I går ettermiddag var jeg på feiring av 30-års-jubileum for DetNye ShapeUp, sammen med en rekke andre treningsglade og sporty mennesker.
Kari Traa var en av de som holdt foredrag og kort oppsummert så sier dette bildet det meste:
Og så fikk jeg med meg den nyeste utgaven av bladet som er en jubileumsutgave i utvidet versjon på hele 140 sider! 🙂
Mer om de sakene jeg har skrevet der i morgen! 🙂
Ellers i dag så startet jeg dagen med frokost og seminar i regi av Melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter) i Oslo sentrum. Temaet for seminaret var “Hvordan lykkes bedre som kostholdsveileder” og blant de som holdt foredrag var Erik Arnesen (Faglig helserådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL) som har en mastergrad i ernæring. Hans innlegg het “Ikke tråkk i salaten” og han hadde flere gode poeng og eksempler på hvordan man formidler kosthold og ernæring i dag, med både positive og negative sider.
Noen slides:
Noen sitater:
“Man spiser etter klokka, ikke etter appetitten”. (Tenk litt på den 😉 Vil tippe den treffer mange ganske “spot on”… )
“Ernæringsforskning er komplisert, men det å spise trenger ikke å være så komplisert”.
Vel, det har utvilsomt vært masse deilig påfyll av på faglig stoff og sosiale aktiviteter det siste døgnet for min del. I morgen og på fredag er jeg på plass på Side2 igjen, før jeg i helgen må forberede meg til 3-dagers jobbtur til Møre og Romsdal.
Forresten, vi fikk smake på en ny Skyr i dag: Eplekjekk med kanelmüsli. YUM! Jeg elsker jo virkelig alt som finnes med kombinasjonen “eple og kanel”, og denne skuffet heller ikke. (6% tilsatt sukker fordi som måtte lure på det)
En treningsøkt på formiddagen etter frokost er en helt perfekt måte å starte dagen på for min del. Så det gjør jeg så ofte jeg har muligheten – det er så digg å tusle ut med det endorfinruset i kroppen før man faktisk setter i gang jobbdagen, sosiale aktiviteter og andre ting, synes jeg da 🙂
I dag ble det blant annet knebøy 6x6x62,5kg + 5×5 dips + 2 mageøvelser (crunch i redcord og russian twist) + bicepsøvelse (faktisk… :p)
Så nå blir det litt kontorjobbing hjemmefra før jeg skal på jubileumsfest for bladet DetNye ShapeUp ved 16-tiden. De feirer nemlig 30 år (!) i år og kveldens program består av blant annet foredrag av Kari Traa og personlig trener Martin Norum. Så blir det goodiebags, fingermat og ikke minst så blir det veldig hyggelig å møte mange kjente igjen. 🙂
Jeg har forresten to saker i jubileumsutgaven, og jeg ser at begge “made the front page”! 😀
De sakene er “15 sunne mellommåltider rett fra butikken” og “Stappfullt treningssenter? Her er øvelsene som alltid funker”. Jeg kommer tilbake til disse da jeg selv har fått bladet 😉
God mandag, og det er en ny kjøttfri mandag for min del.
Dagens tips til vegetaroppskrift er stekt ris med grønnsaker.
Det går kjapt, er en genial måte å bruke opp restemat på, det smaker digg og retten bidrar til at du enkelt får i deg grønnsaker.
Du trenger:
Ferdigkokt ris, avkjølt (Jeg brukte risrester fra helgen så er usikker på hvor mye dette var, men beregn cirka 1,5 dl – 2 dl ferdigkokt ris per pers) Valgfrie grønnsaker/belgfrukter (Jeg brukte gulrot, paprika og erter) 1-2 ss olje til å steke i 2 egg
Varm oljen i en stekepanne og tilsett grønnsakene som du har skjært i små biter. La dette surre i oljen i cirka 1-2 minutter før du tilsetter den ferdigkokte risen og rør godt rundt.
Etter er par minutter skyver du ris- og grønnsaksblandingen utover mot siden slik at du lager et hull i midten av stekepannen. Knekk eggene i dette “hullet” og rør litt rundt til det får en litt eggerøreaktig konsistens og bland deretter eggene med risen og grønnsakene. Den stekte risen er ferdig når eggeblandingen har stivnet til ordentlig “eggerørekonsistens”. Smak til med salt og pepper.
Tips: Quorn (sopp-protein) og belgfrukter som bønner og kikerter er eksempler på vegetariske ingredienser som øker proteininnholdet i retten hvis du ønsker det. Ellers så smaker det også godt med litt ristede cashewnøtter eller pinjekjerner på toppen som også øker innholdet av sunne fettsyrer.
Enjoy! 🙂
Ellers så ble det en bitteliten økt på formiddagen i dag med blant annet smalbenk og chins, men nå MÅ jeg starte jobbdagen.
Som jeg har nevnt flere ganger tidligere så er jeg veldig opptatt av å fremme en type helsejournalistikk som bidrar til inspirasjon til matglede og veiledning, fremfor skremselspropaganda, matfrykt og villedning.
Selvfølgelig er vi alle ulike og har forskjellig forhold til mat og har ulike erfaringer og opplevelser på hvordan ulike type matvarer påvirker oss, både fysisk og psykisk, men noen myter og påstander kan det være greit å ta opp, der det rett og slett er evidensbasert vitenskap og fysiologi som forklarer hvorfor myten stemmer, eventuelt ikke stemmer.
1) “Å spise etter klokka 20,00 på kvelden gjør deg overvektig”
Nei, det er den totale energiinntaket i løpet av en dag over lengre tid som er avgjørende for om man legger på seg, er vektstabil eller gå ned i vekt, ikke når på døgnet man spiser.
2) “Proteinpulver gjør deg sterkere og gir deg muskler”
Det er kanskje mange som kobler proteinpulver (ofte laget av myse eller kasein som stammer fra melk i pulverisert form) til noe man MÅ få i seg hvis man trener styrke og ønsker å bygge muskelmasse og å bli sterkere. Men det er ikke noe magisk ved proteinpulver som gjør at dette ene og alene bidrar til større muskelvekst og økt styrke. Det er selvfølgelig flere ting som spiller inn for å nå disse målene, både treningen i seg selv, nok mat (og da snakker jeg ikke bare om å få dekket proteinbehovet, men også tilstrekkelig av både karbohydrat, fett, vitaminer og mineraler) og restitusjon er bare noen av de medvirkende faktorene for å bygge styrke og muskler. Når det gjelder å få dekket proteinbehovet så er heller ikke dette vanskelig å få til gjennom å spise “vanlig” mat, men for mange så kan proteinpulver likevel være et fint supplement da det for eksempel er enkelt å ha med seg i bagen eller om man sliter med dårlig appetitt.
3) “Frukt er usunt”
“Banan er usunt fordi det inneholder mye kalorier” – “Eple er ikke bra for deg fordi det inneholder så mye sukker“. Dette er bare noen av de påstandene jeg ofte får høre som kanskje ofte er ment som er spørsmål i form av “Hvor sunt er det egentlig med frukt?”, men som blir presentert som en kommentar på at “Dette mener jeg er sannheten fordi jeg har lest det i et forum eller hørt det av kompisen min”.
Hva med å sette ting i et mer helhetlig perspektiv?
Ja, frukt inneholder sukker i form av fruktsukker, men å sette det i samme bås som godteri som ofte inneholder en god del tilsatt sukker blir ikke helt rettferdig. Ja, karbohydratmolekyler (sukkermolekyler, altså karbohydrater er bygd opp av ulike type sukkermolekyler) blir alle brutt ned til “enkle karbohydrater/monosakkarider” i kroppen: (glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose. Men det er stor forskjell på å spise en frukt og få i seg fruktsukker, og å spise en sjokolade eller en kake med tilsatt sukker. En av grunnene er at du får så mye mer av de gode næringsstoffene ved å spise frukt og grønt, for eksempel fiber, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Selvfølgelig skal man spise alt med måte, men nei, å ha frukt med i kostholdet ditt er ikke usunt, tvert imot. Et høyt inntak av frukt, grønnsaker og bær er gunstig i forhold til å forebygge blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes type 2. Om du ønsker å begrense fruktoseinntaket er det nok ikke fruktinntaket det første du bør kutte ned på.
Og siden jeg nevnte bananen så kan jeg jo i samme slengen informere om følgende: 1 middels stor banan inneholder cirka 91,3 kcal (83 kcal per 100 gram). Til sammenligning så inneholder et middels stort eple cirka 66 kcal og en middels stor pære cirka 60 kcal. En melkesjokolade på 100 gram bidrar med 550 kcal. (stor plate på 200 gram = 1100 kcal). Ja, banan inneholder noe mer karbohydrater enn de fleste frukter, men nettopp derfor blir den gule frukten sett på som ypperlig treningsmat. Den tilfører rask energi samtidig som du får i deg viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Blant annet vitamin B6, fiber og kalium.
Eller så kan man jo få frem budskapet på en litt mer humoristisk setting slik som danskene gjør ved denne måten:
4) “Gluten gjør deg tjukk”
Gluten er et protein som finnes i kornkjernen i blant annet hvete, bygg, rug og spelt. Glutenprotein må til for at gjærbakst skal heve da det danner et nettverk av vegger som gjør at gass og vanndam sperres inne i deigen. Hvis man ikke tåler dette glutenproteinet så har man cøliaki. Dette er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Spiser en som har cøliaki gluten så blir tynntarmens slimhinne betent slik at tarmtottene blir “ødelagte” og evnen til å absorbere næringstoffer fra maten man spiser svekkes. Ifølge Norsk Cøliakiforening er det usikkert hvor mange som har cøliaki, men det er anslått av 1 av 100 kan ha sykdommen. Med et glutenfritt kosthold kan de aller fleste leve et like friskt og langt liv som andre. De siste årene virker det derimot som det nesten har blitt en trend å spise glutenfritt, uavhengig om man faktisk har fått påvist cøliaki eller ikke. Det å spise glutenfritt for den generelle nordmann har av en eller annen grunn for mange blitt koblet både til for eksempel slanking og å få mer energi. For de som har fått påvist sykdommen cøliaki så skal man dermed selvfølgelig unngå gluten fordi dette blant annet kan gi ubehagelig symptomer som for eksempel magesmerter, diaré, slapphet og vekttap. Og siden tarmens slimhinne blir betent og at man ikke klarer å ta opp næringen i maten man spiser like godt, så er det større risiko for mangelsykdommer. Men gluten i seg selv vil ikke få deg til å rase opp i vekt. At mange opplever å gå ned i vekt på en glutenfri diett uten å ha cøliaki kan for eksempel være at man kutter ut en del typiske glutenprodukter som for eksempel kaker, brød og pasta. Og dette er produkter som ofte inneholder en god del raske karbohydrater og fint hvetemel som bidrar med “tom energi” og som fører til en mer ujevn blodsukkerstigning, som igjen kan føre til dårligere metthetsfølelse og dermed hyppigere og større matinntak. Mange bytter ut kanskje de typiske “raske karbohydrat”-produktene med mer proteinrike produkter og sunt fett, som kan bidra til å gi et mer stabilt blodsukker, og bedre og lengre metthetsfølelse. Det er ikke sånn at hvis man bare fjerner gluten så fjerner man flere hundrevis av kilokalorier…
Noen holder seg unna glutenmat fordi det er “trendy”. Andre mener de får magesmerter eller annet ubehag av å spise det, men det er ikke dermed sagt at du har cøliaki. For å få påvist cøliaki så må man til lege og ta en biopsi (vevsprøve) fra tynntarmens slimhinne der man kan se de typiske forandringene for sykdommen. Men mange mener de opplever mageproblemer, hodepine og andre plager når de spiser mat som inneholder gluten uten å ha fått påvist cøliaki og dette kan for eksempel skyldes ikke-cøliakisk glutensensitivitet (NCGS), “irritabel tarmsyndrom”, hveteallergi. pskykiske faktorer etc, men det trengs mer forskning på disse områdene for å si noe mer konkret om årsakssammenhenger.
For å lese mer om blant annet NCGS og hveteallergi, klikk her:
5) “Jeg kan spise så mye jeg vil av mørk sjokolade, fordi det er sunt”
Joda, mørk sjokolade er sunnere enn tradisjonell melkesjokolade fordi den har et høyere innhold av kakao og dermed et høyere innhold av antioksidanter. Generelt sier man at jo mørkere sjokoladen er, desto mer kakao og antioksidanter inneholder den og flere medisinske studier hevder at mørk sjokolade kan være godt for hjertet og ha en positiv effekt på blodårene. Men for å opprettholde et sunt og variert kosthold så er det viktig med balanse og «alt med måte» er en fin huskeregel.
Og jeg har nevnt det før og gjentar det igjen: Det er ikke ett sunt produkt (eller usunt produkt for den saks skyld) som gjør deg sunn (usunn). Og mørk sjokolade inneholder faktisk litt flere kilokalorier enn tradisjonell melkesjokolade, cirka 605 kcal per 100 gram versus 550 kcal per 100 gram. Og de fleste sjokoladetypene inneholder også en god del fett og sukker. Så det kan fort bli en del uforutsette ekstrakalorier hvis man stadig bøtter nedpå mørk sjokolade fordi man har sett og hørt at det er sunt.
Igjen vil jeg bare påpeke følgende: Om en mat- eller drikkevare er sunn eller ikke må settes i en helhetlig kontekst der man ser på sitt totale matinntak og kosthold om man skal si noe om hvor næringsrikt og sunt man spiser.
I dag har jeg tatt meg helt jobbfri (bortsett fra å svare på noen mail og sånn), siden jeg har helgevakt på Side2. Så dagen begynte med 8x4x65kg knebøy, 3x5x50kg markløft på kloss) og noen mageøvelser.
Personlig var jeg mest fan av den nye 14-gresk-yoghurten med mangosmak, og yoghurten Go`morgen Zero. Ellers så var det ikke mye av det andre som jeg tror jeg kommer til å kjøpe igjen… Men hver sin smak! 😉
I dag skriver VG.no om privatbarnehagen Eventyrstua i Oslo der barna får servert “luksusmat” som for eksempel russisk kongekrabbe, kalveentrecôte og froskelår.
Barnehagen har en egen kokk som setter sammen rettene og ukesmenyer. Foreldrene betaler et kosttillegg på 750 kroner i måneden til barnehagen, i tillegg til den vanlige satser på 2405 kroner. Ifølge VG sier daglig leder for barnehagen følgende:
– Vi er opptatt av variert, sunn og næringsrik mat. Jeg skulle ønske at Norge kunne få øynene opp hvor viktig mat og kosthold er i barns oppvekt. Det er veldig fokus på dette, men lite blir gjort. Mat er så viktig, og barnehagen legger grunnlaget for barnas fremtidige helse.
Så er det kanskje et spørsmål som mange stiller seg: “Er det nødvendig med slike gourmetmenyer i barnehagen?”
Fra et ernæringsmessig perspektiv så er svaret: NEI, det er ikke nødvendig med dyr luksusmat i barnehagen.
Hovedfokuset bør være å servere mat som bidrar til et sunt og variert kosthold, noe man enkelt kan få til uten kostbare delikatesser fra havet eller svindyre stykker av kobebiff.
Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Dette gjelder enten den er medbrakt eller servert. Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmene.
Helsemyndighetenes retningslinjer bør ligge til grunn for arbeidet med mat og måltider i barnehagen. Ved å følge retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, vil barn i barnehage få et mat- og måltidstilbud som fremmer helse, trivsel, utvikling og læring.
Mat og drikke (noen utvalgte punkter):
– Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser – Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. – Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk – Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene – Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås – De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2006-03-01-266)
Kapittel 3.2 Kropp, bevegelse og helse – Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna … – får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold
For å arbeide i retning av disse målene må personalet …
– Organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile.
Når det er sagt så synes jeg man skal se på det positive som denne privatbarnehagen har fått til, nemlig at de har tatt barnas ernæring og utvikling på alvor ved å tilby de variert mat og ikke minst gi de muligheten til å bli kjent med nye matvarer,de skryter jo ikke av at de serverer “gourmetmat”. (Blant annet blir det presisert at barna i denne barnehagen får servert fisk to-tre ganger i uka.)
Det er dette andre barnehager bør bli inspirert av, ikke henge seg opp i hva som defineres som luksusmat eller ikke. Det er virkelig ikke nødvendig å bruke dyre råvarer eller egen kokk for å bidra til at barna spiser sunt og variert.
Og hvorfor er dette så viktig?
Et sunt og variert kosthold bidrar til blant annet: – En normal vekst og utvikling – Unngår mangelsykdommer – Godt humør – Læring og konsentrasjon – Fysisk aktivitet – Vektbalanse – Kostholdet påvirker risiko for sykdommer senere i livet (for eksempel benskjørhet, overvekt, hjerte- og karsykdom).
Bursdagsfeiringer
Det er ingen hemmelighet at det er store forskjeller på hvordan mattilbudet er og hva slags mat som serveres i de ulike barnehagene rundt omkring i landet. Men felles for alle er å få de nevnte retningslinjene som et grunnlag og deretter må hver enkelt barnehage sammen med foreldrene finne ut hva slags mat som skal serveres for å oppnå disse punktene og som selvfølgelig også tar hensyn til hva man har “råd til”.
For det handler ikke om å servere “den dyreste luksusmaten” eller ha den “mest ekslusive menyen”. Det handler om å finne sunnere alternativer som bidrar til å øke innholdet av de gode næringsstoffene i maten som blir servert. Og ikke minst så handler det om å lære de små sunne matvaner, og det å gjøre måltidssituasjon og det å sette seg ned å spise til en positiv opplevelse.
Ta for eksempel det med bursdagsfeiringer – med mange barn i en og samme barnehage kan det fort bli mange feiringer i løpet av en måned. Noen barnehager har for eksempel bursdagsfeiringer med iskrem og kaker hver gang noen i barnehagen har bursdag, noe som fort kan bidra til et unødvendig høyt sukkerinntak og mindre næringsrik mat for de små. Vil det da være et bedre forslag å “samle opp” alle bursdagsbarna til en feiring i slutten av hver måned? Eller tilby sukkerfrie bursdagsfeiringer med sunnere snacks?
Jeg personlig tror mye handler om holdninger, vaner og kunnskap. Og man er så klart avhengig av ha noen voksne i barnehagen som faktisk tar tak i situasjonen og gjør noe med det. Det nytter jo ikke med alle mulige fristende, sunne matretter og masse informasjon om ingen får til kunnskapen og matlagingen i praksis. Og jeg har selvfølgelig også forståelse for at det i mange barnehager er de som jobber der som er de må lage maten. Men det er ikke noe hokuspokus å lage enkle, smakfulle og næringsrike retter, og det er ikke dyrt å legge til rette for et sunt og variert kosthold med “vanlige norske matvarer”. Litt mer frukt, bær og nøtter fremfor kaker og is, litt grovere brødmat, litt mer fullkornspasta, litt flere grønnsaker i pølsegratengen, litt flere hjemmelagde supper og så videre. Og la gjerne barna delta i matlagingen og serveringen. I tillegg til å bli kjent med mat og det å jobbe med mat så utvikler man sosial kompetanse og i tillegg kan barna påvirke hverandre til å prøve nye smaker. Så blir kanskje maten litt morsommere og litt mer spennende hvis det samtidig får et mer “barnslig preg”:
Ja, jeg skjønner også at det er enklere å få til dette når man har en egen ernæringsfysiolog, kokk eller lignende i barnehagen, men det betyr ikke at det ikke er mulig å bidra. Sjekk derfor ut disse nettsidene for å få mer informasjon og INSPIRASJON til hvordan du kan være med på å gjøre din barnehage et sunnere sted for barna uten at det skal koste skjorta eller være avhengige av gåselever og sjøkrepshaler:
Melk.no (Gir blant annet tips til hvordan man lager sunnere feiringer.
Fiskesprell (Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å øke sjømatkonsumet blant barn og unge.)
1) På fagseminar om byggkorn og helse 2) “Treningsselfie” – jeg ender alltid opp med latterkrampe når det går opp for meg at man faktisk står inne på et toalett for å ta et speilbilde av seg selv etter en treningsøkt 3) Frontbøy! 😀 4) Kjøttfri mandag med hjemmelaget linseburger og diverse
5) Kjøttfri mandag 2: Hjemmelaget grønnsakssuppe 6) Som journalist og ernæringsnerd så får man tilsendt en del vareprøver og noen ting er mer aktuelle enn andre. Colgate sendte en liten tannpuss-pakke med Spiderman-tannbørste, barnetannkrem og timeglass! 😀 😀 😀 7) Hjemmelaget sjokolademousse <3 8) Markløfttrening – favoritten!
9) Nye kokos-barer fra Nutrilett, utrolige digge! 10) Fargerik middagssalat 11) Mer frontbøy… 12) …og enda mer frontbøy 😉
Tema for foredragene var blant annet “Prestasjonsernæring i lagspillidretter – hvilke kostfaktorer påvirker prestasjon?”, “Ernæring for styrke- og kraftidretter” og”Prestasjonsernæring for utholdenhet”.
Og så var håndballspiller Linn Kristin Riegelhuth-Koren på seminaret for å snakke om “Prestasjonsernæring fra en utøvers synspunkt”. Hun har faktisk også studert ernæring på samme skole som jeg har gjort, så hun har god peiling på kosthold fra flere hold.
Noe av det jeg likte best ved alle foredragene er at kosthold er noe som må tilpasses hver enkelt basert på flere faktorer. For eksempel kjønn, treningsprogram, vekt, væskebehov, og selvfølgelig hva slags idrett man driver med og hva som er målet. På dette seminaret var det i hovedsakelig snakk om ernæring i forhold til idrettsprestasjoner på høyt nivå (som å være med i OL, VM osv), men det er klart man kan trekke mange paralleller mellom en toppidrettsutøver og en “vanlig hobbytrener” når det gjelder ernæring!
Linn Kristin Riegelhuth-Koren påpekte blant annet:
– Spis variert og i riktige mengder. Ta et kakestykke på bursdag hvis du har lyst til det, men ikke hver dag. Man må ta noen valg og alt med måte. Jeg hadde aldri orka å prestere slik som jeg gjør på banen hvis jeg bare hadde spist dårlig mat. Man må tørre å spise nok mat for å få utvikling og utbytte av treningen. Det hjelper ikke å bare trene, trene og trene. Man trenger et allsidig kosthold for å lykkes med både trening og ellers i hverdagen.
Linn Kristin Riegelhuth-Koren
Jeg tenkte å skrive mer om Linn Kristin sitt kosthold og kostholdstips i en artikkel på jobb for Side2 i morgen 🙂
Der vil jeg også få frem mer av det klinisk ernæringsfysiolog Heidi Holmlund snakket om i forhold til karbohydrater.
Hun sa blant annet:
– Man skal fremsnakke mat, ikke baksnakke mat. Det handler også om matglede.
Men mer om idrettsernæring, matglede, karbohydrater og protein på Side2 i morgen!
Jeg står på farten til å reise til fagseminar om idrettsernæring, men tenkte å slå et slag for næringsrik og digg hverdagspizza nå på formiddagen hvis du trenger et middagstips i dag. For hjemmelaget pizza kan enkelt lages til å bli en smakfull og sunnere pizzavarient ved å bruke grovere pizzapunn, masse grønnsaker, hjemmelaget tomatsaus, magre kjøttprodukter og en lettere ostevariant hvis du ønsker det.
Grovere pizzabunn: 250 – 275 gram mel av grovere type (for eksempel fullkornsmel eller 50/50 med hvetemel + grovt mel) 100 gram havremel (Knus havregryn i en blender, eller kjøp ferdig havremel i butikk) 4-5 ss olje 1/2 pakke tørrgjær 1/2 ts salt 2,5 – 3 dl lunket vann
Ha gjæren i en bolle og tilsett litt av vann. Ha deretter oppi salt, olje og resten av vannet. Hell i melblandingen litt etter litt slik at du får en smidig deig. Se an deigen om du trenger mer væske eller mel. Hev deigen på et lunt sted i cirka 40 minutter. Kjevle ut deigen og ha den på et bakepapir og forstek denne i 3-4 minutter i stekeovnen på cirka 200 grader. Deretter har du på fyll og steker pizzaen videre på 225 grader i cirka 12-13 minutter (Til osten har smeltet). Server med salat/grønnsaker.
3 gode grunner for å velge grovere pizzabunn:
1) Du får i deg mer av de gode næringsstoffene (Desto grovere meltype man bruker, jo mer vitaminer, mineraler og mer fiber inneholder den) 2) Det bidrar til en bedre og mer langvarig metthetsfølelse 3) Det smaker MER og det smaker BEDRE. 😉
Fyll: Karbonadedeig, rødløk, mais, paprika, ost. Tomatsaus: 1 boks hermetiserte tomater med basilikum og urter + 2 fedd hvitløk + 2 ss tomatpure
Ikke glem de ekstra grønnsakene eller salaten ved siden av 😉
En kort forklaring om mel og “grovheten” på melet:
Når det gjelder de tradisjonelle bakemelene som er laget av korn finnes det tre hovedkategorier: siktet, sammalt og helkorn. Dette sier noe om hvor fint eller grovt kornet har blitt malt og har derfor betydning for næringsinnholdet for meltypen.
Når hele kornet brukes sier man at utmalingsgraden er 100 prosent (Dette er altså positivt). Ønsker man et finere mel så tar man bort deler av kornet og får en lavere utmalingsgrad. Innholdet av næringsstoffer reduseres med synkende utmalingsgrad. Dette betyr at mel med lavere utmalingsgrad har lavere innhold av vitaminer, mineraler og fiber. For eksempel så har sammalt mel av hvete og rug tilnærmet 100 prosent utmaling, mens siktet hvetemel har en utmalingsgrad på 78 prosent.
Etter 3 uker med Smolov Jr på frontbøy (egentlig er programmet ment for knebøy) så måtte jeg teste 1 RM (1 repetisjon maks) i dag.
Før jeg startet med programmet hadde jeg ikke trent frontbøy på det jeg kan huske så jeg visste ikke helt hvor mye kilo jeg skulle sette opp som 1 repetisjon maks, men rett før programstart tok jeg 1 middels grei repetisjon på 60 kg og i dag tok jeg 72,5 kg @55kg. Så er fornøyd med det! Jeg hadde 70 kg som mål, så derfor prøvde jeg det først.
70 kg:
72,5 kg
Det kjentes ut som jeg kunne ha økt til 75 kg også, men siden ryggen ikke holder seg like stabilt på 72,5kg-løftet som på 70-kg så ville jeg ikke pushe det lenger for frykt for sviktende teknikk. Tross alt, jeg trener for å forebygge skade, ikke for å bli skadet.
Og jeg “konkurrerer mot meg” selv så ny pers er alltid en digg følelse så i kveld får det bli happyface-selfie:
I morgen skal jeg på fagseminar om idrettsernæring her i Oslo. Det gleder jeg meg masse til, det er alltid deilig med faglig påfyll og inspirasjon! 😀
