarer er at du får i deg flere av de næringsstoffene kroppen både trenger og vil ha. Jo mer bearbeidet kjøttmaten er, jo mindre av vitaminer, mineraler og proteiner inneholder den. Og jo mer bearbeidet kjøttmaten er, desto mer fett inneholder den. Bearbeidet mat inneholder også ofte ulike tilsetningsstoffer som påvirker smak, utseende og konsistens, så ubehandlede råvarer vil ikke bare være et mer næringsrikt valg med høyere kvalitet, men ikke minst er det mange som mener at hjemmelaget mat også gir en bedre smaksopplevelse.
Søndag er en typisk “fast food”-dag for mange og det er faktisk ikke så krevende å få til sunnere og mer næringsrik hurtigmat som både er raskt og enkelt å lage på egen hånd.
Fire fast-food-middagstips får du derfor her:
Sunnere quesadilla Skjær opp kylling eller annet kjøtt i strimler og stek dette i stekepannen sammen med litt olje/smør. Tilsett hakkede tomater og en krydderblanding bestående av for eksempel spisskummin, paprikapulver, chili og hvitløk. La blandingen småputre mens du finner frem lomper og ost. Deretter har du kjøttsausblandingen over en lompe og strør over ost på halve siden av lompa. Brett sammen og stek lompene i en tørr stekepanne på middels varme i 4-5 minutter på hver side. Server med salat, guacamole, kesam og tomatsalsa.
Kebab Å steke oppskjærte strimler av kylling- biff- eller svinekjøtt tar ikke mange minuttene. Karbonadedeig kan også brukes. Stek kjøttet sammen med litt chilipulver, spisskummin og paprikapulver. Tilsett gjerne hvitløk og rødløk for mer smak. Hvit kebabsaus kan erstattes med kesam eller yoghurt naturell blandet sammen med 1 knust hvitløksfedd, og litt salt og pepper.
Rød kebabsaus kan du lage av følgende: 1/2 boks hakkede tomater (gjerne med chilismak) 2 ts cayennepepper eller chilipulver 1-2 ts paprikapulver Bland alt sammen i en skål/liten bolle.
Grønnsaker og salat velger du selv (for eksempel mais, løk, agurk, kinakål etc). Serveres i grove pitabrød eller som kebabrull i fullkornwraps.
Fiskeburger Legg en stekt fiskefilet (eller en fiskekake) mellom to skiver av grove polarbrød (for eksempel Polarbrød Extrem) eller fiberrikt og grovt hamburgerbrød. Smak til med for eksempel litt lettrømme, tomatskiver og sylteagurk eller remulade, dill og sitron.
Sunnere taco Taco er fredagsfavoritten for mange nordmenn. Det går kjapt å lage og med enkle grep kan denne retten fint være en sunn og næringsrik “fast food”-middag.
En typisk tradisjonell tacoporsjon består for eksempel av følgende: 150 gram kjøttdeig – 295 kcal 2 ss lettrømme – 94 kcal 2 tacolefser, store – (199 kcal per stk = 398 kcal) 40 gram ost – cirka 140 kcal Diverse grønnsaker (salat, tomat, paprika, agurk, mais) – cirka 100 kcal
Totalt: 1027 kcal
Men med enkle bytter så kan du både redusere kaloriinnholdet og gjøre tacomiddagen mer næringsrik: 150 gram karbonadedeig – 184 kcal 2 ss kesam original – 58 kcal 4 lomper (vanlig eller spelt) (cirka 50-60 kcal per stk = 200 – 240 kcal) 40 gram ost, lettere variant – 109 kcal Diverse grønnsaker (salat, tomat, paprika, agurk, mais) – cirka 100 kcal
Totalt: 671 kcal
Nå er det ikke kaloriene som bør være i hovedfokus her, dette er ment som et eksempel på at små grep kan gjøre middagen litt sunnere og litt bedre. Men samtidig er det jo greit å få frem at hvis man ønsker å redusere på kaloriinntaket så trenger man virkelig ikke å bytte ut favorittmiddagen eller lignende, det handler mer om å finne sunnere alternativer som ikke ødelegger matgleden, men som bidrar til at kroppen din får mer av de gode næringsstoffene samtidig som at du selv liker det du spiser. I tillegg til at kaloriinnholdet har minket så vil også dette tacoalternativet bidra med mindre mettet fett og mer protein, og som gjør deg like god og mett som den tradisjonelle tacomiddagen. Tacosalat er selvfølgelig også et alternativ.
Ikke noe hokus-pokus å få til disse rettene og ingrediensene får man tak i på vanlige norske matbutikker. 😉
Tida flyr man har det moro gitt. Dagens koseøkt ble sumomarkløft (3x3x85kg) og deretter 3×6 “baby muscle ups”, 5×5 dips i ringer med stopp i bunnposisjon (hvis du synes det er for lett med “vanlig dips”, prøv dips ringer!) og deretter 3×3 chins i ringer og til slutt 5×4 chins med stopp i topp-posisjon. (Driver og trener meg opp til å klare 1 muscle up, derfor fokus på chins og dips og “baby muscle up”)
Også den obligatoriske toalett/baderomsselfien der man alltid ser så perfekt ut etter en treningsøkt:
Eller ikke. 😉 Det er bare å beklage, treningsselfies er ikke min sterke side. Men endorfinrusen er det i alle fall ingenting å si på.
Anyway. Etter trening ble det litt hjemmejobbing, men NU skal dette trynet ut å sosialisere seg på innflyttningsfest. Så da får det bli happyface-selfie i stedet:
