Hei fredag!
I skrivende stund sitter jeg med hjemmekontor ute på balkongen i nydelig og varm formiddagssol, brødlunsj, kaffe og vannmelom. Da er jobblivet ganske alright. Nå har jeg nettopp ferdigstilt en ny artikkel for VG Vektklubb som handler om hvordan du bør trene til topptur-sesongen og tidligere i uken ble det publisert en sak om ulike barer som jeg leverte for noen uker siden.
Ulike typer barer har blitt superpopulært de siste årene og jeg selv bruker dette som et praktisk alternativ når jeg trenger noe kjapt og enkelt. Men det kan være store forskjeller på de ulike barene. I utgangspunktet er de forskjellige barene laget til ulike formål og situasjoner, og vi skiller hovedsakelig mellom energibarer, proteinbarer og måltidserstattere.
Her kommer et utdrag fra artikkelen som du finner på vektklubb.no:
Noen spiser barer i forbindelse med trening, som mellommåltid, erstatning for søtsaker eller i håp om å gå opp eller ned i vekt.
Felles er at de fleste barer kategoriseres som et kosttilskudd. Dette betyr at produktet er et supplement og ikke noe som skal erstatte et sunt og variert kosthold.
I proteinbarer er det som navnet tilsier et stort fokus på et høyt innhold av protein. Disse barene vil derfor ofte være et mer proteinrikt alternativ sammenlignet med andre barer.
Når det er sagt, så vil de fleste fint klare å dekke sitt daglige proteinbehov gjennom et sunt og variert kosthold, men en proteinbar kan være et godt alternativ i ulike situasjoner når man trenger noe kjapt og enkelt. En slik bar kan for eksempel benyttes som et lite restitusjonsmåltid i forbindelse med trening for å fylle på med proteiner til muskulaturen. Andre spiser proteinbar som et mellommåltid eller som et litt sunnere alternativ til sjokolade.
En fordel med proteinbarer er nettopp et høyere innhold av protein sammenlignet med andre barer, noe som kan gi en bedre og mer langvarig metthetsfølelse. Likevel kan det være store forskjeller når det gjelder ingredienser og kaloriinnhold.
Mange proteinbarer kan enkelt sagt defineres som sjokoladebarer med høyere innhold av protein, men samtidig ha et høyt innhold av tilsatt sukker og fett.
En proteinbar på 50 gram kan bidra med like mange kalorier som en vanlig sjokolade på 50 gram, og noen barer kan være opp mot 80-100 gram og inneholde 400-500 kcal per stykk, noe som tilsvarer en liten middagsporsjon eller en større lunsj!
Har du har mål om å gå ned i vekt, men hiver innpå med proteinbar etter en treningsøkt fordi du tenker at dette er bra, så kan det være at de kaloriene du nettopp kvittet deg med raskt blir erstattet.
De fleste energibarer bidrar med såkalte raske karbohydrater som blir tatt opp kjapt i kroppen. Dette kan være gunstig i situasjoner med langvarig fysisk aktivitet, som for eksempel løpekonkurranser, slik at man klarer å opprettholde prestasjonen.
I likhet med proteinbarer kan det også være store forskjeller blant de ulike energibarene. Å spise mye energibarer utenom harde, langvarige treningsøkter vil for mange ikke være spesielt gunstig med tanke på vektkontroll eller for å holde et stabilt blodsukker over en lengre periode.
Energibarene har gjerne et høyt innhold av sukker og mange vil ha bedre nytte av å spise mer næringsrik mat i hverdagen.
Har du tid og anledning til å tilberede et måltid vil for eksempel et knekkebrød eller brødskive med pålegg sammen litt melk eller juice gi deg en mye bedre metthetsfølelse. En banan sammen med en neve nøtter, eller yoghurt med litt müsli kan være bedre alternativer til mellommåltider.
I tillegg til energibarer og proteinbarer finnes det også barer som kalles for måltidserstattere. Disse omtales gjerne som «slankebarer» da mange bruker barene som et alternativ til et hovedmåltid i forbindelse med vektreduksjon.
Måltidserstattere er ofte beriket med vitaminer og mineraler, noe som er et pluss hvis du i en periode bytter ut flere måltider med en slik type bar.
Slike barer kan være gunstig i en fase du har fokus på å gå ned i vekt for å minske kaloriinntaket, men det kan også være et OK alternativ dersom du har dårlig tid til å tilberede et måltid, er på farten eller har liten matlyst. Da vil en måltidserstatter være et bedre alternativ enn mange lettvinte og mindre næringsrike løsninger.
Om det er sunt og smart å spise en bar kontra noe annet vil avhenge av mengden man spiser og hvor ofte man spiser det. Med andre ord så må det settes i sammenheng med hvordan resten av kostholdet ditt ser ut.
Vi spiser forskjellig og har ulike mål med matvalgene våre. Hvilken type bar som er «best» vil derfor vil variere fra person til person.
Som med alt annet må man se på helheten i kostholdet og for mye av et bestemt produkt er uansett aldri sunt.
Er for eksempel målet vektreduksjon, er det viktig at du ikke spiser barer i tillegg til alt annet, men at dette også blir tatt med i det totale kaloriregnskapet ditt.
Det kan være store variasjoner blant ulike barer når det gjelder både kalorier, ingredienser, tilsatt sukker og innhold av fett. Les derfor varedeklarasjonen og næringsinnhold. I ingredienslisten er ingredienser skrevet i fallende rekkefølge, noe som betyr betyr at du finner mest av den første ingrediensen, og minst av den siste.
– Silje Bjørnstad –
