Mobilblogg: Mood

God mandag! Jeg er inne i "peak week"-modus (siste dagene før fitnesskonkurransen på lørdag) og har reist hjem til Finnskogen og "valpeparadis" 😀 Denne uka blir det roligere treningsøkter og forhåpentligvis mental hvile for å forberede seg til konkurransedagen lørdag. Og da er det helt greit å være på landsbygda i rolige omgivelser sammen med verdens søteste hjerteknuserne. Silje.

Jeg har sagt opp jobben min

God søndag! 😀

På fredag hadde jeg min siste dag som journalist på Side2-Nettavisen. Mange har spurt meg om hvorfor og hva jeg skal gjøre nå, så derfor blir det et lengre blogginnlegg om dette nå.

Etter mange runder i tankeboksen med drodling frem og tilbake så valgte jeg selv å levere oppsigelse. Det er viktig for meg å presiere at dette var helt frivillig, uten dramatikk og ingen intern konflikt eller noe lignende. Jeg vet det er mange mediehus som er i den situasjonen der ansatte blir tilbudt sluttpakke, det er permisjoner og folk blir sagt opp, men dette er altså ikke tilfelle for Mediehuset Nettavisen. Faktisk så er vel de en av de få mediehusene som ansetter nye folk 😉 Jeg begynte i Side2 i 2010, først i ni uker praksis da jeg studerte siste året på bachelorgraden i medier og kommunikasjon. Deretter fikk jeg lov til å jobbe som sommervikar og siden den gang har jeg mer eller mindre “klamret meg fast”. De siste årene har jeg vært fast ansatt med 50 prosent stilling, og jeg har jobbet alt fra 50-80 prosent. Det har utvilsomt vært noen helt fantastiske, lærerike og spennende år. Jeg har utviklet meg som både person og som journalist, jeg har opplevd så utrolig mye og fått vært med på alt i fra to presseturer til Mexico og Paradise Hotel, testing av ulike treningstimer, vurdert matprodukter, smakt på nye mat- og drikkenyheter, vært på seminarer, møtt så utrolig mange spennende folk, og lista bare fortsetter. I tillegg har jeg hatt verdens beste kollegaer og etter noen dager med hjemmekontor har jeg satt så utrolig stor pris på å kunne komme på Side2, se og snakke med andre folk og være del av et sosialt arbeidsmiljø. Man kan jo fort litt en “enstøing” når man er selvstendig næringsdrivende og har hjemmekontor. Så jeg har virkelig hatt det helt topp i disse årene. Jeg føler meg utrolig heldig som har fått lov til å være en del av Side2-redaksjonen i så mange år.

 Likevel har jeg det siste halve året kjent på at jeg ønsker å utvikle meg på andre områder. Det er også flere jobbprosjekter jeg ønsker å prioritere som jeg rett og slett ikke har hatt tid til fordi jeg har hatt så mye å gjøre. Jeg vet, det er et luksusproblem for en som faktisk jobber for seg selv. Jeg vet hvor heldig jeg er som har det nettverket jeg har og de kontaktene jeg har fått de siste årene (jeg startet enkeltmannsforetak  2013). 


Vi har testet MYE forskjellig! 😀


Side2-jubileumsfest i fjor <3

Jeg etter 90 minutter med yoga i 40 grader….

I Tufteparken hvor Lasse Tufte får meg til å pushe grenser som ender opp med shoulder stand.


Klar for Side2-julebord!

På Magnat Center der Tomas Fjeldberg hadde en introduksjonstime for Side2 med vektløft-trening.

Sup-Yoga!


Jeg har fått kake fordi jeg var “Nettavisens mest leste journalist” – det var  jo stas da. (Og jeg har ikke jobba 100 prosent en gang ;p )


På “Paradise Hotel”.

Vakre, deilige, varme Mexico!!

Disse bildene representerer bare en brøkdel av moroa jeg har fått vært med på i løpet av disse årene på Side2.

Men tilbake til nåværende situasjon. Jeg brenner for helse, trening og kosthold og det er disse temaene jeg ønsker å jobbe mer med, både når det gjelder formidling og inspirasjon, men også på et mer inviduelt nivå. Jeg har i flere år snakket om å ta personlig-trener-utdanning, hovedsakelig fordi jeg skriver og jobber mye med trening som frilansjournalist, og jeg ønsker å ha mer kunnskap og forståelse om trening, både teoretisk og praktisk. Med andre ord så er jeg sulten på mer kunnskap og kompetanse. Jeg har også en liten drøm om å forsøke meg som personlig trener. Jeg vet hvor mye det gir meg å veilede andre innen ernæring, og denne følelsen håper jeg også på å oppnå som PT – den takknemligheten som mange uttrykker når de “får et helt nytt liv” med enkle grep tilpasset deres liv og hverdag er virkelig noe som gir meg så utrolig mye. 

Som frilanser og selvstendig næringsdrivende vet man aldri hvordan “lønna blir neste måned” eller om man har noen jobboppdrag om et halvt år. Det er selvfølgelig kjempeskummelt og det var med skrekkblandet fryd at jeg sa opp min faste stilling i Side2. Samtidig så kunne jeg aldri ha gått i fra “en viss fast inntekt i måneden” til “ingenting”. Jeg har for tiden flere faste oppdrag som selvstendig næringsdrivende som jeg vet gir meg en viss fast sum inn på konto i måneden. Men om disse avtalene også gjelder på samme tid til neste år aner man jo ikke. Det er også kjipt å miste flere fordeler man har som fast ansatt i en bedrift, som for eksempel et sosialt og godt arbeidsmiljø, gode forsikringsavtaler, telefon og internett, feriepenger og pensjonssparing (dette er det selvfølgelig bare å spare opp selv også, men det blir liksom en del av pakka som forsvinner likevel). Uansett så er jeg evig optimist og magefølelsen min sier at dette er det riktige valget nå. Og jeg synes også det er viktig å huske på at hvis man ikke tar noen sjanser, så vet man heller aldri hva man går glipp av. 😉

Selv om jeg nå er ferdig i Side2-Nettavisen så er det hvertfall ikke slik at jeg ikke har nok å gjøre i tiden fremover. Jeg har flere saker som frilansjournalist å jobbe med, jeg arbeider tett med nettstedet BedreTrent.no som er en del av Proteinfabrikken, jeg leverer saker til Akademiet for personlig trening, jeg holder foredrag og er gjesteforeleser her og der, og det er også et par “hemmelige prosjekter” på gang som jeg forhåpentligvis kan fortelle mer om i begynnelsen av neste år. I tillegg så fortsetter jeg som trenings- og kostholdsblogger for Side2 og nå har jeg virkelig lyst til å bygge opp bloggen til det jeg vet den kan bli. Jeg er i gang med å utvikler ny header, sette opp en tidsplan for faste ukesinnlegg (det kommer til å bli flere oppskrifter, treningsøvelser og kostholdsprat, og mindre av “meg som privatperson” og så videre. Gode bilder skal også prioriteres for å si det sånn. 

Så må jeg også innrømme at jeg synes det er superdigg å styre dagene selv med den friheten man har når man har hjemmekontor. Selvfølgelig er det møter og avtaler som man må møte opp på, men likevel har man mye større frihet til å legge opp uka og å “ta med seg kontoret hvor som helst”. I tillegg skal det bli godt å slippe “rushtrafikken” og å måtte tvinge seg ut i kulda klokka halv åtte om morgenen nå som vinteren nærmer seg. ;p Så ser jeg det på som en stor fordel å være den kontrollfreaken som jeg faktisk er når man skal jobbe 100 prosent for seg selv. Jeg er avhengig av to-do-lister, kalenderbok og post-it-lapper for å ikke miste oversikten. Jeg vet det er perioder hvor man kanskje må sitte langt på natt for å bli ferdig med en sak innen deadline, men samtidig så vet jeg også at det er perioder hvor jeg kan ta helt fri midt i uka når andre “må på jobb”. Det at Fredrik også har veldig varierende arbeidstider ser jeg på som en fordel når også jeg “kan styre alt sjæl”. Han er personlig trener, noe som betyr at han kan begynne 7 en dag, og klokka 18 neste dag. Hvis vi vil finne på noe sammen midt i uka (enten det er å reise bort eller bare gå ut å spise lunsj sammen), eller “ta en langhelg uten å ta ut ferie” så har vi faktisk ganske mange muligheter til å få til nettopp det. Det skal også bli deilig å slippe turnusarbeid i ferier når “alle andre har fri”, mens jeg har måttet reist innover igjen til Oslo på grunn av jobb etter bare 1-2 netter hjemme med familien og venner. 

Som en venninne sa til meg her om dagen: “Du er virkelig ikke en 8-16-person du”. Og det stemmer nok, i alle fall slik jeg vil leve livet mitt nå. I januar starter PT-studiene hvor eksamen er rundt juni-juli. Hva jeg gjør om ett år er ikke godt å si, men samtidig er dette også en tanke som gir meg sommerfugler i magen – på en utelukkende god måte. Det jeg vet er at magefølelsen sier at dette er et helt riktig valg for meg, og man skal jo stole på magefølelsen sin ikke sant? 😉

Og “den som intet våger, intet vinner” var det noen som sa en gang…

– Silje Bjørnstad –

Copyright bilder: Mediehuset Nettavisen / Privat  

“Fitness-peak-week”

God lørdag! Om en uke braker det løs med styrkerunde og posering på Oslo konserthus 8.oktober i fitness-NM. Jeg stiller i i athletic fitness -165 centimeter.

Hovedjobben er gjort – treningsøktene er blitt gjennomført, jeg har lagt opp kostholdet for å “deffe meg ned i form”, og poseringene begynner å sitte. Nå gjelder det bare å holde ut de siste dagene som gjerne omtales som “peak week” på fitness-språket. Målet er å virkelig prikke inn toppformen til konkurransedagen og sceneopptreden.

Sånn kan formen se ut i bra lys etter bra matinntak og god varme i kroppen:

(HUSK: Dette er en uke før jeg skal konkurrere i fitness. Dette er et bevisst valg og en del av “fitness-gamet”. Jeg har ikke en slik kropp året rundt, og lys og skygger bidrar til mer synlig muskulatur etc). 

Denne oppkjøringen har jeg jo styrt både kosthold og trening selv, og for min del vil jeg ikke gjøre noen store, dramatiske endringer de siste dagene før konkurranse. Jeg kommer i alle fall ikke til å forsøke å “perse i nye øvelser” eller kjøre tung styrketrening for så å risikere å skade meg. Jeg kommer heller ikke til å trene noen “nye øvelser” for så å risikere å bli støl i muskulatur jeg ikke har trent på en stund slik at det kramper seg til under styrkerunden på athletic fitness eller når man skal stå å stramme kroppen i de ulike poseringene. Helt enkelt blir det lavere treningsmengde med lavere kilo på vektene.

Når det gjelder kostholdet kommer jeg til å unngå matvarer som binder mye væske og gjør meg oppblåst. Som en av mine hovedproteinkilder velger jeg bevisst renskåret biff (storfe ytrefilet/indrefilet – dette har jeg uansett spist mye gjennom hele oppkjøringen) fordi det blant annet bidrar med essensielle aminosyrer og er en god kilde til jern som blant annet  viktig for oksygenopptaket og lite jern kan føre til svimmelhet og slapphet. Det gidder jeg ikke å risikere når man skal prestere i chins, romaskin og dips.

Jeg for min del passer på å ikke spise karbohydratkilder som gjør at jeg føler meg tung og oppblåst denne siste uken, jeg reduserer bruk av kullsyreholdige drikker og tyggegummi, og jeg tar multivitamin fordi jeg reduserer inntaket av frukt og grønnsaker. Hvor mye væske jeg eventuelt kommer til å kutte kommer veldig an på hvordan formen er 1-2 dager før konkurranse.

Nå er jeg uansett bare veldig klar og gira på å gjennomføre det som har vært målet de siste månedene!

– Silje Bjørnstad – 

Dette er fleksitarianerkosthold

God fredag!

Det har de siste årene blitt stadig mer fokus på vegetarkosthold og fordeler ved å spise mindre kjøtt. Jeg er ikke den som skal si at noe kosthold er mer “riktig” eller “galt” enn noe annet. Jeg tror det viktigste uansett er å velge mat som bidrar til god fysisk og mental helse, og her er det selvfølgelig individuelle forskjeller. 

Men det jeg er stor fan av er et såkalt fleksitarianerkosthold. En “fleksitarianer” handler enkelt sagt om å inkludere både kjøtt og vegetarmat i kostholdet, men ha et hovedfokus på å spise mer plantebasert. Dette betyr at du ikke trenger, hvis du ikke selv vil så klart, å kutte ut all kjøtt, fisk og lignende produkter med ingredienser som stammer fra dyr for å gi både deg selv og miljøet en grønnere samvittighet.

De siste årene har «kjøttfri mandag» blitt et mer og mer kjent begrep, og som navnet tilsier så dropper man kjøttet denne dagen. Er du en av dem som starter ukene med kjøttfrie mandager, ja, da kan du faktisk kalle deg selv for en fleksitarianer. Dette er altså ingen ny trenddiett eller mirakelkur, det er rett og slett en livsstil med et sunnere kosthold der hovedfokuset er å kutte ned kjøttinntaket samtidig som man øker inntaket av plantebasert mat. Dette inkluderer matvarer som grønnsaker, belgvekster, nøtter, frø, fullkorn, frukt, sopp og bær. For eksempel så kan du ha én eller flere helt kjøttfrie dager i uken der du ikke spiser kjøtt. En annen måte å gjøre det på er å halvere den mengden kjøtt du pleier å spise og erstatte dette med et vegetarisk alternativ. 

Å være fleksitarianer hjelper deg med å øke inntaket av grønnsaker og dermed også øke inntaket av fiber, vitaminer og mineraler. Reduserer du inntaket av rødt kjøtt reduserer du også inntaket av kalorier, mettet fett og salt, noe som igjen kan være gunstig for vekten og risikoen for å utvikle kreft, hjerte- og karsykdom samt diabetes. I tillegg vil det å begrense kjøttforbruket være et mer miljøvennlig valg da dette blant annet bidrar til å redusere klimagassutslipp. Videre vil det frigjøre jordbruksareal man trenger for å fø opp en økende befolkning og gi en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Andre positive sider ved et slikt kosthold er at det hindrer avskoging og gir bedre dyrevelferd. Så er det jo også mange som synes det er motiverende og inspirerende å prøve nye retter med alternativer til kjøtt og fisk! Og vegetarkosthold er jo mer enn bare frukt og grønnsaker. Bare tenk på alle mulige typer belgfrukter som kan brukes til så mangt, melk- og meieriprodukter, bær, egg, kornprodukter, nøtter, og soya – for å nevne noe. 

Så da kan man jo lage for eksempel linseburger, spinatrisotto, overnight-oats, pannekaker, supper, eggeretter, grønnsaksgratenger, stekt ris, ovnsbakt paprika fylt med grillede grønnsaker og ost, vegetarpizza, grønnsaksmuffins og så videre, og så videre. Med andre ord – det mangler ikke på muligheter!

 

KORT OPPSUMMERT OM FLEKSITARIANERKOSTHOLD:
Hva?
En person som en gang i blant bevisst bytter ut kjøtt mot et vegetarisk alternativ. Man inkluderer flere plantebaserte matvarer i kostholdet sitt, men kan samtidig spise fisk, kjøtt og andre produkter med ingredienser fra dyr.

Hvorfor?
Å redusere kjøttinntaket samtidig som man øker inntaket av plantebasert mat er sunt for både helsa og miljøet. Det vil også blant annet gi en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser samt bedre
dyrevelferd. Mange opplever også at det er billigere å erstatte kjøtt med vegetariske alternativer, samt at man opplever ny inspirasjon på kjøkkenet. Ikke minst vil du også føle deg bedre av å spise grønnere. Både huden din og humøret ditt vil gløde!

Hvordan?
Èn eller flere dager i uken har du kjøttfrie dager. Du kan også halvere den kjøttmengden du pleier å spise og erstatte dette med et vegetarisk alternativ. 

Hva er forskjellen på en fleksitarianer og en vegetarianer?
En vegetarianer spiser ikke kjøtt/fugl/fisk. En fleksitarianer er opptatt av å spise mer plantebasert, men inkluderer også kjøtt/fugl/fisk i kostholdet sitt. 
 

Hva er forskjellen på en fleksitaria

ner og en «vanlig» person som av og til spiser kjøtt?
En fleksitarianer kutter bevisst ned på kjøttinntaket og erstatter dette med vegetariske matvarer slik at inntaket av plantebasert mat øker. Som fleksitarianer er man bevisst på å veksle mellom vegetariske dager og dager med kjøtt i løpet av uken.

GOD HELG! 🙂

– Silje Bjørnstad – 

Fleksitarianerkosthold, trøstespising og lakse-snakk!

Hei torsdag! Og sjekke denne nye freshe utgaven av Shape Up!

Ah, litt råååååsafarge i høstmørket er ikke feil! Jeg bidrar med tre artikler i denne oktoberutgaven og dette er to kostholdssaker og en ny sak om mental trening. 

I serien “xxx er ikke farlig” (hvor vi tar opp ulike myter om enkeltmatvarer og hvorfor det ikke er farlig å spise) handler det denne gangen om laks. 

Ellers så har jeg også skrevet en sak om fleksitarianerkosthold – noe jeg tenkte å skrive mer om i morgen, så stay tuned hvis det er et ukjent begrep. 

Når det gjelder mental trening handler det denne gangen om “hvordan få bukt på trøstespisingen” hvor blant annet dyktige ernæringsfysiolog og doktorgradstipendiat ved Norges idrettshøgskole, Therese Fostervold Mathisen, er en av ekspertene som gir sine tips og råd. 

Ellers så er det hjemmetrening som er den røde tråden for treningsprogrammene i denne utgaven – her er det MANGE bra øvelser du kan gjøre hjemme i stua hvis du har begynt å kjenne på dørstokkmila nå som det er blitt både kaldere og mørkere ute, og veien til treningssenteret blir liksom litt ekstra lang. 

Enjoy!

– Silje Bjørnstad – 

BCAA-drikker – hva er egentlig det?

God onsdag!

Det siste året har energidrikker i forbindelse med trening virkelig blitt en hit. Red Bull, Burn, preworkout og så videre er populært blant både gutter og jenter, og særlig BCAA-drikker har vakt stor oppsikt, kanskje særlig på grunn av markedsføringen i sosiale medier. 

Men hva er egen BCAA-drikker og hva slags effekt kan man forvente av det? Jeg intervjuet idrettsprofessor fra Norges Idretthøgskole Truls Raastad om nettopp dette for noen uker siden i forbindelse med Side2-jobbings. Saken ble publisert i forrige uke og kort oppsummert så kan det sies at:
1) Med et vanlig sunt og variert kosthold vil sannsynligvis BCAA-tilskudd ikke ha noen effekt på trening eller restitusjon. 
2) De som ikke har et tilstrekkelig proteininntak i kosten har større nytte av å endre på matvaner enn å drikke BCAA-drikker.

LES HELE SAKEN HER: – Jeg ville ikke brukt penger på dette

Når det er sagt så er det kanskje mange som føler seg mer opplagte og “sterkere” ved å drikke slike BCAA-drikker eller lignende energidrikker. Selv bruker jeg energidrikk (dette kan også være BCAA) fordi jeg synes det kvikker meg opp og fordi jeg rett og slett synes det smaker digg, MEN det er ikke dermed sagt at det er noe magisk med disse drikkene, og mest sannsynlig føler man seg mer opplagt på grunn av koffeininnholdet som er tilsatt i de fleste av disse drikkene. Man skal heller ikke undervurdere den berømte placebo-effekten – (kort fortalt så handler dette om at hvis man forventer at noe skal fungere, så kan man fint oppleve at det gjør nettopp det, uavhengig av om det man putter i seg faktisk har en effekt eller ei.)

Min konklusjon: Det er relativt stive priser for disse drikkene og jeg personlig tror mange blir påvirket av at “alle andre” drikker det (særlig når det markedføres av for eksempel kjente treningsprofiler, bloggere og treningsnavn på Instagram), og kanskje derfor tenker “da må det jo ha en effekt, da bør jeg gjøre det samme”. Nei, du blir hverken sunnere eller sterkere ved å drikke BCAA-drikker, det er ikke dette som avgjør om du går opp i muskelmasse, øker i styrke eller løper raskere. Det er heller ikke ment som å erstatte vanlige mat- og drikkevarer (det er kategorisert som et kostTILSKUDD og kan derfor ikke erstatte et sunt, variert kosthold). Men som jeg nevnte, hvis man liker smaken og føler det selv gir “pang” på trening eller man velger dette i stedet for kaffe for å våkne – så er det opp til hver enkelt hva man velger å bruke pengene sine på, inkludert meg selv så klart. 

– Silje Bjørnstad – 

 

Jeg er så forelska!

 

God tirsdag!

Jeg har vært et par netter hjemme på Finnskogen nå, for å hilse på de seks svarte nøstene som blir to uker gamle førstkommende fredag.

Altså, hvordan er det mulig å ikke smelte av disse?! <3 I tillegg begynner flere av de små pluggene å åpne øynene sine samt at de snart er oppe og går på egne bein (nå bare kravler de ved å dra seg bortover med beina), og da skal nok verden utforskes for å si det sånn!

Det var som forventet helt fantastisk deilig å være et par dager hjemme på landsbyga og i tillegg til valpekos så har det også blitt noen flotte turer i skogen sammen med valpemamma Lexie i nydelig høstvær.

Jeg har begynt å trappe ned på treningsmengden nå, både fordi jeg merker at kroppen er sliten og fordi jeg tenker at det ikke er noen vits å begynne å “jinxe” med å forsøke å perse på tunge vekter eller lignende, med mindre enn to uker til konkurranse. I tillegg tenker jeg at det bare er positivt å få lade opp kroppen best mulig med å ikke slite seg helt ut på hver eneste treningsøkt, slik at den er klar til å gi alt når det virkelig gjelder. 

Og da passer det jo fint å rusle i skogen og passe på valper på Finnskogen 😉

Men nå er jeg tilbake i Oslo, og resten av uka blir det jobbings før det blir siste samling før NM med fitnessteamet på søndag. Da er det “generalprøve” på poseringer!

Snart i mål nå, snart i mål.

– Silje Bjørnstad –

“Hva gjør du etter at fitness-sesongen er ferdig?

Mandag. Det er 12 dager igjen til 8.oktober (fitness-NM) og det er 20 dager igjen til 16.oktober (Tyngre Classic).

Mange har spurt meg “hva er målet ditt etter athletic fitness?”, og her er svaret:

Jeg har ikke noen konkret målsetning som er satt innenfor et bestemt tidspunkt. Etter flere uker med diett som må følges og trening som må gjennomføres (mens man som oftest er i energi-underskudd) får meg ofte til å tenke hvor heldig jeg faktisk er som har en frisk kropp og et liv hvor fysisk aktivitet og et sunt, variert kosthold er en naturlig del av hverdagen. Så de første ukene etter at høstens fitness-sesong er over så er planen rett og slett “å ikke ha en plan” når det gjelder treningen og kosthold. Jeg skal bare lytte til kroppen og virkelig sette pris på alt jeg faktisk kan gjøre, enten om det er å gruse på med en tung knebøyøkt eller bare å gå en tur i skogen. Jeg skal for eksempel nyte treningsøkter med, (forhåpentligvis) masse energi, spise ute på restauranter uten å måtte tenke på hva slags rett som “er mest diettvennlig”, takke ja til sosiale sammenkomster uten å måtte tenke på å ha med meg matbokser eller at den tiden må prioriteres til trening for å nevne noe.

Så får jeg se etter noen uker om det er en spesifikk øvelse som det frister mer å fokusere på i tiden fremover eller lignende. Det som i alle fall er helt sikkert er at det ikke er noe “fasitsvar” på hva som er “riktig” eller “galt”, for meg er det viktigste følgende to ting: Å oppleve treningsglede og matglede, og det kan jo være så mangt, og denne gleden får jeg ved å lytte til min egen kropp og å stole på mine egne valg, både i konkurranseoppkjøring og utenom sesong.

– Silje Bjørnstad –

 

 

– Skal jeg fortelle dere en hemmelighet?

God søndag! 

Tidligere denne måneden skrev jeg om mine tanker om frimåltid/cheat meal og betegnelsen å skeie ut.

LES MER HER: Frimåltid – postivt eller negativt?

Det er, ikke så rart eller overraskende, mye fokus på mat og kropp når man er i “fitnessbobla” og i konkurranseoppkjøring. For mange kan det bli FOR mye fokus på disse tingene og etter en konkurranseoppkjøring er det mange som blir blind på seg selv og mengden mat man nå bør spise og så videre. 

Nå har min tidligere fitnesscoach, venninne, treningspartner-in-crime og jobbkollega Susanne publisert et innlegg på BedreTrent.no som jeg har lyst til å dele noen avsnitt fra her (med tillatelse fra Susanne). Jeg mener nemlig dette er viktige ord, fitnessutøver eller ei:

Jeg blir så trist når jeg ser fitnessjenter på Instagram som klyper seg i magefettet og klager over at de har for mye fett. Når de mentalt banker opp seg selv eller «straffetrener» etter å ha gått på en «smell», uansett hvor stor eller liten den var. Når de føler seg mislykket hvis de ikke følger treningsplanen sin til punkt og prikke, eller hvis de ikke går ned i vekt på ukens måling. Å følge en plan og å få resultater blir et mål på hvor «flinke» de er.

Det er uheldig at fitnessjenter som har mange følgere på Instagram eller blogg fremstiller seg selv på denne måten. Følgerne kan få en feilaktig oppfatning av hva som er sunt og normalt, og kan begynne å måle sin egen verdi i hvor «flinke» de er med trening og kosthold.

Selv ønsker jeg å formidle alle aspektene rundt det å være aktiv fitnessatlet. Og skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Jeg har vært på, fem konkurransedietter (og har fullført fire) og jeg har «sprukket» og «skeiet ut» på absolutt alle diettene, både planlagt og ikke planlagt og i større eller mindre skala. Betyr det at jeg er mislykket?

Jeg har fortsatt klart å komme i form og fått gode resultater.

På de to første diettene var det litt mer «krise» for meg da jeg skeiet ut, og da kunne jeg ha dårlig samvittighet i etterkant. Så har jeg gradvis blitt mer og mer erfaren og moden, og den oppkjøringen jeg er på for øyeblikket har uten tvil vært min beste diett hittil.

Og jeg har «skeiet ut» og spist både snickerskake, is, sjokolade, lasagne, proteinbarer, brødmat med smør og pålegg, ekstra store porsjoner med havregrøt og så videre de siste to-tre månedene.

Likevel har jeg redusert fettprosenten min. Dessuten har jeg heller ikke klart å følge treningsplanen min, og cirka 100 prosent av alle løpeøktene har på mystisk vis ikke blitt gjennomført ?!

Dette er min strategi:
Når jeg har spist utenfor planen så har jeg gjerne tillat meg det fordi jeg vet at det jeg spiser der og da, i de mengdene jeg velger, har ikke noe å si for om jeg kommer i form til NM eller ikke.

Når jeg tar meg diettfri eller et frimåltid så får jeg også kjenne på hvor lite mat jeg faktisk spiser i hverdagen (i forhold til mitt energiforbruk og hva jeg selv trives med) og hvor viktig det er å være snill med seg selv i en slik periode.

Noen ganger sluker jeg noe som absolutt ikke var planlagt, og som jeg virkelig kjenner på at jeg ikke burde ha spist. I stedet for å få dårlig samvittighet så tenker jeg heller at da får jeg bare utnytte det og trene skikkelig tungt den påfølgende dagen. Jeg reduserer ikke mengden mat dagene i etterkant, men fortsetter bare med kostholdsplanen min som før. Og det er ganske digg å slippe unna en «smell» med et lite «oops!», en skuldertrekning og en skikkelig tøff treningsøkt!

Så jenter – vær snille med dere selv, både underveis i oppkjøring og i etterkant! Ingen er perfekte, og ikke gi deg selv en verdi ut i fra hva du spiser eller hvor mye du trener.

Susanne Soydan. 

BKK_KIkA3lp
BJ9jbIxAPvf

Følg gjerne min og Susannes Facebook-side her: Slik former du kroppen. 

– Silje Bjørnstad – 

Fitness-motivasjon?

Motivasjon, treningsglede og mestringsfølelse er to nøkkelord for meg når det gjelder målsetning og trening. Jeg må være motivert for det jeg skal gjøre på trening og jeg må vite at den motivasjonen kommer til å gjøre at jeg trener noe som gjør at jeg opplever treningsglede og mestring. 

Og her er jo vi mennesker veldig forskjellige, og bra er det! Hvor kjedelig hadde det ikke vært om alle hadde drevet med det samme, hatt akkurat de samme målene og hatt “et fasitsvar” på hvor man får motivasjon fra?

Dette tror jeg nemlig er så viktig å være klar over, enten man er en treningskompis, en personlig trener, en livsstilscoach eller hva det nå enn måtte være – det som du synes er gøy og som gir motivasjon, synes ikke nødvendigvis alle andre er like gøy og motiverende. Det betyr ikke at man ikke skal prøve nye ting og utfordre seg selv (tenk på hva du eventuelt “kan gå glipp av”  fordi du har en innstilling om at “dette funker ikke for meg uansett, så jeg gidder ikke å prøve en gang” “), men i perioder der dørstokkmila er blitt eviglang eller du føler du ikke har fremgang i det du gjør, så kan det være en idé å finne en eller annen form for motivasjonsboost. 

For min egen del kan dette være alt i fra nytt treningsprogram med nye øvelser, nytt treningstøy, en treningsøkt med ei venninne, forsøke å perse i en øvelse det er lenge siden jeg har persa i, eller bare ta en skikkelig “lekeøkt” uten noen mål og mening annet enn å ha det gøy.

BKvI8OoDCsT

Noen ganger er det enkle ofte det beste og med nytt klubbtøy fra fitnessteamet pluss en superøkt med “fitnesstwin” Hanne i går, så er motivasjonsboost-lageret mitt fylt opp for de neste dagene. I alle fall “fitnessmotivasjonen”. 

Det vil si, jeg er skjerpa for å fokusere på siste innspurt mot fitness-NM, jeg har planlagt de siste øktene som skal gjøres, jeg skal teste ut ulike “peak-week-måltider” og ikke minst er hodet mitt så gira og bestemt for å de målene jeg har satt meg. 

Til og med “NM-sveisen” er blitt testa ut nå 😉

For de siste ukene begynner kropp og hode å bli sliten – både fordi man ofte har vært lenge på diett, men også fordi hodet nå vet at målet nærmer seg og man har kanskje begynt å se ekstra frem til bestemte måltider og matvarer, visualiering og det å tenke på konkurransedagen kan føre til ekstra stress og utrolighet i kroppen, og/eller at man ser frem til å starte på et nytt treningsprogram for å nevne noe. Man begynner for eksempel kanskje å lure på om man har gjort en “bra nok oppkjøring” og man begynner kanskje å sjekke ut andre konkurrenter på deltakerlisten som man sammenligner seg med. Men 14 dager før konkurranse er virkelig ikke tidspunktet å begynne å tvile på seg selv på!! 14 dager er faktisk ingenting når man har jobbet i flere måneder mot et bestemt mål. 

Så i dag var det altså ikke mer enn et par musefletter og en hettegenser som skulle til for å kjenne på motivasjonen og konkurranseinstinktet slå til i skrotten. 

Om to uker har jeg deltatt i min tredje athletic-fitness-konkurranse. Om to uker har jeg konkurrert i mitt første Norgesmesterskap. Om to uker vet jeg at ligger i sofaen full av brunkrem, mestringsfølelse og en sprengmett mage. Det er fitnessbobla i et nøtteskall, og jeg GLEDER meg til å ligge der å vite at jeg gjorde mitt beste i pullups, romaskin, dips og posering. 

Jeg. Er. Så. KLAR!!!!

– Silje Bjørnstad –