Tjohei!

Nå er det sesong for norske råvarer i frukt- og grøntavdelingen og både norske agurker og tomater er allerede i hyllene! Her er en liten cirka-oversikt på når ulike norske grønnsaker dukker opp i butikk:

Mai: Asparges, salater, nykål, rabarbra
Juni: Nypoteter, salater, blomkål, brokkoli, rabarbra
Juli: Jordbær, sukkererter, squash, vårløk
August: Bringebær, gulrøtter, løk, purre
Til høsten er det duket for digge, norske høstgrønnsaker, epler og poteter.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Helsemyndighetene anbefaler oss å spise minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag der 1 porsjon tilsvarer 100 gram. De fleste av oss har bare godt av å øke inntaket av disse fargerike vitaminbombene og forskning viser at frukt og grønt blant annet bidrar for eksempel til å redusere faren for å utvikle kreft, det styrker immunforsvaret, og er med på å forebygge hjerte- og karsykdom. I tillegg er det miljøvennlig og rimelig sammenlignet med mye annen mat.

Frukt og grønt inneholder mye vann og en del fiber som er med på å fylle opp magen. Dette kan bidra til at man spiser mindre av energitette og næringsfattig mat som blant annet søtsaker og chips. Videre er dette råvarer som kan brukes til så mangt! Både frukt, bær og grønnsaker smaker godt alene og er et perfekt valg som et lite mellommåltid når du er på farten. Det smaker også godt med kokte grønnsaker eller en hjemmelaget grønnsaksmos til middag. Frukt og bær passer ypperlig som dessertingredienser, og grønnsaker med dipp er en sunn og klassisk snacksvariant. Dette er matvarer som også egner seg godt i bakst, i smoothies og som juice.

Med andre ord; her er det mange fordeler å trekke frem! 

Men hvordan skal man faktisk klare å øke inntaket av disse godvarene?

For det første så må du sørge for å ha det tilgjengelig der du der. Kjøp inn både ferske, fryste og hermetiske frukt- og grøntvarianter når du er på butikken slik at du faktisk har det i hus. Det samme gjelder forøvrig motsatt vei; det du vet du bør og vil redusere inntaket av, det kjøper du heller ikke inn når du handler! For mange kan det derfor hjelpe å skrive både måltidsmeny der man har planlagt, eller hvert fall har en noenlunde oversikt, på hvordan de kommende måltidene for neste uke ser ut. Du trenger absolutt ikke å planlegge hvert eneste måltid til punkt og prikke, men for eksempel å tenke at du skal ha salat til lunsj den dagen og taco til middag neste dag kan være et godt utgangspunkt. Steg to her vil derfor være å skrive handleliste basert på ukesmenyen og ikke minst holde seg til denne lista når du er på butikken.

I tillegg er det smart å ha frukt og grønt lett synlig i hjemmet slik at dette blir et naturlig førstevalg når du skal lage måltider eller trenger litt snacks. Ha det fremme på kjøkkenbenken og stuebordet, og sørg for at det er enkelt å se frukt og grønt når du åpner kjøleskapsdøra. Et annet tips fra Opplysningskontoret for frukt og grønt er å tenke 50/50-tallerkenen der den ene halvparten er fylt med grønnsaker, frukt og bær. Fyller du din tallerken med farger, så blir det også mer fristende og så smaker det jo så godt! Sjekk ut flere tips til 50/50-tallerkenen HER.

View this post on Instagram

Annonse: 💚🍅🥬❤️Nå er det sesong for norske, næringsrike grønnsaker og de fortjener god plass i måltidene dine! Hva med for eksempel en fristende tomatsalat – veldig enkel og kjapt å lage, og ikke minst supersunt og godt! Norske tomater er meget anvendelig og kan bakes i ovn, grilles eller lag deg en deilig tomatsalsa. Opplysningskontoret for frukt og grønt anbefaler halve tallerken med grønnsaker, og nå er det en perfekt tid å vie litt ekstra oppmerksomhet til nettopp norske salater og tomater. 😋 #ad #fruktno #halvetallerken @frukt.no

A post shared by Silje Bjørnstad (@silje_bjornstad) on Jun 4, 2020 at 1:06am PDT

Med økt inntak av frukt, grønt og bær er det enklere å spise sunt, variert, godt og mer bærekraftig. ENJOY!

– Silje Bjørnstad –

Lets talk about PIZZA! Jeg ELSKER pizza og kan fint spise pizza i ulike varianter flere ganger i uken som for eksempel lompepizza,”hjemmelaget” pizza med ferdig fullkornsbunn, take-away-variant eller med en hjemmelaget bunn som ikke krever elting eller heving – og det er nettopp en slik variant du får oppskrift på i dette innlegget. Denne bunnen tar ikke lang tid å lage, gir masse god næring, metter godt og den smaker godt – det synes i alle fall jeg da 🙂 Her om dagen fikk forresten jeg også servert pizza med surdeigsbunn og ikke overraskende så var også det noe som falt i smak hos meg.

I tillegg til å variere bunnen så kan man jo selvfølgelig også lage mange forskjellige pizzaer med ulike toppinger, sauser, krydder/urter og oster. Så ja, jeg er stor fan av pizza!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Oppskrift pizzabunn 
Til 2-3 porsjoner:
3 små egg
cirka 180-200 gram havremel
cirka 200 gram mager cottage cheese
1/2 ts bakepulver
Masse oregano/pizzakrydder (kan sløyfes, men jeg synes det gir ordentlig god pizzasmak)

Slik gjør du:
Ha alle ingrediensene i en bolle og bland godt sammen til du får en jevn røre (du kan også bruke en stavmikser, men jeg synes det går helt fint å bruke en skje og blande selv). Ha hele blandingen på et stekebrett med bakepapir. Fordel deigen utover ved å bruke baksiden av en spiseskje som du fukter jevnlig med vann (da er det enklere å få en jevnere fordeling og du unngår at deigen setter seg fast i redskapet) for å smøre ut deigen til en middels stor firkant.

Forstek bunnen på 200 grader i cirka 5 minutter før du har på ønsket pizzafyll.

Stek videre på 225 grader i cirka 13-15 minutter til osten har smeltet og bunnen har blitt gylden i kantene. Denne smaker like godt både til hverdags og til helg!

Enjoy!

– Silje Bjørnstad –

Hei fredag! Håper dere nyter helgen, enten om den er av den lengre eller normale sorten. Jeg er i alle fall klar for helg, men først litt mer matprat: i forrige uke skrev jeg om basisvarer i mitt kjøleskap og i dag har jeg skrevet om typiske basisvarer jeg har i kjøkkenskapet.

Med et godt basislager med mat som er naturlig rik på gode næringsstoffer er det enklere å spise sunt og variert uten at jeg trenger å måtte planlegge hvert enkelt måltid så innmari nøye, og jeg unngår også å måtte reise til butikken så ofte der det kan bli en del mindre sunne og dyre impulskjøp.

Så her er 7 typiske basisvarer jeg som regel finner i kjøkkenskapet: 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Havregryn
Havregryn kan brukes til så mye mer enn å lage havregrøt. Her får du i deg godt med både fiber, B-vitaminer og mineraler som jern, magnesium og kalium. Havre har en naturlig søtsmak som gjør den veldig allsidig. Jeg bruker det i både blant annet pannekake- og vaffelrøre, mens varme og ristede havregryn passer ypperlig som crunchy topping på for eksempel fruktsalat. I tillegg lager jeg havremel ved å knuse havregryn i en blender, og melet egner seg godt som ingrediens i for eksempel pizzadeig og ulike typer bakst som brød og rundstykker.

Hermetiske tomater
Med denne matvaren kan jeg enkelt lage tomatsaus til pizza- og pastaretter, gryterett, hjemmelaget tomatsuppe og ratatouille for å nevne noe. Det finnes mange ulike varianter med forskjellige smaker. Hermetiske tomater er like sunne som vanlige tomater – faktisk så telles hermetiske tomater som en grønnsak i anbefalingen «5 om dagen».

Lomper
Lomper tar minimalt med plass og kan brukes til så mangt både til frokost/lunsj, middag og mellommåltider. Det er enkelt og kjapt å lage lompewraps (lomper med pålegg) eller jeg kan lage meg dessertlomper som en liten søt avslutning på et større måltid (lomper med sjokopålegg). Ellers er lompepizza er sikker vinner hos meg!

Hermetisk frukt (les: ananas, ananas og ananas)
I likhet med hermetiske tomater så kan også hermetisk frukt inngås i anbefalingen “5 om dagen”. Jeg ELSKER ananas og bruker det både på pizza, til taco og i salater. I tillegg er det perfekt til ulike hverdagsdesserter som fruktsalat og sammen med vaniljeyoghurt/vaniljekesam. Velg de variantene av hermetisk frukt som ligger i egen juice/saft og dermed ikke er tilsatt sukker/ligger i sukkerlake.

Krydder
Ulike typer krydder og urter kan enkelt gi måltidene et skikkelig smaksløft og det lille ekstra. I tillegg vil maten også ofte se bedre ut med litt krydder som topping.

Belgfrukter
Belgfrukter som bønner, linser og kikerter bidrar med en rekke gode næringsstoffer og er rimelige ingredienser som kan brukes til så utrolig mye (for eksempel gryter, taco, supper, salater, burgere). I tillegg har hermetikkboksene lang holdbarhet. Ulike belgfrukter har ulik sammensetning av næringsstoffer, men generelt er det gode kilder til blant annet fiber, protein, B-vitaminer, jern, fosfor, sink og magnesium.

Nøtter
Helsedirektoratet anbefaler å spise en liten neve usaltede nøtter hver dag (tilsvarer 20 gram) – jeg bruker nøtter som både snacks og mat-på-farten-påfyll, og som ingrediens i for eksempel salater og wok. Eller så kan du jo også lage ditt eget nøttesmør! Generelt er nøtter en ypperlig kilde til både sunne fettsyrer, protein og fiber, samt mange ulike vitaminer og mineraler.

– Silje Bjørnstad –

…når det gjelder:

FRUKT: Pære.

DRIKKE: Åh, her kan det variere veldig. Men Fun Light Fruktfest eller Pepsi Max er alltid en sikker vinner.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

GRØNNSAK: Rå grønnsak; paprika. Kokt eller stekt grønnsak; søtpotet (men spiser det så altfor sjeldent fordi jeg føler det “tar så lang tid å tilberede”. Så derfor blir det mer av fryste grønnsaker som bare kan slenges i en kjele og koke et par minutter.

DESSERT: Sjokolademousse – sånn ordentlig laget med kremfløte og kokesjokolade.

KAKE: Pavlova.

BAKEVERK: Skolebolle og kanelbolle, MEN disse må være skikkelig ferske og ordentlig lagd med vanlig sukker, hvetemel og godt med fyll. Heia karbs! 😉

MIDDAG: Pizza.

YOGHURT: Yoplait Double 0 Vanilje og Yoplait Double 0 Mango.

SKYR: Skyr kokos & ananas (limited edition nå i sommer!)

PÅLEGG: Gulost.

KOKT ELLER STEKT EGG: Ja takk, begge deler. Og sier ikke nei takk til eggerøre heller.

SYLTETØY: Jordbær.

BÆR: Norske jordbær.

SØTPOTET ELLER VANLIG POTET: Søtpotet.

GUL, GRØNN ELLER RØD PAPRIKA: Rød.

GUL, GRØNN ELLER RØDT EPLE: Gult.

FAVORITT-TOPPING PÅ PIZZA: Rød tomatsaus, karbonadedeig, gjerne skinke, ananas, rødløk. Og oregano på toppen!

ISKREM: Ben & Jerry`s Cookie Dough.

SJOKOLADE: fra pose blir det Bamsemums. Snakker vi om sjokoladebar blir det Troika.

SMÅGODT: Her kan jeg ramse opp i all evighet, men hvis jeg skal plukke ut tre ting: Rosa puter, Sjokoladebanan (fra Minde) og krokodiller (de oransje!)

POTETGULL: Er jeg ikke så glad i, så det spiser jeg så godt som aldri. Jeg er en søtmums og klarer meg fint uten salte, krydrede greier. Men hvis jeg må velge så blir det Baconcrisp – slik man får på kino. Eller Sombreros!

ØL ELLER VIN: Jeg drikker ikke alkohol, men hvis jeg må velge her så blir det en søt musserende vin/champagne.

GRILLMAT: Hamburger (ordentlig biffburger) eller grillspyd med biffstrimler og grønnsaker.

MELK: Jeg synes det er godt med både vanlig melk (lettmelk) og soyamelk, men det blir mest vanlig melk da jeg bruker dette mest i kaffen. Men jeg synes også soyamelk er digg med for eksempel müsli og frokostblanding.

RØD ELLER HVIT FISK: Hvit.

TACOLEFSE ELLER TACOSKJELL: Lefse.

INDISK, THAI ELLER KINESISK: Ja takk! Yum!

SJØMAT: Er fiskeboller sjømat?! Hahaha! Jeg er veldig dårlig på å spise fisk og annet fra havet, men jeg har skjerpet meg og spiser noe fiskebasert til middag 1-2 ganger i uken, noe som er mye for meg som har spist typ 1 fiskemiddag i halvåret tidligere… (ja, jeg skjemmes).

VARM DRIKKE: Kaffe med litt melk. Og te med fruktsmak, gjerne apple & cinnamon eller forest fruits.

BRØDSKIVE ELLER KNEKKEBRØD: Brød. Havrebrød fra Bakehuset som man kjøper på Kiwi eller Meny.

Sånn, det var litt egoistisk matprat på bloggen – just for fun 😀

– Silje Bjørnstad –

Hei fredag! I dag blir det litt kostholdsprat, for støtt og stadig dukker det opp reklamekampanjer for “revolusjonerende” kosttilskudd og “helsetips og råd” fra profilerte folk i sosiale medier som kun er basert på egne erfaringer (eventuelt som er kjøpt og betalt) og som ikke har noen dokumentert effekt. Og for all del, mye av dette trenger ikke å være feil eller farlig eller galt, men et sunt og variert kosthold trenger ikke å være så komplisert som det ofte kan fremstå som. DET ENKLE ER OG BLIR DET BESTE.

Selv er jeg stor fan av å ha et godt basislager av mat som er naturlig rik på gode næringsstoffer i både kjøleskapet, i kjøkkenskuffen og i fryseren.

Her er noen typiske basisvarer i mitt kjøleskap:

Ikke er det spesielt fancy og ikke er det mat du trenger å lete etter i helsekostbutikker eller bestille på nett. Dette er drivstoff for kroppen som du enkelt og greit finner på en helt vanlig dagligvarebutikk.

– Meieriprodukter bidrar med både jod, kalsium, B-vitaminer og fullverdig protein. Yoghurt og cottage cheese passer perfekt når jeg trenger noe enkelt og raskt. Melk i kaffen har blitt et must.

– Ost er en god kilde til blant annet kalsium, B-vitaminer og fullverdig protein. Særlig brunost er også rik på jod. Jeg bruker ost som både pålegg, snacks, topping på pizza etc.

– Egg bidrar med alle livsnødvendige næringsstoffer unntatt vitamin C. Perfekt som matrett alene (kokt egg, omelett, eggerøre osv), men det er også en viktig ingrediens i mange andre retter.

– Frukt og grønt gir deg flere ulike vitaminer og mineraler, fiber og væske. Jeg prøver å være flink til å spise så mye som jeg bare klarer, både i hovedmåltider og som mellommåltid. J

– Smør og margarin brukes både som stekefett og på brødskiver/lomper. Det hever smaken samtidig som jeg bare generelt har godt av å få i meg mer fett der jeg kan (er en karbojunkie) og jeg får i meg viktige fettløselige vitaminer.

– Hvitløk, sitron/lime, ketchup og tacosaus er ingredienser som enkelt kan bidra med mer smak i maten når man ikke gidder å bruke tid på å lage dressinger og lignende med titalls ingredienser som skal kuttes og finhakkes.

– Kjøttpålegg som kokt skinke og/eller kalkunpålegg – en god kilde til protein, jern, sink, selen og B-vitaminer. Enkelt å bruke i både brødmåltider, som snacks og i varme retter (omelett, ostesmørbrød, lompepizza osv).

Med disse basisvarene alltid tilgjengelig i kjøleskapet kan jeg enkelt lage et godt og sunt måltid uten å måtte stresse til butikken hver dag og bruke penger på unødvendige impulskjøp. Nøkkelen til et godt basislager er at ingrediensene kan brukes som utgangspunkt i mange retter, og gjerne har relativt lang holdbarhet.

– Silje Bjørnstad –

…da jeg testet jodkalkulatoren til Opplysningkontoret for Meieriprodukter: melk.no.

Ifølge resultatet fra denne testen får jeg nemlig i meg bare cirka halvparten av det anbefalte daglige jodinntaket med mitt normale hverdagskosthold.

Jod er et mineral som er viktig hele livet og bidrar blant annet til normal forbrenning av energi i cellene våre. Jod er også viktig for normal vekst og utvikling hos barn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I kroppen er jod hovedsakelig konsentrert i skjoldbruskkjertelen, og næringsstoffet er avgjørende for normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin (T₄) og trijodtyronin (T₃). Disse hormonene er viktige for energiomsetningen gjennom hele livet, og for utvikling av hjernen og nervesystemet i fosterlivet og hos barn. Et godt nok inntak av jod er også viktig for ammende og gravide da både mild og moderat jodmangel kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling og IQ. Hos voksne, kan jodmangel føre til skjoldbrukskjertelsykdommer som struma (forstørret skjoldbruskkjertel) og lavt stoffskifte (hypotyreose). (Kilde: Helsedirektoratet)

I det norske kostholdet er det fisk (særlig hvit fisk og blandingssprodukter med hvit fisk) og meieriprodukter (melk, yoghurt, cottage cheese, Skyr etc) som er gode og viktige kilder til jod. Andre gode kilder er brunost, gulost og egg for å nevne noe.

I de nordiske anbefalingene anbefales voksne og barn over 10 år å ha et daglig inntak på 150 mikrogram jod. Anbefalingen for gravide er 175 mikrogram jod per dag, og for ammende 200 mikrogram per dag.

Fisk er den beste naturlige jodkilden, spesielt hvit fisk og inneholder om lag 40-90 mikrogram per 100 gram

Kilde: matprat.no

Jeg spiser både egg og meieriprodukter (cottage cheese og gulost) hver dag, men jeg spiser sjeldent fisk (les; aldri) og drikker heller ikke melk (jeg liker melk kjempegodt, men må ha det sammen med noe – for eksempel frokostblanding, grøt, i kaffe osv).

Da jeg fikk resultatet av jodkalkulatoren så ble jeg ordentlig motivert til å gjøre små, men betydningsfulle endringer som enkelt kan bidra til at jeg gjennomsnittlig får i meg nok jod. For jeg kan spise mer av både brunost og bruke mer melk i matlagingen eller i kaffe, og ikke minst: SPISE MER FISK!

Dette er jo matvarer som har flere gode og viktige næringsstoffer som kroppen trenger, og jeg har spesielt godt av å generelt spise mer fisk og å inkludere dette som en ingrediens i kostholdet mitt. Det er smaken av fisk og sjømat jeg virkelig ikke er fan av, men samtidig så har jeg jo heller ikke spist dette såpass mye at jeg bare kan si “nei, dette liker jeg ikke”. Faktisk så er det jo flere gode fiskeretter jeg fint kan spise, bare jeg gidder å lage det.

Så, derfor har jeg nå begynt med melk i kaffen, brunost-skiver som snacks eller som pålegg på brødskiver/lomper og ikke minst; jeg har kjøpt fiskeprodukter til middags.

Jeg må bare presisere at jeg virkelig ikke har noen symptomer på jodmangel her altså, og noen dager spiser man jo mer av noe annet slik at det kan være et høyere inntak av et vitamin eller mineral en dag og motsatt. Men jeg vil jo gjøre mitt beste på å gi kroppen min det som er anbefalt med helt vanlig næringsrik mat – i tillegg til at jeg som nevnt blir motivert til å utfordre meg selv til å øke inntaket av fisk- og fiskeprodukter. Som et annet alternativ kan man også ta kosttilskudd for å dekke sitt anbefalte dagsbehov, men man skal jo heller ikke ha for mye og balanse er et viktig stikkord (og ta gjerne en prat med ernæringsfysiolog/fastlege før du begynner på kosttilskudd). Og når jeg kan gjøre små endringer matmessig for å få et bedre jod-inntak (eller ved behov av noe mer eller mindre av et annet næringsstoff for den saks skyld), så er valget for min del enkelt.

Dette betyr ikke at jeg skal gå fra å spise 0 fiskemiddager eller ikke noe fiskepålegg til 3 fiskemåltider i uken, men jeg skal starte med ett fiskemåltid per uke og da telles både rene fiskefileter, fiskeprodukter og fiskepålegg. Det er hvert fall det mest realistiske utgangspunktet for min del.

Vil du sjekke hvordan det står til med jodinntaket ditt? Ta testen ti Opplysningskontoret for meieriprodukter her. 

– Silje Bjørnstad –

God tirsdag! 

Mange kjenner til Emilie Nereng som tidligere har vært Norges største blogger, og som nå driver instagramkontoen @emilienutrition og podcasten Foodies. I tillegg har denne dama kjempefine episoder på Matkanalen og hun har deltatt i programmer som Skal vi Danse og 4-stjerners middag. Men det er altså podcasten til Emilie jeg nå vil gi litt ekstra oppmerksomhet for disse episodene er både underholdende og lærerike enten du er en kostholdsnerd eller ikke. Her får du en god blanding av ernæringskunnskap, fun fact og personlige kostholdspreferanser og morsomme historier fra gjestene som blir intervjuet – og det hele blir formidlet med en så lett tone og enkelt forklart. I mange tilfeller kan jo kosthold og ernæring bli meget tørt og innviklet å både høre om, lese om og snakket om, men gi podcasten “Foodies” et forsøk for å få inspirasjon, underholdning og kostholdsfakta fra både Emilie selv, og fra intervjuobjektene som er med. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Denne uken er det ernæringsfysiolog Tine Sundfør som blir intervjuet om kostholdsrådene og her får du virkelig vite så mye nyttig og viktig, uten at du på en måte “sovner på veien”. Det er jo mange som har kritisert nettopp kostholdsrådene fra myndighetene for å være “trauste” og “ikke-oppdaterte”, men Tine forklarer disse rådene på en så enkel og morsom måte at det garantert er en del lyttere som vil få seg noen aha-opplevelser. 

Kort oppsummert så er kostholdsrådene nemlig veldig ukompliserte og alt i alt så handler det om å spise balansert og variert uten at det trenger å være fancy eller trendy. 

Hvis du er usikker på hva de nasjonale kostholdsrådene faktisk anbefaler for å få et sunt og variert kosthold så kan du lese de her:

1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
4. Spis grove kornprodukter hver dag.
5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
11. Velg vann som tørstedrikk.
12. Vær i aktivitet 30 minutter hver dag.
    Og for å gjøre et enda enklere så kan vi forenkle kostrådene til følgende:
    Spis mer av dette:
    • Grønnsaker
    • Frukt
    • Bær
    • Fisk og fiskeprodukter

    
    Spis mindre av dette:

    • Rødt kjøtt og kjøttprodukter
    • Salt og matvarer med mye salt
    • Sukker, brus, saft og godteri

    
    Velg disse matvarene:

    • Grove kornprodukter i stedet for fine
    • Olje og myk margarin i stedet for smør
    • Magre meieriprodukter i stedet for fete
    • Vann i stedet for saft og brus

    
    (Kilde: Helsenorge.no)

    Summa summarum: Ingenting er farlig eller bør settes i båser som “ja-mat” og “nei-mat”. Det kommer an på mengden og hyppigheten av inntaket av det du spiser over tid for å kunne si noe om du spiser sunt eller ikke. Spis variert med hovedfokus på det du bør spise mer av (da vil du sannsynligvis automatisk spise mindre av det du bør begrense inntaket av). En god leveregel for mange er “spis litt av alt og alt med måte”, så vil du også på den måten skape en god balanse i kostholdet ditt.

    – Silje Bjørnstad –

Hei og hopp!

Jeg storkoser meg sånn når jeg kan kombinere journalistjobben med ernæringsutdannelsen og kokkelering på kjøkkenet – og nettopp det gjør jeg i artikkelen «5 middager med dessert til under 500 kcal» som nå er publisert på vektklubb.no.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her finner du både vegetarmiddager, middag med kylling, med fisk og biff – som alle også inkluderer en søt avslutning, og hele måltidet er på under 500 kcal.

Husk at jeg i dette formatet skriver til målgruppen til vektklubb.no. Jeg oppfordrer ikke til at man skal telle kalorier eller bruke kalorier som mål for om et måltid er «bra» eller «dårlig». Jeg heier på matglede og matvare-kvalitet. Samtidig er det ingen hemmelighet at utviklingen av overvekt og fedme er økende, noe som har negative konsekvenser både på blant annet individnivå, den generelle folkehelsen og samfunnsøkonomien.

For mange som har som mål om å gå ned i vekt, være vektstabil eller rett og slett bare vil vite mer om hvor mye energi ulik mat inneholder, kan dermed det å bli mer bevisst på kcal-innhold bidra til større forståelse og motivasjon for å ta smartere valg. Det er nå en gang slik at nøkkelen til en vellykket vektnedgang er å få kontroll over hva og hvor mye du spiser.

Så, med artikkelen jeg refererer til i dette innlegget vil jeg hovedsakelig få frem at med smarte ingredienser kan du spise deg god og mett med både middag og dessert uten at måltidet blir en uplanlagt kaloribombe. Dropp ja- og nei-mat, og fokuser på alt det digge du faktisk bør spise fremfor å fokusere på alt du «bør holde deg unna». Med riktige ingredienser kan du få solide porsjonsmengder som bidrar med mye næring og masse god smak uten at man overskrider «kalori-budsjettet».

– Silje Bjørnstad –

God tirsdag folkens! Da var årets påske over og man skal tilbake til den normale hverdagen, eller i hvert fall så normal som den kan få blitt i denne situasjonen vi befinner oss i nå. Uansett så anbefales det å holde på gode rutiner og vaner som gjør godt for både kropp og sinn, slik som regelmessig fysisk aktivitet og et variert, balansert kosthold. I den forbindelse har jeg og Susanne bestemt oss for å kjøre på med et skikkelig godt tilbud på boken vår “Slik former du kroppen – med styrketrening og kosthold” som vi ga ut i 2018.

Innholdet i boken er like aktuell nå som da og er ypperlig som lesestoff og inspirasjon, kanskje spesielt i disse tider hvor dagene kan bli litt lange for noen i tillegg til at man ønsker å “rydde opp litt” i kostholdet og generelt få litt ny input til en sunnere hverdag. Her finner du en rekke ulike oppskrifter til både frokost, lunsj, mellommåltider, middager og sunt & søtt, ulike treningsprogram, en svær øvelsesbank med bilder og øvelsesbeskrivelse, dagsmenyer, kostholdsråd, tips til basisvarer, trenings- og kostholdsmyter og MYE MER.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

KLIKK HER for å ta en titt og sjekke ut litt av innholdet i boken. 

Fullpris for boken ligger på 349,- til 379,- hos ulike bokhandlerne, men vi kan nå tilby boken inkludert frakt og sendt hjem til deg for KUN 219,-!!!

FOR BESTILLING SEND MEG EN MAIL MED EMNE “BOK” TIL:
[email protected]

Med denne boken ønsker vi å formidle at trening og et sunt kosthold skal være lystbetont, og noe som tilfører noe positivt i livet ditt, både fysisk og psykisk. Mange vet ikke alltid hva som skal til for å nå målet sitt, og det er lett å la seg påvirke av alle de «nye og revolusjonerende» metodene man blir eksponert for gjennom medier og markedskrefter. Det finnes utallige dietter og treningsprogrammer som påstås å være fasiten på hvordan du former og strammer opp kroppen. Som en følge av dette florerer det mange myter, og mange blir forvirret og frustrert. Med denne boken ønsker vi å vise at trening og kosthold ikke trenger å være så komplisert som det ofte kan framstå som. Du vil lære mer om grunnleggende styrketrening og hvordan man kan få igjen mer fra treningen du legger ned for å oppleve framgang, i kombinasjonen med å spise nok, næringsrik mat.

I tillegg er det viktig å være klar over at man må være tålmodig og gjøre ting konsekvent i en lengre periode for å få optimale resultater. Gode trenings- og matvaner vil også gi deg en bedre helse! Vi håper å kunne inspirere til at regelmessig styrketrening og et sunt, variert kosthold blir en naturlig del av din livsstil. I tillegg til å forme kroppen vil du oppleve mange andre fordeler ved å trene styrke og spise næringsrik mat; blant annet mer overskudd og energi i hverdagen, sterkere skjelett, bedre balanse og stabilitet, og du får lavere risiko for å utvikle livsstilssykdommer. For mange, kanskje særlig yngre jenter, er det fort gjort å bli påvirket og sammenligne seg selv med andre som deler sine bilder og prestasjoner. Det er viktig å huske at alle har ulike utgangspunkt, ulik treningsbakgrunn og ulike mål. Derfor er det jo mest hensiktsmessig å sammenligne deg selv med nettopp deg selv, og ikke «alle andre» – dette poengterer vi også i boken.

Kan vi friste med “tilslørte styrkepiker”?

– Silje Bjørnstad –

Hei!

Årets påske går mot slutten og de siste dagene har jeg bevisst unngått både sosiale medier, hjemmekontorjobb og korona-nyheter, og kost meg med å være 100 prosent tilstede med feriemodus, spill og gode måltider med et få antall andre personer (som anbefalt fra myndighetene). I tillegg har jeg, i likhet med mange andre, bedre tid på kjøkkenet nå enn det jeg vanligvis har og i dag har jeg lagd kanskje verdens enkleste rundstykker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Deigen er inspirert av Linda Stuhaug sin oppskrift som du finner her: Eltefrie spelt- og havrerundstykker, men jeg har forenklet ingredienslisten ved å droppe chiafrø og sesamfrø. Dette kan du jo fint tilsette selv hvis du ønsker. Du kan selvfølgelig også bruke andre frø som for eksempel solsikkefrø eller gresskarkjerner etc.

Disse rundstykkene er superenkle å lage både fordi det ikke er mange ingredienser i deigen og du slipper å bruke tid på å stå å elte. Det skal også sies at jeg ikke lot deigen stå å heve så lenge som den originale oppskriften sier, men min erfaring er at dette gikk helt fint – rundstykkene var absolutt både formbare og spisbare etter “bare” 4 timer heving. MEN det anbefales at deigen skal stå i 8-12 timer, ja opptil 20 timer ifølge Linda Stuhaug.

Her er min variant av eltefri rundstykkedeig som ga 11 stk rundstykker:
200 gram hvetemel (kan bruke siktet speltmel)
100 gram havregryn
200 gram havremel
1 ts sukker
1 ts salt
1 ts tørrgjær
5 dl vann fra springen (kaldt/lunket)

Ha alle de tørre ingrediensene i en bolle og bland dette samme før du tilsetter vann. Rør godt sammen og sett over lokk eller dekk til med plast. La deigen stå å heve i 8-12 timer (jeg lot den heve i fire timer, det gikk som nevnt bra det også. Jeg leste nemlig en oppskrift på eltefrie rundstykker fra denne bloggen hvor hevetiden var kun 2 timer og det var ganske like ingredienser i min deig).

Sett ovnen på 250 grader. Etter at deigen er ferdighevet så har du over litt hvetemel både både kjøkkenbenken og på deigen.

Form deigen lett til en jevn “klump” (husk at du ikke skal kna eller elte) som gjør at du enkelt kan skjære opp 10-12 like emner.

Plasser rundstykkene på et brett ikledd bakepapir.

Stek rundstykkene i 15 minutter og la de avkjøles noen minutter før servering. Disse ble supergode!

Visste du forresten at du enkelt kan sjekke grovhetsprosenten på bakst og brød du lager selv med denne grovhetskalkulatoren fra Opplysningskontoret for brød og korn? Her fyller du enkelt inn hva slags type mel du bruker i oppskriften og dermed får du enkelt vite grovheten på baksten. Disse rundstykkene i dette blogginnlegget har 60 prosent grovhet – noe som tilsvarer “grovt” på Brødskalaen.

– Silje Bjørnstad –